Åpningstoget ankommer Kristiansand stasjon (Foto: ukjent; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
 |
Dette er en offset multi, dvs. en cache der det ikke finnes en fysisk beholder ved nullpunkt, grunnet cachetettheten i området. Selve cachebeholderen er gjemt i nærheten, men slik at den ikke kommer i konflikt med nærliggende cacher. For å finne den, må du gå til oppgitte koordinater og innhente opplysninger slik som spesifisert nederst i cachebeskrivelsen. |
Denne cachen er en del av en serie til minne om 75-årsjubileet for Sørlandsbanens åpning til Kristiansand. Den 21. juni 1938 kunne det første toget fra Oslo Vestbanestasjon trille inn på Kristiansand stasjon, til stor jubel og festivitas. I løpet av de tre årene siden Sørlandsbanen var ferdigstilt fram til Nelaug stasjon, med forbindelse videre til Arendal, var det bygget ny bane til Grovane, nord for Vennesla, hvor den eksisterende smalsporede Setesdalsbanen så var blitt oppgradert til normalspor fram til Kristiansand.
Cacheserien, som består av ti cacher, tar da naturligvis for seg den strekningen som åpnet nettopp 21. juni 1938: Nelaug-Kristiansand. Det er dog gjort et valg at serien starter på Helldalsmo stasjon, som er den første stasjonen etter Nelaug. Det ligger ni tradisjonelle cacher (hvorav tre klassifiseres som offset-multi grunnet cachetetthet) med et kodesiffer i hver loggbok. Disse er viktig å notere ned, for de benyttes så i utrregningen av koordinatene for den siste cachen, som tar for seg Kristiansand stasjon.
Serien, som ganske enkelt er gitt navnet Sørlandsbanen, består av følgende ti cacher:
Hver cache tar for seg relevante historiske stykker om byggingen av Sørlandsbanen, trasévalg, holdeplasser, stasjonsbygninger, tekniske data, jernbanedriften, og kanskje noen tanker om framtiden.
Tog krysser på Herefoss stasjon, 1938. (Foto: Herman Neupert; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
Herefoss - passasjertrafikk 1938-1989. Stasjonen ligger 306,03 km fra Oslo, høyde 106 moh.
Herefoss stasjon er en fullverdig stasjon med signalanlegg og kryssingspor. Herefoss var betjent stasjon helt fram til 1978, selv om den ble utstyrt med signalanlegg og det ble fjernstyrt i 1970. Passasjertrafikken opphørte i 1989, men det har med jevne mellomrom siden den gang vært ytret ønsker om å la morgen- og ettermiddagstog stoppe her. Det ligger fortsatt mye spor igjen på stasjonsområdet, tidligere brukt til gods og hensetting.
Herefoss pukkverk, i drift fra 1932 til 1937. Det er uvisst når i denne perioden bildet er tatt. (Foto: Leif Blackstad; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
Under byggingen av Sørlandsbanen var det stor aktivitet på Herefoss. Det var her pukkverket ble anlagt, som skulle forsyne hele den nye banestrekningen fra Nelaug til Grovane med pukk til ballastmasse. Herefoss pukkverk var i drift fra 1932 til 1937, og i løpet av denne tida ble det tatt ut 60 000 m3 pukk som ble lagret ved stasjonen.
Store deler av Sørlandsbanen går gjennom ganske krevende terreng, hvor dype skjæringer og tunneler måtte graves ut, bruer bygges og fyllinger mures opp. Det er ikke mye av dette arbeidet en ser så mye til når en sitter på toget, samtidig som en legger merke til det hele tiden, der toget går tilnærmet plant mellom knauser, daler, bekker og tjern. Toget kan ikke kjøre opp og ned bakker slik som biler kan, eller gjøre krappe svinger. Sørlandsbanen var den siste banen i Norge som ble bygget med håndmakt, og det sier sitt om arbeidet som ble lagt ned for over 75 år siden. Arbeidet er faktisk lettest å beundre fra bilvinduet, der bilveien følger jernbanetraséen. To store viadukter, Hanefossen (som ligger like vest for Herefoss og allerede har en cache) og Rugånes, ble anlagt over dalsøkk, og langs Skjerkedalen mellom Vatnestraum og Grovane er det umulig å ikke legge merke til de store murene som holder underbygningen på plass. Dette er et solid håndverk, hvor hver stein er perfekt tilpasset!
Rugånes viadukt ved Samkom nord for Grovane, under bygging, 4. november 1937. Dette var den siste såkalte pendelpilarviadukten som ble bygget på Sørlandsbanen, videre vestover ble det benyttet mer moderne konstruksjoner. (Foto: ukjent; tilbyder: Norsk Jernbanemuseum)
Hvem bygde Sørlandsbanen? Det er kanskje mange som har hørt historier fra byggingen av Bergensbanen, og kanskje Ofotbanen, hvor rallaren er uløselig knyttet til det tunge anleggsarbeidet. Rallartiden, med arbeidere som vandret fra anlegg til anlegg, var i stor grad forbi da Sørlandsbanen ble bygget, og blitt erstattet av mer fastboende arbeidere. Likevel var det slik at kjernen besto av anleggsarbeidere som hadde fulgt anlegget i flere år, ispedd lokale sesongarbeidere fra tid til annen. Ferie var det bare til jul, påske og midt på sommeren, hvor arbeiderne ofte vendte hjem til familiene sine.
Sørlandsbanen var som sagt den siste banen i Norge som ble bygget med rein håndmakt og enkle redskaper. Håndverkerne kunne sine fag godt, og hadde stor fysisk styrke for å henge med i det harde arbeidet. Yrkesgruppene som krevde størst dyktighet, som for eksempel skytebasen, mureren eller smeden, var høyt ansett og var nok de best betalte.
Herefoss stasjon er i dag privatbolig. Flere plattformer og hensettingsspor består på stasjonsområdet.
Oppgave:
Denne cachen er en offset-multi, da det allerede ligger en cache nær Herefoss stasjon, som en del av Birkenes Rundt-serien til Netland.
For å finne koordinatene til Sørlandsbane-cachen, må du besøke nullpunkt, hvor du vil se et rødt skilt med et viktig budskap.
Lengde på andre pluss fjerde ord = X
Lengde på første ord = A
B = A + X
Lengde på tredje minus andre ord = C
D = C - X
Cache ligger på:
N 58° 31.BAB (merk: ikke samme minuttall for oppgitte og endelige koordinater!)
E 008° 21.DCD
Cachen er en magnetisk matchbox. Den er gjemt langt unna stasjonsområdet, som følge av cachetettheten her. Det er likevel verdt å merke seg at i forbindelse med cacher som er gjemt relativt nært jernbanespor, skal Jernbaneverkets retningslinjer for cacheplassering følges. Disse er som følger:
Geocacher og personer som er på geocaching skal aldri under noen omstendighet befinne seg nærmere jernbanesporet enn 5 meter.
Geocacher skal ikke plasseres:
- Innenfor inngjerdede områder
- På plattform
- På master, bommer, gjerder, lysfyr, signaler, stolper, skilt, benker, tavler, monitorer, anvisere, eller lignende installasjoner
- På eller rett under broer, på overganger, i underganger eller i tuneller hvor plassering kan mistolkes med plassering på spor. Slik plassering skaper stor risiko for mistolkning av GPS koordinater.
Geocacher må ikke plasseres slik at man må krysse jernbanelinjen for å finne den. I tilfeller hvor det oppstår tvil om det er behov for å krysse jernbanelinjen bør det indikeres parkeringskoordinater, slik at kryssing ikke forekommer. Der det er mulig, anbefaler Jernbaneverket at cacher plasseres 50 meter unna infrastrukturen.
Cachen inneholder ikke FTFC, men dette tildeles i etterkant om et slikt ønskes.
Kilder:
Jubileumsalbum for Sørlandsbanen 1938-1988 - NSB Jubileumskomité / Vennesla Historielag (1988)
Mellom Lunde og Sira - Olaf Ingebretsen (2000)
Banedata 2004 - Thor Bjerke og Finn Holom (2004)
http://kulturnett.sfj.no/delving/search/item/kulturit/2B3251A3FFA7C58D9CAF5B92FA3D096E26F8F8D4
http://sfj.kulturnett.no/delving/search/item/kulturit/3E15B72CD2B3522FC99E1148B56E91713F7C47D7
http://sfj.kulturnett.no/delving/search/item/kulturit/6DD3EB40AFC29D207C07611B5BF721C6962A5B45
http://sfj.kulturnett.no/delving/search/item/kulturit/CD459930CED75144D8BD99EC14286D7D426EA028
English:
Cache description not yet available in English; translation will be done at a later stage.