X-Mjøs #02 Julegrisen 🐷

Ved tømming av kjelleren i Fall kom jeg over denne og så med en gang at dette måtte bli årets X-mjøs cache.

Men den måtte jo dekoreres litt for å bli en riktig julegris 

Er det en gang i året grisen virkelig er i fokus er det jo i jula, både som søt julemarsipan eller som ribbe på mange middagsbord på juleaften.

Litt historie om grisen:

Gris eller svin (Sus scrofa domesticus), også kjent som tamgris og tamsvin, er en underart av villsvin (Sus scrofa). I vitenskapelig sammenheng blir tamgrisen også referert til som Sus domesticus.

Mye tyder på at tamgrisen oppsto som følge av flere samtidige uavhengige prosesser på forskjellige steder i verden. Den ble trolig først domestisert i Det nære østen, Kina og Tyskland. Det kan ha skjedd for omkring 11 000 år siden.

Grisen er langstrakt og kortbeint. Hodet er middels stort og snutepartiet kalles tryne. Halen er tynn og kort og bæres ringlet. Lemmene ender opp i klauver. Trynet er et ideelt arbeidsredskap til å rote i jorden med.

Siden tamgris og villsvin er samme art kan de også parre seg og få forplantningsdyktig avkom. Det har resulterert i at de fleste såkalte villsvin i USA i dag egentlig er etterkommere av importerte ekte villsvin og rømte tamgriser. Slike blandingsgriser finnes også flere andre steder i verden og er et resultat av at tamgris ofte rømmer og parrer seg med villsvin. Tamgrisen blir gjerne mye større enn ekte villsvin. Også den er en alteter (omnivor), noe som betyr at den spiser både plante- og animalsk føde.

Det eldste beviset man har for domestisert gris i Europa stammer fra Tyskland og er omkring 11 000 år gammelt.Innblandingen av asiatiske tamgriser ser først ut til å ha startet på 1700-tallet. I Norge har man trolig hatt tamgris i omkring 3 500 år eller mer, det bekrefter et arkeologisk funn fra den store helleren på Ruskeneset ved Straume bro i Fana. Funnet er datert til år 1500–1400 f.Kr. Grisen kom sannsynligvis til Norge med innvandrende folkeslag fra Mellom-Europa, antagelig via Danmark og Sverige.

Knapt noe dyr på kloden har etterlatt seg et slikt vell av ord og uttrykk som grisen, og paradoksalt nok er de fleste kontroversielle. På den ene siden finner man en flom av respekt, på den andre det motsatte. Grisen figurerer i såvel i kunst som adelig heraldikk. Den brukes som et symbol på godt og vondt. Et begrep som «svinedyrt» indikerer at noe er kostbart, og kanskje i overkant av hva man kunne forvente. Samtidig indikerer det at grisen må ha vært verdifull. «Din gris» gir assosiasjoner til noe urent eller uærlig, og har nok sammenheng med det miljøet griser trives i. «Griseheldig» gir assosiasjoner til tilfeldig flaks og lykke. Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. I Kina har man sågar valgt å hedre grisen i sin kalender. På norsk har man uttrykket «kjælegris» som understreker at grisen alltid har vært noe mer enn mat for oss.

Marsipan

Lang historie
Marsipan kom antagelig til Norge via konditorkunsten på 1800-tallet. Råvarene var edle, og prisen på marsipanproduktene deretter. Til å begynne med var marsipan forbeholdt de velstående, men det var for godt til å være forbeholdt de få. 

Nidar Julemarsipan er saftig marsipan, laget etter den gode, gamle oppskriften fra 1915. 

Helt fra den spede begynnelse og i mange år fremover var marsipanproduksjonen på Nidar rent håndverk. På Nidar-fabrikken ble julegrisene omsorgsfullt formet, dekorert og påknyttet sløyfer for hånd av de ansatte. Slik gikk produksjonene til langt utpå 1960-tallet. I dag er produksjonen i stor grad automatisert.

Før i tiden var det vanlig å slakte gris til jul, og grisen var et symbol på god julemat. Det var nok utgangspunktet da Nidar-fabrikken begynte å lage de første marsipangrisene i 1915.

I dag har marsipangrisen en nær tilknytning til tradisjonen med julegrøt, og er den vanligste premien til den som finner mandelen i grøten.

 Julemiddag

Svineribbe, ofte kalt ribbe, er en tradisjonsrik matrett som er vanlig til jul i Norge, i Danmark som ribbenstek. Ribbe spilte også en viktig rolle i det før-kristne vinterblotet. I norrøn mytologi ble stykker fra grisen Særimne spist hver dag, og like raskt som sidestykkene ble skåret ut, vokste nye frem.

Det anslås at ribbe er julaftensrett i ca. 60% av norske hjem, med tyngdepunkt på Østlandet.

Ribbe serveres gjerne sammen med surt og søtt tilbehør, blant dette er surkål, rødkål eller rosenkål. Annet viktig følge kan være medisterpølser, julepølse, sosisser, medisterkaker, tyttebærsyltetøy, stekte eplebåter, svisker og poteter. Viktigst av alt er kanskje sausen, som kan være alt fra en ren sjysaus (ribbefett), til en jevnet saus med smakstilsetninger som einer- eller tyttebær, rødvin, geitost eller andre smaksbærere og krydderier som er viktige for den enkelte slekts komplette julelykke. Det bør beregnes minimum 300 gram ribbe per person om den skal spises som middag.

Denne grisen er nok verken en søt marsipangris eller en ribbe med sprø svor ,men en logg som du kan signere i det har den, og selv om co jo bruker å ha en egen boks med godis blir det dessverre ikke det i år slik situasjonen i landet er.

Håper alle uansett får en trivelig førjulstid og tar vare på hverandre med avstand.