Columbus71 #1 Traditional Geocache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(regular)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
NB: LES TEKSTEN FOR INFO OM HVOR MAN BØR GÅ!
Denne cache er plassert ved en tursti som kalles "Torsvegen" Denne stien går gjennom Nord Europas største steinras og er en flott turopplevelse. Inngangen til "Torsvegen" er skiltet og starter og ender ved rv362 gjennom Arabygdi , Vinje, Telemark
Boksen er en rød iskremboks og opprinnelig innhold er: en nøkkeltag , en magnet,fire kinaputter, en lighter , og notisblokk blyant og knivblad til å spisse blyanten (ikke ta med den)
English: PLEASE READ THE TEXT ABOUT WHERE TO GO, THIS IS A PATH FOR THE WHOLE FAMILY NOT A ROCKCLIMBING TRACK.
This Cache is located with at a path called “Torsvegen” (The Tors Road). This path is going trough Northern Europe largest Rockslide and is a great trip. The entrence to “Torsvegen” is shown by a sign and is located at RV362 at Arabygdi, Vinje in Telemark.
The cache is a red ice cream box and and the start content is: one keytag, a magnet, four firecrackers, one lighter, and of course a little notebook and pencil. And a knifeblade to sharpen the pencil. Please don’t take these writing items.
Norsk:
For å hjelpe litt er koordinatene til Inngangen til "Torsvegen" som følger: N59 46.837 E007 42.642
Dette er en stein sti , så ha gode sko men det er ikke en krevende løype.
Årsaken til dette steinraset og navnet "Torsvegen" har sitt eget sagn som er som følger:Fortellinga fra 1833 kommer fra Norske Sagn, og er skrevet av Andreas Faye:"På disse gardene sto det engang langt tilbake i tida to brylluper. Her gikk det lystig for seg, boller og horn med skummende øl gikk flittig om i laget, på gammel nordisk vis. Da fikk guden Tor lysttil å ake ned og gjeste sine gamle venner telene. Først kjørte han til den ene gjestebudsgarden; her blev han buden inn og skjenket mungåt. Brudgommen tok like godt øltønna, drakk Tor til og rakte ham den. Tor likte nok riktig godt både drikken og den rause skjenkemåten og gikk blid og velnøgd bort til den andre gjestebudsgarden forå smake på bryllupsølet der og. Her tok de ogsåvel imot ham, men var tankeløse nok til å by ham drikke aven vanlig bolle. Åsator var nok blitt bortskjemt på den førstegarden; het i hodet var han vel også av de dype drag han hadde tatt av tønna, og derfor ble det ikke til å undres over at han blev storsint, slo bollen i gulvet og gikk sin vei mens han svang hammeren. Han gikk til den første garden, der de hadde budt ham å drikke av tønna, tok brudeparet og alle gjestene med seg opp på en haug, for å berge livet deres og for å vise dem hvilken hevn han hadde tenkt å ta over dem som hadde fornærmet Åsgards sterke gud med sin gjerrighet. På den haugen ligger det den dag idag noen svære steiner som kalles Bruresteinene. Så gikk han opppå nuten og slo så hardt i fjellet med "tungum hamri" at det ramlet ned og begrov det andre brudeparet og garden og alt som påden var. Men så sint var Tor at han ikke beregnet kraften i slaget, og dermed glapp hammeren ut av hendene på ham og fløy ned over med bergstykkene og blev borte i ura. Så måtte Tor ned og leite. Harm og ergerlig tok han den ene steinen etter den andre og kastet dem snart hit og snart dit, og sånn holdt han på til han fant hammeren sin. Men da var det også blitt en ordentlig vei etter ham opp gjennomura. Den dag idag kaller de den for Torsvegen. At den ikke blev særliggod, kan en vel tenke seg, sånt hastverksarbeid som den var, men likevel går de små fjellhestene med tunge kløver oppoverde høye trappesteg av digre steiner som utgjør denne veien,og krøttera går den vår og høst, til og fra de feite fjellbeitene opp på vidda eller høyfjellet. (visit link)
English:
To help a little here are the coordinates of the ENTRENCE to the "Torsvegen" (“The road of Tor”)
as follows: N59 46.837 E007 42.642
This is a stone path, but with good shoes it is not a demanding track.
The reason for this rock slide and the name "Torsvegen" has its own legend and is as follows: The legend from 1833 comes from Norwegian Sagn, and is written by Andreas Faye: "On these farms far back in time two weddings were held. They had a merry good time, bowls and horn with foaming beer went around the table , the old Nordic way.
Tor the God wanted to sled down and visit his old friends Telene. First, he went to the one of the farms, where he was given a good meal.
The groom gave the nice bowl of beer to Tor the God and drank together with him. Tor liked the great beer bowl and both drink and the nice way he was given the bowl.
He then went very satisfied over to the other farm and the wedding to taste the wedding beer. Here he was also met by a friendly way, but they were thoughtless to give him beer from a regular beerbowl.
Åsator (TOR) had become spoiled in the first garden; also a bit dizzy in the head after the deep drags, he had taken from the nice beer bowl on the first farm , and therefore it was not surprising that he was very angry, hit the bowl in the floor and went his way while he was swinging the hammer.
He went to the first garden, where they had offered him to drink of the nice beer bowl, took the groom and bride and all guests with him on the top of the mountain, to save their lives and to show them what vengeance he thought to take over those who had offended Åsgard`s strong God with his avarice.
On the mound ,in present day days there are some high rocks called “Bruresteinene” (“Bride stones”). So he went up and hit so hard in the mountains with "tungum hamri" (“Tor`s hammer”)that it fell down and buried the newlywed and the farm and all that was there and all the guests.
But so angry that he was Tor did not calculated the strength of the shot, and thus the hammer slipped out of the hands of him and flew down over with the rock pieces, and were gone in the valley with the rocks. So Tor went down to explore to find the hammer. Harm and resentful he took one stone after another and threw them soon here and soon there, and so he held on until he found his hammer.
Now it also had been a great way trough the rocks. From that day on and even today this road has been called “TORSVEGEN” (THE ROAD OF TOR”)
Tough it was not a very good road , one can well imagine, because of the hasty work it was, still small mountain ponies run this road with heavy packings up high stairs and steps of big stones that make up this path And also the cattles runs this road in the the spring and autumn, to and from the nice mountain grazing on the plateau or in the high mountains. "
(visit link)
Additional Hints
(Decrypt)
Yvttre haqre ra tnzzry yvgra owøex bt haqre abr zbfr.
Rtyvfu: Haqre na byq fznyy ovepu naq haqre fbzr zbff.