Høgt oppi åsen lå det ei lita bygd for seg sjøl. Folk som bodde der var akkurat slik som andre folk i andre bygder. Noen var store, og noen var små; noen var flinke, og noen var late; og noen likte fiskeboller bedre en kjøttkaker, og noen likte kjøttkaker bedre enn fiskeboller. Så de var nokså forskjellige, men når det gjaldt en ting,var de helt like alle sammen.

De var så fæle til å glømme. Og da glømte de de merkeligste ting, alle på en gang!

Men verst var det den gangen de glømte at det var jul.
Da det ble lille julaften, var det ingen som hadde gjort rent i huset og hengt opp reine gardiner, og ingen hadde funnet juletre, og i butikkvinduene var det ikke så mye som ei julenissemaske engang. Skoleungene sto på skolen å sang "Kom mai,du skjønne milde", og det fantes ikke så mye som en eneste smultring i en eneste kakeboks i hele bygda.

Alf Prøysen