Utsikten sørover Ådalen fra Lindskarberget
[NOR] Om Ringerike:
Etter å bodd et halvt liv på Ringerike er dette et distrikt og en
kommune jeg har blitt utrolig glad i. Spesielt heldig har
distriktet vært fra naturens side. Ringerike er et sant eldorado
for den som er glad i naturen og friluftinteressert. Man kan
kanskje si at Ringerike er et lite Norge i miniatyr. Her finnes
både fjorder, daler og fjell, store skogområder og rike
landbruksområder. Fjordene er rett nok av ferskvann, men det får så
være. Ringerike er også et distrikt rikt på historie. Ringerike er
en forholdsvis stor kommune. Den har et areal på hele 1551 km² og
grenser til 11 andre kommuner. I nord-syd retning strekker kommunen
seg hele 75 kilometer, fra Krokskogen til Valdres. I øst-vest
retning spenner kommunen over vel 50 kilometer fra Haverstingen ved
Krøderen i vest til Katnosa i Nordmarka i øst. Det høyeste punktet
i kommunen er Jøranfisen på Vikerfjell, 1127 moh. Ringerike kommune
ble dannet 1. januar 1964 ved en kommunesammenslåing mellom de
tidligere kommunene Hole, Tyristrand, Hønefoss, Norderhov og Ådal,
samt en mindre del av Flå. Hole løsrev seg imidlertid igjen 1.
januar 1977. Ringerike kommune hadde pr. 1. april 2010 28 824
innbyggere.
[NOR] Om kulturminnene rundt Lindskarberget:
Lindskarberget ligger fem kilometer nord for Nes i Ådal, på
østsiden av elva Begna. Her kan du følge en tre kilometer lang rute
full av kulturminner! Første stopp er russerleieren på Liemoen. Her
var det under andre verdenskrig en fangeleir for russiske
krigsfanger. Går du bare hundre meter videre, kommer du til
ulvegravene. Dette er fire fangstgraver for ulv, sirlig anlagt i en
firkant for å lokke ulven i fella. Disse er fra en tid da ulven
streifet rundt i våre skoger i et helt annet antall enn i dag og
utgjorde en stadig trussel for mennesker og dyr. Fortsett over en
furumo og fram til Jonsrenna. Dette er en tømmerrenne som viser
hvordan tømmerkjøringen kunne foregå helt fram til for 50 år siden.
Ned en stupbratt li er det fra gammelt av anlagt en tømmerrenne som
man kan undres over hvordan mann, hest og tømmer kunne komme
levende ned. Gå opp renna, besikt byggverket og forestill deg
hvilken utfordring tømmerdriften må ha vært før lastebilene
overtok. Restene av Bygdeborgen fra folkevandringstiden befinner
seg på stupet ut mot dalen. Vi vet ikke sikkert hvem som søkte
tilflukt her, men lovløse tilstander rådet i landet i
folkevandringstiden, 400 til 600 år etter Kristus, da borgen ble
bygget. Klatre opp den siste bratte kneika til toppen av
Lindskarberget og få et fantastisk utsyn utover dalen og helt til
Treknattene og inn mot Hedalen.
Fra russerleiren
Russerleiren
Vi har ikke noen bilder fra denne fangeleieren på Liemoen, men vi
vet at de bodde i enkle brakker der fangebrakkene sto på vestsiden
av veien og vokterbrakkene på østsiden. Brakkene ble tatt ned rett
etter krigen og flere på Nes bygde hus av elementene. I dag er det
bare restene igjen etter leiren; noen piggtrådbunter, noen
blikkbokser og drikkekrus sammen med restene av en vedovn. Fangene
ble brukt til tømmerhugst. De var dårlig utrustet med tynn
bekledning og ofte bare filler til sko på beina. De tyske vokterne
hadde tydeligvis ikke stor greie på tømmerdrift, for hestene som
ble brukt for å kjøre fram tømmeret var ikke utstyrt med vanlige
sjeker som trakk bukken og geita som hang bak, men kun to tau. Det
ga nok dårlig styring på tømmerlasset som hesten fikk i bakbeina i
utforbakker. Noen fanger var dyktige håndverkere og laget små skrin
av det de kom over av materialer i leiren. Disse ga de til
lokalbefolkningen på Nes i bytte med mat som kunne gi dem en ekstra
matrasjon for noen dager. Flere av disse skrinene finnes fortsatt
bevart i bygda. Vi vet at en fange som klarte å rømme fra denne
leieren, ble innhentet oppe ved Bagn hvor han da ble
henrettet.
Ulvegravene
På Ringerike har dyregravene nok først og fremst hatt funksjon som
fangstgraver for elg. Dyregraver har også vært brukt til å fange
rovdyr. Og de dyregravene vi har på Liemoen er anlagt slik at vi
har all mulig grunn til å tro at de har vært fangstgraver for ulv.
Vi ser fire groper med en liten forhøyning sentralt i midten. På
forhøyningen kunne man legge ut åte samtidig som man stengte med
sperrer mellom gropene, som var dekket til med tynne grener som
brast når dyret tråkket utpå. I bunnen av graven var det ofte
vertikalt stilte stokker, dels som jernbeslåtte spiddstokker for
avliving av dyrene.
Jonsrenna
Dette er en tømmerrenne hvor tømmeret ble fraktet ned fra fjellet
helt fram til for 50 år siden. Renna er anlagt ned en stupbratt li,
og består av steiner stablet oppå hverandre. Man kan bare undre seg
over hvordan mann, hest og tømmer kan ha kommet helskinnet ned
vinterstid! Renna er delvis dekket av jord, kvister og løv, og
danner en svingete sti på vei til toppen av Lindskarberget.
Underveis kan man tydelig se hvor bratt det er ned mot bunnen av
dalen.
Bygdeborgen
I dag finner man kun restene av en enkel borgmur her, som en
steinrekke bestående av større og mindre bruddstein der de største
steinene har foring (skoning) av mindre stein på undersiden.
Steinrekka har front ut mot dalen, der den er ca. 9 meter lang. På
en berghylle nedenfor ligger en del større bruddstein, muligens
utrast fra muren over. Det er også antydninger til en mindre
steinrekke noe syd for den første. Disse to steinrekkene kan ha
stengt passasjen opp fra hoveddalføret hvor bergveggen er
stupbratt. Tilgangen til borgen må kun ha vært gjennom en smal
liten kløft og hyller i bergveggen i sydvestlig retning. Dette er
ingen lett angrepsvei for inntrengere. Var dette et forsvarsverk
der folk flyktet opp når krigere trengte på opp gjennom dalen eller
var det en røverborg der fredløse røvere og mordere holdt til?
Flere av disse borgene fikk navnene Tjuvenborg der flere sagn er
knyttet til fjerntliggende skogsborger. Man har en tjuvenborg på Ringerike langt til
skogs mellom Veme og Bergsund. Oldsakssamlingen sier ikke noe om
hva slags borg de tror borgen på Lindskarberget kan ha vært, et
forsvarsverk for befolkningen eller et tilholdssted for mordere og
røvere? I mellomtiden kan vi bare fantasere for oss selv når vi
står der oppe og ser utover dalen og tenke oss kanskje hele femten
hundre år tilbake i tiden. Hvem var de folkene som var der, hvorfor
var de der, hvor mange kan de ha vært og hvor lenge måtte de bo
der? Spørsmål som vi vel aldri får svar på.
Kilde: www.nesiaadal.no
[NOR] Om cachen:
For å komme inn i dette interessante området tar man av E16 i Nes i
Ådal inn på en mindre vei langs østsiden av Begna skiltet mot
Kvernbråten. Følg denne vegen i 6 kilometer for så å ta av til
venstre i et vegkryss skiltet med ”Skytebane 3”. Følg
så denne veien ytterligere 1.5 kilometer først over Tørrsjøelva og
videre over moen frem til anbefalt parkering. Stedet er oppgitt med
et eget waypoint. Her starter en blåmerket tursti som vil lede frem
til kulturminnene og til slutt til Lindskarberget og
cachelokasjonen. Fra anbefalt parkering følges så en mindre
skogsbilvei nordover ca. 800 meter frem til Russerleiren. Der kan
du kikke på de siste restene som finnes etter dette uhyggelige
krigsminnet. Ved Russerleiren tar den blåmerkede turstien inn i
skogen vestover. Etter bare drøye 100 meter kommer du frem til
ulvegravene. Den blåmerkede stien er vanskelig å følge, så ta deg
god tid. Men alle kulturminnene knyttet til denne cachen er oppgitt
med egne waypoints, så mister du stien er det bare å ta
GPS’en til hjelp! Fra ulvegravene følges så blåmerkingen
ytterligere 600 meter vestover moen under berget og frem til
nederste del av Jonsrenna. Denne fint tillagede og stupbratte
tømmervegen følger du så opp lia 160 høydemeter. Jonsrenna er enkel
å følge og absolutt den fineste delen av turstien. Ved det oppgitte
waypointet på toppen av Jonsrenna kan du bushe 250 meter rett
nordover til Bygdeborgen. Den byr på storslagent utsyn nordover
Begnadalen. Vel tilbake følges så den blåmerkede stien østover, ned
noen bakker og så opp en bratt kneik 400 meter til Lindskarberget.
Her kan du nyte en storslagen utsikt sørover Ådalen mot Nes og
Sperillen. Deretter kan du lete etter selve cachen. Cachen er en
tupperware boks kamuflert med svart tape og som initielt inneholder
cachedokument, loggbok, en blyant og noen få bytteting. Så kan du
velge om du vil returnere samme veien som du kom eller fortsette
videre rundt Lindskarberget og ned til Tørrsjøen og Fløterdammene.
Her er tømmerfløtingen nå gjenopptatt gjennom
Tømmerfløtefestivalen, for å hedre de som på midten av
attenhundretallet bygget disse demningene, forstøtningsmurene og
vannrennene i dette vassdraget. Det aller nordligste punktet i
Ringerike kommune befinner seg ved Tørrsjøens vestre bredd, 2
kilometer nord-nordøst for cachelokasjonen.
Den siste cachen i denne serien er en bonuscache. For å finne den
må du innom de andre og samle noen tall. Tallet c finner du
ved å svare på følgende spørsmål:
c = 2 dersom cachen er festet til en gran
c = 9 dersom cachen er festet til en furu
c = 0 dersom cachen er festet til en bjørk
[ENG] About the cultural heritage around
Lindskarberget:
Lindskarberget is located five kilometers north of the village Nes
in Ådal, on the east side of the river Begna. Here you can follow a
three km long route full of cultural heritage! First stop is
Russerleiren at Liemoen. This was during World War II a camp for
Russian POWs. If you go just a hundred meters further, you'll find
the wolves' graves. These are four pits for trapping wolves, neatly
laid out in a square to get the wolf in the trap. These are from a
time when wolves roamed around in our forests in a completely
different number than at present and constituted a constant threat
to humans and animals. Continue through the pine forest to
Jonsrenna. This is an old timber road, which shows how timber
transport could take place as late as 50 years ago. Down the steep
hillside comes the timber road and one can wonder how the man,
horse and timber could come down alive. Climb up the road, enjoy
its constuction and imagine the challenge timber operations must
have been before trucks took over. The remains of a castle from the
migration time is built on the top of a cliff towards the valley.
We're not sure who sought refuge here, but the lawless conditions
prevailing in the country in the migration period, 400 to 600 years
after Christ, when the castle was built. Climb up the last steep
climb to the top of Lindskarberget and get a fantastic view down
the valley against the mountains Treknattene and towards the valley
Hedalen.
[ENG] About the cache:
To get to this interesting site, leave Highway E16 in Nes in Ådal
onto a smaller road along the east side of the river Begna
signposted towards Kvernbråten. Follow this road for 6 km then turn
left at a junction signposted towards "Skytebane 3". Follow this
road 1.5 km across the river Tørrsjøelva and across the flats to
the recommended parking. This place is provided with a separate
waypoint. Here begins a blue marked trail that will lead to the
cultural heritage and finally to Lindskarberget and the cache
location. From the recommended parking follow a small dirt road
north approx. 800 meters to the Russerleiren. There you can look at
the last remains that exist after thr terrible things that happened
here. From The Russerleiren follow the blue marked path into the
woods to the west. After only 150 meters you will find the wolf
traps. The path is difficult to follow, so take your time. However,
all cultural heritage associated with this cache is provided with
separate waypoints, so if you lose the trail, just use the GPS!
From the wolf traps follow the trail additional 600 meters west on
the flats just under the rock to the start of Jonsrenna. Follow
this finely prepared and steep timber road uphill 160 meters of
climb. Jonsrenna is simple and follow and certainly the finest part
of the trail. At the given waypoint on top of Jonsrenna you can
bush 250 meters straight north to the village fortification. It
offers magnificent views north towards Begnadalen. Well back follow
the trail eastwards 400 meters, down some hills and then up a steep
to Lindskarberget. From here you can enjoy a magnificent view south
towards Ådalen, Nes and Lake Sperillen. Then you can look for the
cache itself. The cache is a tupperware box camouflaged with black
tape and it contains initially a cache document, a logbook, a
pencil and a few things for trade. Then you can decide whether to
return the same way as you came or continue on the blue marked
trail around Lindskarberget down to the Lake Tørrsjøen and the
timber floating dams. Here the timber floating has been resumed
through Timber Floating Festival, to honor those who in the
mid-nineteenth century built these dams, walls and water races in
this watercourse. The most northerly point in Ringerike
municipality is located on the west bank of Tørrsjøen, 2 kilometers
north-northeast of the cache location.
The sixt and last cache in this series is a bonus cache. To find it
you must find all the others and collect some numbers there. The
number c can be found by answering the following
question:
c = 2 if the cache is attached to a spruce
c = 9 if the cache is attached to a pine
c = 0 if the cache is attached to a birch
Cachene i denne serien er/The caches in this series are:
GC2B6TA Ultimate South -
Ringerike #1
GC2BJY9 Ultimate West -
Ringerike #2
GC2BMAE Ultimate North -
Ringerike #3
GC2BNAF Ultimate East -
Ringerike #4
GC2BNEG Ultimate High -
Ringerike #5
GC2BNF1 Do the Wave -
Ringerike Bonus #6