Åpningstoget ankommer Kristiansand stasjon (Foto: ukjent; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
Denne cachen er en del av en serie til minne om 75-årsjubileet for Sørlandsbanens åpning til Kristiansand. Den 21. juni 1938 kunne det første toget fra Oslo Vestbanestasjon trille inn på Kristiansand stasjon, til stor jubel og festivitas. I løpet av de tre årene siden Sørlandsbanen var ferdigstilt fram til Nelaug stasjon, med forbindelse videre til Arendal, var det bygget ny bane til Grovane, nord for Vennesla, hvor den eksisterende smalsporede Setesdalsbanen så var blitt oppgradert til normalspor fram til Kristiansand.
Cacheserien, som består av ti cacher, tar da naturligvis for seg den strekningen som åpnet nettopp 21. juni 1938: Nelaug-Kristiansand. Det er dog gjort et valg at serien starter på Helldalsmo stasjon, som er den første stasjonen etter Nelaug. Det ligger ni tradisjonelle cacher (hvorav tre klassifiseres som offset-multi grunnet cachetetthet) med et kodesiffer i hver loggbok. Disse er viktig å notere ned, for de benyttes så i utrregningen av koordinatene for den siste cachen, som tar for seg Kristiansand stasjon.
Serien, som ganske enkelt er gitt navnet Sørlandsbanen, består av følgende ti cacher:
Hver cache tar for seg relevante historiske stykker om byggingen av Sørlandsbanen, trasévalg, holdeplasser, stasjonsbygninger, tekniske data, jernbanedriften, og kanskje noen tanker om framtiden.
Helldalsmo stasjon, 1962. Denne ble revet i 1986. (Foto: ukjent; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
Helldalsmo - passasjertrafikk 1938-1989. Stasjonen ligger 289,25 km fra Oslo, høyde 216 moh.
Vår tur langs Sørlandsbanen starter her på Helldalsmo, som er første stasjon etter Nelaug. For den vanlige togreisende er dette neppe en særlig kjent plass, da den, siden åpningen i 1938, ikke har inngått i ruteplanen siden 1989. I dag er det igrunn lite som vitner om at det har vært aktivitet her heller, da stasjonsbygningen og plattformene er revet. Like fullt betegnes Helldalsmo fremdeles som en stasjon. Hvorfor det?
I jernbaneteknisk sammenheng benyttes nemlig ikke begrepet stasjon på samme måte som i dagligtalen. På Helldalsmo er det fortsatt to spor, hvor det er mulig for to tog å krysse hverandre. For at dette skal skje på en sikker måte, er det anlagt et signalanlegg som overvåker togbevegelsene, slik at det kun gis grønt lys om det er fri linje. Det er her definisjonen av en stasjon kommer inn: det er nemlig en plass langs linjen hvor det kontrolleres at tog kan kjøre trygt videre. Kort sagt, en plass med signalanlegg. For Helldalsmo sitt vedkommende, ble dette utbygd på tidlig 1970-tall sammen med fjernstyringen, og stasjonen har vært ubetjent siden. Signalene blir dermed stilt fra togledersentralen.
Denne cacheserien vil likevel ligge nærmest opp mot den folkelige definisjonen av stasjon: steder det går, eller en gang gikk an å ta toget fra eller til. Det er altså ikke alle stasjonene (i denne folkelige betydningen) som har signalanlegg. Derimot sammenfaller som regel de signaltekniske stasjonene med plasser som har vært betjente stasjoner for passasjertrafikk. Jernbaneteknisk er det mest vanlig å bruke holdeplass om steder toget stopper etter rute, som ikke har signalanlegg. Dette har ført til en viss forvirring i Sandnes, hvor dagens Sandnes stasjon (Sandnes sentrum) egentlig er en holdeplass, mens Sandnes holdeplass (omdøpt Skeiane i 2017) er den egentlige stasjonen!
Helldalsmo i dag: kun et fjernstyrt teknisk bygg for signal- og teleanlegg.
For den ekstra interesserte, tar vi gjerne litt mer teori rundt hvordan stasjonenes signalanlegg egentlig virker. Hva er grunnlaget for at togene trygt kan møte hverandre på stasjonene og ikke risikerer å få et ublidt møte med hverandre ute på linja? Hvordan vet signalanlegget at linja virkelig er fri?
Den aller viktigste bestanddelen i et signalanlegg er togdeteksjonen. Denne har tradisjonelt vært utformet som sporfelt - en elektrisk krets gjennom selve skinnegangen. Sporsegmenter på flere hundre meter som er elektrisk atskilt (isolert) fra hverandre; i den ene enden en spenningstilførsel og i den andre enden et relé som kontrollerer at strømmen har kommet uforstyrret fram. Så lenge releet har spenning, er linja fri. Et tog som kjører inn på et sporfelt, vil kortslutte spenningstilførselen til releet, og dermed via kontakter (tenk på det som en slags "lysbrytere") indikere dette videre til selve signalanlegget. Og det er en vesentlig del av signalanleggets logikk som er basert på tilstanden til disse sporfeltene - om disse "bryterne" er av- eller påslått - altså om sporfeltet er fritt eller belagt av tog. En viktig sikkerhetsfunksjon i at sporfeltene trenger spenning for å melde fritt, er at all bortfall av spenning som følge av tilfeldige feil, vil indikeres som om det var tog på linja. Så signalanlegget vil ved disse såkalte signalfeilene heller bli lurt til å stille rødt lys en gang for mye, enn grønt en gang for mye!
Det finnes mer moderne og robuste former for togdeteksjon, som er mindre sårbar for tilfeldige feil, som for eksempel systemer som teller akslinger inn og ut mellom stasjonene. Nye anlegg er bygget med denne formen for togdeteksjon.
Prinsippet for signalanlegget på en tospors stasjon som Helldalsmo, med kryssing av to tog. Første tog kjører inn til siden og stopper foran utkjørsignal. Etter en tid får det andre toget grønt lys for å kjøre inn på det ledige sporet på stasjonen. Merk hvordan sporfeltinndelingen gir togene sikkerhetssoner - for eksempel kan du ikke ha tog stående i sporfelt "A" eller "B" når det andre toget skal kjøre inn; "A" fordi det inngår i veien toget skal kjøre, og "B" som en sikkerhet i tilfelle toget ikke skulle klare å stoppe ved signalet sitt inne på stasjonen.
PS: Skissen er grovt forenklet med hensyn på all signalutrustning på en stasjon.
Selve logikken i signalanlegget, sikringsanlegget, er på de gamle anleggene realisert som analoge kretser styrt med releer (omtrent som en gammel telefonsentral), eller som software på PLS eller programvarekort i mer moderne anlegg. Selv om teknologien er forskjellig, er prinsippene de samme: Er linja ledig fram til neste signal? Ligger sporvekslene i riktig stilling? Er det klarert for andre tog på en slik måte at det kan oppstå farer om et nytt tog kjører videre? Sikkerheten er rigid i slike systemer; for eksempel vil en stasjon normalt bare tillate ett tog å kjøre inn av gangen. Det vil si at en må sikre seg at det første toget som har kjørt inn, virkelig har stoppet på sporet sitt før et møtende (eller etterfølgende) tog kan få lov til å kjøre inn i det andre sporet.
Cachen er en magnetisk matchbox. Den er gjemt i omkring 50 meters avstand til spor, og det er mulig å kjøre helt fram til den. Parkér gjerne på grusplassen 20 meter før cachen.
I forbindelse med cacher som er gjemt relativt nært jernbanespor, skal Bane NORs retningslinjer for cacheplassering følges. Disse er som følger:
Geocacher og personer som er på geocaching skal aldri under noen omstendighet befinne seg nærmere jernbanesporet enn 5 meter.
Geocacher skal ikke plasseres:
- Innenfor inngjerdede områder
- På plattform
- På master, bommer, gjerder, lysfyr, signaler, stolper, skilt, benker, tavler, monitorer, anvisere, eller lignende installasjoner
- På eller rett under broer, på overganger, i underganger eller i tuneller hvor plassering kan mistolkes med plassering på spor. Slik plassering skaper stor risiko for mistolkning av GPS koordinater.
Geocacher må ikke plasseres slik at man må krysse jernbanelinjen for å finne den. I tilfeller hvor det oppstår tvil om det er behov for å krysse jernbanelinjen bør det indikeres parkeringskoordinater, slik at kryssing ikke forekommer. Der det er mulig, anbefaler Jernbaneverket at cacher plasseres 50 meter unna infrastrukturen.
Kilder:
Jubileumsalbum for Sørlandsbanen 1938-1988 - NSB Jubileumskomité / Vennesla Historielag (1988)
Mellom Lunde og Sira - Olaf Ingebretsen (2000)
Banedata 2004 - Thor Bjerke og Finn Holom (2004)
http://kulturnett.sfj.no/delving/search/item/kulturit/2B3251A3FFA7C58D9CAF5B92FA3D096E26F8F8D4
http://kulturnett.sfj.no/delving/search/item/kulturit/9E995FFA2F3730680928F2D3ACE8A65483195280
https://www.norsketog.no/tog/type73a
English:
This cache is hidden near Helldalsmo Station. As with all stations in this cache series, it is located near the Sørlandet Line (Sørlandsbanen) between Oslo and Stavanger. The cache series celebrates the 75th anniversary of the line being completed to Kristiansand. The last stretch to Stavanger was completed in 1944.
Helldalsmo is a station in technical terms only, as a place where signal interlocking allows two trains to safely pass each other. There has been no scheduled stop for passengers here since 1989, and the station hall along with the platforms are long gone.
The cache is a magnetic matchbox with log only.