Badesteinen i Valle.

Læremomentet i denne earthcachen er å bli bedre kjent med hva en flyttstein er, og hva ferd og historie den har hatt.

GZ er lett tilgjengelig og oversiktlig for å kunne besøke og besvare oppgavene gitt i teksten nederst.  Fenomenet du står foran stammer fra en av de oppgitte avbildingene ned i spørsmålene. Og vil fortelle deg mer om hvor den kommer fra. Som logger skal du nå altså studere det geologiske fenomenet flyttblokk. En langreist eller kortreist steinblokk som har hatt sin ferd med vann og is helt tilbake til da isen begynte å smelte å lå som et dekket over Skandinavia og Norge tilbake i tid. På sin vei har den blitt formet ut fra hvor den har vært plassert i isen, og utfra hva den har blitt utsatt for på sin vei.

Sørlandskysten av Norge ble sterkt påvirket av istiden, noe som området og naturen bærer preg av, og som er godt synlig den dag i dag. Elver og daler i innlandet ble formet, og isen lagde store innsjøer med mere. Siste istid i Norge og resten av Nord-Europa var fra omtrent 115 000 til 12 000 år tilbake. Denne istiden er også kjent som Weichsel. Aller mest is var det for litt over 20 000 år siden, med dette høydepunktet av istiden var store deler av Sørlandet dekket av en opptil tre kilometer tykk innlandsis. Når slike mengder med is begynner å smelte tar den med seg alt på sin vei, og flytter på stein og masser som her feks kjent som en flyttblokk. Fra istiden på Sørlandet er det gjort funn av dyrelevninger og heller fra en plass mellom 55 000 og 30 000 år før nåtid. Ved avsmeltningen trakk isen seg først tilbake fra kyststrøkene og fjellene. 

Siden området som idag utgjør Norge lå så sentralt under hver nedisning må man vente at sporene etter eldre istider eller mellomistider for en stor del ble fjernet når isbreen rykket frem. Det meste landet har av løsmasser som leire, sand og morene, er derfor avleiret under det siste, store hovedfremstøtet og tiden etter at denne isen smeltet.

Lokasjon/Områdebeskrivelse:

Geologien i området og store deler av Norge generelt er typisk granittisk og stammer fra prekambriske og kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den kaledonske kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset. Dette skjedde for 450-400 millioner år siden ved at kontinentplaten som bestod av Amerika / Grønland kolliderte med den europeiske platen. Dermed ble en del bergarter presset langt ned i jordskorpen og ble utsatt for høye trykk temperaturer, slik at alt ble omformet og nye mineraler ble dannet.

Bergarten i området er noe variert men består av en relativ lys granitt som er med sine kjente tre minrealer. Går en mer i deltalj vil en på lokasjonen rundt finne massiv granitt, porfyrgranitt, middels- til grovkornet. Mens nabofeltene rundt området her grov granittisk-granodiorittisk gneis, migmatitt med grunnmasse (paleosom) av granittiske bergarter, ofte med øyedannelse.

Oppsummert: Bergarter dannet og/eller omdannet under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen. Hovedsakelig magmatiske og omdannede magmatiske bergarter av mesoproterozoisk alder (ca. 1500-1000 millioner år). Dypbergarter av sen sten alder i Sirdalsbeltet (ca. 1060-1020 millioner år).

En blir her og der påminnet istiden som har vært over det norske landskapet ved å finne store steinblokker liggende malplassert rundt i naturen, disse defineres som flyttblokker og har blitt fraktet, flyttet på og hatt sin ferd med isen. Den siste istiden sluttet forholdsvis brått for ca 10.000-12 000 år siden, en brå klimaendring gjorde at isen smeltet raskt etter dette.

Breen som smeltet inneholdt store mengder med masser, der i blant flere flyttblokker som den vi har her på gz. Det er denne løsemassen som har vært i breen som danner et moreneområde.

Opp gjennom jordas historie har istider kommet i perioder, som har vart i flere millioner år. I løpet av de siste 800 millioner år har det vært 6 stk istidsperioder. Den siste istidsperioden begynte for ca 2-3 millioner år siden innledet i kvartærperioden. Hver istidsperiode består av flere istider, atskilt av mellomistider. Denne mellomistiden vi lever i er den lengste som har vært i jordens historie. Den siste istiden begynte for ca 100 000 år siden, og den sluttet for ca 10 000-12 000 år siden.

Så hva er en isbre?

En isbre består av masser av snø og is som er i bevegelse. Isbreer dannes når det gjennom lengre tid faller mer snø om vinteren enn det som smelter bort om sommeren. Dersom dette gjentas over flere år vil den hardpakkede snøen etter hvert bli så trykt sammen at den omdannes til is. Forstetter ismassen å vokse blir de underste lagene plastiske på grunn av tyngden som er over. Plastisk beskrives og forklares med at ismassen blir myk og kan bevege seg. Blir nesten som leire, bevegelig. Har man hellende terreng kan hele ismassen begynne å sige nedover pga tyngdekraften. Da vil isen bevege seg nedover fjellsiden. Isbreen har både en indre bevegelse samtidig som den sklir på underlaget. Snømengden om vinteren og temperaturen om sommeren bestemmer hvor mye en bre vil vokse eller minke i størrelse.

Når klimaet ble varmere mistet isbreene mye av massen og kraften sin, og kunne dermed ikke lenger dytte og dra de store massene av sand, grus og stein lenger. Morener og flyttblokker ble da liggende igjen i terrenget.

Flyttblokk, typisk omtalt som kampestein?

Flyttblokkene ble i sine eldre dager bare sett på som kampesteiner, mange har hatt en funksjon som avgrensning av eiendom, grensestein mellom gårdsbruk og jordbruksområder. I åpne lende brukte gjerne og husdyr disse som ly og tak for vær og vind. Mindre påaktet er flyttblokkenes fascinerende geologiske historie. Kampesteinene er nemlig resultater av isbreenes voldsomme arbeid for inntil 12 000 år siden. Steinene ble eller var fanget av isbreen, enten ved at de falt ned på den eller ble brutt løs fra grunnfjellet. Deretter fulgte de med isen nedover, enten fastfrosset innvendig eller skurende under. Massene og steinene besto gjerne av harde bergarter som ble revet løs fra berggrunnen og fraktet med isen over enorme avstander. Noen fra fjellene i Ryfylke, andre helt fra Oslofjorden og endog fra sørlige deler av Sverige. Da isen trakk seg tilbake ble de langtransporterte steinene liggende igjen som naturens egne skulpturer i landskapet rundt sørlandskysten.

Ved å studere flyttblokken kan en lese på dens form hvor den typisk har vært plassert henne på sin ferd i isbreen. Dette da avrundede kanter tyder på at blokken har ligget nederst i isbreen og blitt slipt mot underlaget, mens en mer kantet flyttblokk tyder på at steinen har vært frosset inn høyere opp i ismassen. Ser man på steinens sammensetning kan man ofte finne ut dens tilhørighet, og fortelle i hvilken retning den har blitt fraktet i isbreen. Setter man dette opp imot retninger på daler, fjorder og områder kan man gi en indikasjon på hvilken vei isen har beveget seg.

1. Steinblokk innfryst og fastlåst i innlandsisen.

2. Et stykke av innlandsisen løsner og steinblokken transporteres med isens bevegelse.

3. Isbergsstykket smelter og gir etter.

4. Og steinblokken løsner og plasseres.

Logging av cachen.

For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.

Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.

Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.

Logger uten svar mottatt på mail/message senter eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.

Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.

Oppgaver:

1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.

A. Hva bergart består flyttblokken av, bruk bildene gitt over i 1.) for å velge rett? Og vil det si at den er kortreist eller langreist, begrunn ditt svar?

B. Du skal nå få studere bergarten som er på WP lokasjonen. Sammenlign dette punktet opp mot flyttblokksteinen, er bergartene like? Utdyp ditt svar med en beskrivelse av de to. Bruk bildene gitt over i 1.).

C. Ved å studere flyttblokken, kan du si noe om hvor denne flyttsteinen har vært plassert under isbreens ferd?

D. Hva retning vil du si at vannet/ismeltingen fra isbreen under istiden har rørt seg i?(Feks: Nord-Sør/Sør-Øst ....)

2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!