Åpningstoget ankommer Kristiansand stasjon (Foto: ukjent; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
 |
Dette er en offset multi, dvs. en cache der det ikke finnes en fysisk beholder ved nullpunkt, grunnet cachetettheten i området. Selve cachebeholderen er gjemt i nærheten, men slik at den ikke kommer i konflikt med nærliggende cacher. For å finne den, må du gå til oppgitte koordinater og innhente opplysninger slik som spesifisert nederst i cachebeskrivelsen. |
Denne cachen er en del av en serie til minne om 75-årsjubileet for Sørlandsbanens åpning til Kristiansand. Den 21. juni 1938 kunne det første toget fra Oslo Vestbanestasjon trille inn på Kristiansand stasjon, til stor jubel og festivitas. I løpet av de tre årene siden Sørlandsbanen var ferdigstilt fram til Nelaug stasjon, med forbindelse videre til Arendal, var det bygget ny bane til Grovane, nord for Vennesla, hvor den eksisterende smalsporede Setesdalsbanen så var blitt oppgradert til normalspor fram til Kristiansand.
Cacheserien, som består av ti cacher, tar da naturligvis for seg den strekningen som åpnet nettopp 21. juni 1938: Nelaug-Kristiansand. Det er dog gjort et valg at serien starter på Helldalsmo stasjon, som er den første stasjonen etter Nelaug. Det ligger ni tradisjonelle cacher (hvorav tre klassifiseres som offset-multi grunnet cachetetthet) med et kodesiffer i hver loggbok. Disse er viktig å notere ned, for de benyttes så i utrregningen av koordinatene for den siste cachen, som tar for seg Kristiansand stasjon.
Serien, som ganske enkelt er gitt navnet Sørlandsbanen, består av følgende ti cacher:
Hver cache tar for seg relevante historiske stykker om byggingen av Sørlandsbanen, trasévalg, holdeplasser, stasjonsbygninger, tekniske data, jernbanedriften, og kanskje noen tanker om framtiden.
Fidjetun stasjon, 1963. Verken plattformer eller stasjonbygning eksisterer i dag. (Foto: ukjent; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
Fidjetun - passasjertrafikk 1938-1989. Stasjonen ligger 313,69 km fra Oslo, høyde 164 moh.
Fidjetun stasjon ligger litt bortgjemt, og kan i stor grad sammenliknes med Helldalsmo stasjon. Den ligger ganske nøyaktig midt mellom Nelaug og Grovane, har fjernstyrt signalanlegg og kryssingspor, mens stasjonsbygningen for lengst er revet. Det ligger et par hus relativt nær sporet, hvorav ett har et skilt det står FIDJETUN på, som man feilaktig kan tro er den gamle stasjonen. Alle stasjonsbygningene mellom Nelaug og Grovane (nevnte stasjoner ekskludert) ble bygget i samme stil, og så ut slik som den på f.eks. Herefoss. Cachen på Vennesla stasjon går nærmere inn på stasjonsarkitektur. Når man står så langt ute i periferien som man gjør her, kan man heller filosofere over hvorfor i alle dager jernbanen går her inne, og ikke nede ved kysten, hvor de fleste bor?
Hensettingssporet (med sporsperre) fra det forrige bildet eksisterer fortsatt i dag, men ellers er situasjonen den samme som for Helldalsmo stasjon: kun teknisk bygg for signal- og teleanlegg.
Den bakenforliggende filosofien når det gjaldt trasévalg for Sørlandsbanen, var at innlandet skulle knyttes opp mot byene, og kystbyene skulle knyttes til hovedbanen gjennom sidelinjer. Den skulle dessuten ha en militær mobiliseringsfunksjon, og måtte dermed ligge utenfor rekkevidde for skipskanoner. En kystnær trasé ble selvfølgelig utredet, slik at banen ville gå der folk flest bodde, men det var den førstnevnte filosofi som til slutt vant fram, anført av bygdepolitikeren Jens Kleppsland fra Vegusdal, som seinere ble formann i jernbanekomiteen. Hvor vellykket dette var i dag, kan man i dag diskutere. Det er vel ingen overdrivelse å si at alle aspekter ved filosofien viste seg å slå veldig feil i løpet av de neste tiårene. La oss ta den militære først. Andre verdenskrig kom kort tid etter åpningen, hvor Norge uansett ikke var forberedt. Men la oss spole til den 7. juni 1942, og vende blikket mot den andre siden av jordkloden. Den amerikanske marinen erklærte seier over Japan etter slaget ved Midway. Til tross for å være et sjøslag, ble slaget vunnet nærmest utelukkende fra luften, med hangarskipbårne fly. De konvensjonelle kanonskipenes tid var omme, og demonstrerte tydelig at det var luftrommets hersker som heretter dikterte krigens premisser.
Og så til spørsmålet om bygdene oppnådde den ønskede utviklingen som følge av jernbanen? I etterkrigsårene ble veinettet kraftig utbygd, og rutebusser begynte å gi toget alvorlig konkurranse. På stadig flere strekninger var bussen å foretrekke, og med privatbilismen kom nådestøtet. Et stort antall stoppesteder ble lagt ned i 1989, blant disse Fidjetun, bare 51 år etter åpningen. Og sidebanene som skulle knytte byene til innlandsbanen? De fleste var allerede bygget billig og for lave hastigheter, slik at toget tapte videre terreng til veitransporten etterhvert som veinettet langs kysten ble bedre. I dag er det kun Arendalsbanen som har klart å holde hodet over vannet, og det bare såvidt. Toget er knapt nok det raskeste framkomstmiddelet på noen strekning, men banen går nå engang der den går, og i lys av de siste årenes fokus på bekvemmelighet, lave priser, opprustning og miljøvennlighet har toget fått ny vind i seilene og er stadig en veldig populær måte å reise på.
Motorvognsett type 73 med retning mot Kristiansand. Bilde er tatt nær cachens plassering.
Oppgave:
Denne cachen er en offset-multi, da det allerede ligger en cache nær Fidjetun stasjon, som en del av Birkenes Rundt-serien til Netland.
For å finne koordinatene til Sørlandsbane-cachen, må du dra til de oppgitte koordinater, hvor du vil se et hus som har tilsynelatende har "arvet" stasjonsskiltet. Se på fasaden mot jernbanen og tell antall små glassruter i vinduene i hovedetasjen (stå gjerne på litt avstand, for privatlivets skyld), og la dette tallet være X.
A = 16×X - 10
B = 2×A - X - 5
Cachen ligger på:
N 58° 31.A
E 008° 13.B
Cachen er en matchbox, som er hengt i et tre. Den er gjemt langt unna stasjonsområdet, som følge av cachetettheten her. Det er likevel verdt å merke seg at i forbindelse med cacher som er gjemt relativt nært jernbanespor, skal Jernbaneverkets retningslinjer for cacheplassering følges. Disse er som følger:
Geocacher og personer som er på geocaching skal aldri under noen omstendighet befinne seg nærmere jernbanesporet enn 5 meter.
Geocacher skal ikke plasseres:
- Innenfor inngjerdede områder
- På plattform
- På master, bommer, gjerder, lysfyr, signaler, stolper, skilt, benker, tavler, monitorer, anvisere, eller lignende installasjoner
- På eller rett under broer, på overganger, i underganger eller i tuneller hvor plassering kan mistolkes med plassering på spor. Slik plassering skaper stor risiko for mistolkning av GPS koordinater.
Geocacher må ikke plasseres slik at man må krysse jernbanelinjen for å finne den. I tilfeller hvor det oppstår tvil om det er behov for å krysse jernbanelinjen bør det indikeres parkeringskoordinater, slik at kryssing ikke forekommer. Der det er mulig, anbefaler Jernbaneverket at cacher plasseres 50 meter unna infrastrukturen.
Cachen inneholder ikke FTFC, men dette tildeles i etterkant om et slikt ønskes.
Kilder:
Jubileumsalbum for Sørlandsbanen 1938-1988 - NSB Jubileumskomité / Vennesla Historielag (1988)
Mellom Lunde og Sira - Olaf Ingebretsen (2000)
Banedata 2004 - Thor Bjerke og Finn Holom (2004)
http://kulturnett.sfj.no/delving/search/item/kulturit/2B3251A3FFA7C58D9CAF5B92FA3D096E26F8F8D4
http://sfj.kulturnett.no/delving/search/item/kulturit/EEA0B3EA2C31D703BE51969DB8AAC9D672DE718E
English:
Cache description not yet available in English; translation will be done at a later stage.