Elektrisiteten i Nedre Eiker
Til tross for noen fabrikkeide dampturbiner i årene før, regner man 1897 som året da elektrisiteten kom til Nedre Eiker. Da gikk Krogstad Cellulose og Den norske Galoge- og Gummivarefabrik sammen om å bygge en felles kraftstasjon i Krokstadbekken ved Stalltråkka. Det oppsiktsvekkende med dette var ikke bare at det ble brukt vannkraft til å produsere elektrisitet, men at kraften ble overført i ledninger nesten en kilometer før den kom til fabrikkene. Dette var svært uvanlig på den tiden. Selv om disse fabrikkene var først ute, begynte snart behovet å melde seg også hos det øvrige næringslivet og privatpersoner. Siden kraftstasjonen i Krokstadbekken kun ga nok strøm til de to nevnte fabrikkene, måtte resten av Nedre Eiker se seg om etter alternativer, i mangel av noe lokalt e-verk. I 1898 begynte Drammens Elektricitetsværk arbeidet med en kraftstasjon på Gravfoss i Modum til Drammen, der strømmen ble ført i luftledninger i mange mil helt til Drammen. Siden kraftledningene gikk gjennom Nedre Eiker var det naturlig for Drammen å selge Gravfoss-kraft også til industriabonnenter i Nedre Eiker. Mjøndalen Cellulose fikk Drammens-elektrisitet fra Gravfosslinjen i 1905, og Papyrus Paper Mill fulgte på to år senere.
I 1909 var Gravfoss fullt utbygd, men etterspørselen etter kraft bare økte. Det ble derfor lagt en kraftlinje fra Labro ved Kongsberg, og med denne på plass økte mulighetene. Nå var det kraft nok ikke bare til industrien, men også næringsliv, gatelys og privatpersoner. Planen var opprinnelig at Krokstadelva og Mjøndalen skulle ha et felles elektrisitetsverk, men det viste seg vanskelig å samarbeide om dette. Resultatet ble at Nedre Eiker endte opp med hele 6 elektrisitetsverk; Krokstadelva og Mjøndalen (1911), Daler og Ytterkollen (1912), Solbergelva (1915) og Steinberg (1916). Daler Lysanlegg var et av landets aller minste e-verk på denne tiden, med bare 7 abonnenter! De to største hadde egne montører ansatt, mens de mindre ble drevet mer eller mindre på dugnad. I 1927 ble Nedre Eiker kommunale elektricitetsverk opprettet, men på grunn av gunstige strømavtaler hos de gamle lysanleggene var det ingen som ville bytte leverandør. Først i 1951 var alle de 6 lysanleggene lagt inn under det kommunale e-verket, primært på grunn av krav fra myndighetene.
Det vanlige i elektrisitetens barndom var at man abonnerte på et visst antall monterte lyspunkter i huset. Når man først hadde betalt, kunne disse lysene væreslått av eller stå på døgnet rundt uten at man betalte hverken mer eller mindre. I Nedre Eiker var man imidlertid tidlig ute med vippemålere, der man heller abonnerte på et antall watt (eller 'lys' som måleenheten var for private til å begynne med, i motsetning til industrien der det ble målt i hestekrefter). Det spilte da ingen rolle om man brukte denne kraften til strykejern eller belysning, så lenge man ikke gjorde alt samtidig. Brukte man mer strøm enn abonnementet tilsa, kuttet vippemåleren strømmen automatisk.
Det er mye mer å fortelle om elektrisitetens historie i Nedre Eiker enn det som får plass her. For interesserte anbefales boken "Lys over hjembygdens bakker" som er til utlån på biblioteket i Mjøndalen, og som har vært grunnlaget for denne geocachen. Takk også til medcacher Ehaa som satte meg på idéen om denne cachen i 2010.
Om cachen
De fleste geocachere har et forhold den elektriske infrastrukturen. Trafostasjoner og koblingsbokser er populære gjemmesteder, falske koblingsbokser som cachebeholdere likeså. Denne cachen er en hyllest til dette fenomenet, og tar deg med på en liten rundreise til 5 av Nedre Eikers trafokiosker (det offisielle uttrykket er 'nettstasjoner') før du til slutt finner cachen. Hele runden fra start til slutt er ca. 11km i luftlinje ved korteste veivalg, så bil eller sykkel kan absolutt være en fordel her!
På hvert av de oppgitte veipunktene vil du finne en trafokiosk, og hver trafokiosk er merket med et såkalt T-nummer. Hvis T-nummeret er lavere enn 10, skal du sette til en 0 foran slik at du alltid får to sifre (f.eks. T2 = 02). Hver trafokiosk gir deg dermed verdien til to bokstaver som følger:
- Trinn 1: Horgen = AC
- Trinn 2: Skogliveien = DJ
- Trinn 3: Vikstrand = FI
- Trinn 4: Lindeveien = EB
- Trinn 5: Spinneriet = GH
Når du har samlet alle tallene og tilordnet dem til de rette bokstavene, vil du finne posisjonen til cachen ved å sette dem inn i denne formelen:
N59°AB.CDE E010°FG.HIJ
Noen praktiske opplysninger:
- Det er ikke nødvendig å ta trinnene i den angitte rekkefølgen.
- Hvis du tenker på å ta denne cachen med sykkel: Gjør det! Det er kun trinn 4 som byr på noe stigning av betydning, resten av turen er for det meste flat.
- Kjører du bil, vis hensyn og kjør forsiktig. Flere av trinnene er i boligområder. Alle trafokioskene ligger langs vei og det er mulig å stoppe 30 sekunder alle steder uten særlig fare. Trinn 1 kan være litt uoversiktlig ved utkjøring, så pass litt ekstra på her.
- Den mest opplagte veien mellom trinn 1 og 2 er stengt for biler. Kjør via krysset ved kjøpesentrene.
- Det er ikke nødvendig å gå inn på privat eiendom for å finne T-nummeret, heller ikke å tukle med trafokiosken på noen måte. T-nummeret er lett synlig på et hvitt skilt på forsiden av bygningen. Tar du med kikkert eller kamera med zoom trenger du ikke gå ut av bilen engang...
- Selve cachen er plassert ut etter avtale med grunneier. Geocachere har tillatelse til å overse skiltingen ved cachens plassering under letingen, såfremt det ikke er hektisk aktivitet der. Da anbefales det å komme igjen en annen dag.
- Ikke skriv noe i loggene som kan avsløre cachens plassering. Slike logger kan bli nådeløst slettet uten varsel!
- Husk å slå av lyset i rom du ikke befinner deg i.
God tur, og lykke til i jakten!