For english version see further down.
Nidarosdomen
Nidarosdomen i Trondheim, egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke, fordi den er Olav den helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges regent skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget i 1908 avskaffet kroningsseremonien, har kirken vært brukt til signing av kong Olav (1958) og kong Harald og dronning Sonja (1991). De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken og er nå utstilt i Erkebispegården like ved.
Kirken har en lang og spennende bygningshistorie fra den ble påbegynt og helt opp til våre dager. Den har bygningsdeler som er mellom 850 og 30 år gamle. Den er blitt utsatt for en rekke store branner og restaureringer. Det største arbeidet må være gjenoppbyggingen av skipet, som hadde stått som en takløs ruin i nesten fire hundre år etter brannen i 1531.
Fram til reformasjonen i 1537 hadde kirken også det høystemte tilnavnet «Cor Norvegiae» (Norges hjerte), fordi St. Olavs skrin var plassert bak høyalteret. Et vanligere navn var Kristkirken i Nidaros; selv om kirken var sterkt knyttet til Hellig Olav, var den ikke viet til ham, men til den hellige Treenighet.
Stedsvalg knyttet til Olav den hellige
Nidarosdomen er bygget over det antatt første midlertidige gravstedet for Olav Haraldsson, som ble drept i slaget ved Stiklestad i 1030. Han ble først lagt i en sandmæl ved Nidelven litt ovenfor Trondheimskaupangen, angivelig der koret i Nidarosdomen er i dag. Dette er imidlertid diskutert; en mulig alternativ plassering er på mælen ovenfor Olavskilden ved Hadrians plass ved Nidelven. Vannet fra kilden er i nyere tid ført ned til stedet der den i dag kan sees. Snorre Sturlason beretter inngående om de jærtegn som hadde funnet sted med kongens hellige levninger: En herlig duft strømmet fra hans legeme. Han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Han ble – etter noen måneder – flyttet, men fire år etter helligkåringen 3. august 1031 ble han flyttet tilbake til et kapell som etterhvert vokste og ble Nidarosdomen.
Nidarosdomen reiser seg, Norge blir egen kirkeprovins
Omkring 1070 lot kong Olav Kyrre bygge en større Kristkirke. Den var av stein og stod ferdig om lag i 1090. Olavsskrinet med Hellig-Olavs legeme stod på høyalteret i Kristkirken.
Det var Olavs helgenstatus som gjorde at pilegrimer flokket til Nidaros. Helgenkongens grav ble en vekstfaktor for byen og gjorde den til det selvfølgelige sete for en biskop nordenfjells. I 1152/53 ble bispesetet i Nidaros opphøyd til erkebispesete og metropolitansete for den nyopprettede norske kirkeprovins. De to første erkebiskopene, Jon og Øystein, satte i gang et stort byggeprosjekt for å gjøre Kristkirken større. De nye delene ble bygd i anglonormannisk romansk stil.
I 1183 kom erkebiskop Øystein hjem fra England. Byggestilen ble lagt om til unggotikk. Kirken sto antakelig ferdig omkring år 1300.
Ved reformasjonen forsvant både den norske katolske kirke og dens erkebiskop.
Beskrivelse og bygningshistorie
Kirken er bygget etappevis over en lang periode. Slik den står nå, er den en restaurert og i store stykker rekonstruert utgave av den tredje kirken som ble reist på stedet.
Bygningshistorie i middelalderen
Opprinnelig ble det reist en trekirke, nærmest et kapell, over helgenkongens opprinnelige hvilested (allerede på 1030-tallet). Etter få år ble den erstattet med en lang steinkirke. Av den er det i dag lite eller intet igjen, men fundamenter kan lett identifiseres under gulvnivå.
Mot midten av 1100-tallet begynte byggingen av den kirken som står i dag. Den består av følgende deler:
Langkoret med tårn, 1220–1240
Tverrskipet, 1140–1180
Kapittelhuset, 1170–1180
Oktogonen, 1183–1210
Skipet med Vestfronten, 1248–1320
Kirken ble flere ganger herjet av brann i middelalderen, noe som førte til reparasjoner og av og til nybygg. Den brant i 1328, 1432, 1451 (antagelig), og i 1531. Kirken brant også etter reformasjonen: I 1708 brant hele katedralen, unntatt steinmurene. Kirken brant på nytt i 1719 etter lynnedslag.
Restaurering i nyere tid
En stor restaurering av katedralen begynte i 1869. Oppdraget ble gitt til arkitekten H.E. Schirmer. I perioden 1869–1871 ledet han restaureringen av kapittelhuset. Det ble reist kritikk mot Schirmer fordi han tok seg for store kunstneriske friheter i restaureringsarbeidet og hans kontrakt ble ikke fornyet. I 1872 overtok arkitekt Christian Christie arbeidet.
Det ble seinere vedtatt å gjenreise skipet og vestfronten. Fra 1908 ble arbeidet ledet av arkitekt Olaf Nordhagen. På det meste arbeidet det 90 mann ved restaureringsarbeidene, derav 50 steinhoggere. Skipet sto ferdig i 1930, og etter å ha fått sitt forslag til utforming av vestfronten godkjent, tok arkitekt Helge Thiis over arbeidet samme år. Vestfronten med de to vesttårnene var ferdig i 1965, og siste statue på vestfronten ble satt opp i 1983.
Først i 2001 ble restaureringsarbeidene offisielt «avsluttet». Men restaurering av restaureringen er i gang: utskifting av dårlig stein og forsterkning av svake punkter pågår fortsatt, etter en restaureringsplan – utarbeidet i 1998 ved Øivind Lunde og Per Storemyr – for perioden 1999–2019.
Rosevinduet
I 1903 forelå et utkast til utforming av vestfronten fra arkitekt Christie. Dette var uten rosevindu, men Jens Thiis mente at et slikt var nevnt i 1500-talls kilder. Dette førte til en heftig debatt som etterhvert ble kalt rosekrigen. Problemet var at en ikke hadde arkeologisk belegg for hvordan vestfronten hadde sett ut. Til slutt godkjente Stortinget Olaf Nordhagens vestfrontutkast fra 1911 med rosevindu.
Glassmaleriene ble utført av Gabriel Kielland i perioden 1907–1934. Han hadde også ansvaret for vinduene i skipet og rosevinduene i sør og nord. Vinduet i vestfronten har temaet dommedag fordi det er vendt mot solnedgangen. I nord finner vi jomfru Maria med barnet omgitt av forfedre og gammeltestamentlige konger. I vinduene under det nordlige rosevinduet finner vi gammeltestamentlige profeter. I syd er temaet Den oppstandne Kristus omgitt av scener fra evangeliene. Apostlene er i vinduet under.
Vinduene er inspirert av de franske katedralene, spesielt Chartres-katedralen. De ble laget i glasshytten ved Nidarosdomen og er ikke direkte kopier av noen bestemte glassmalerier fra middelalderen.
Kilde: Wikipedia
Loggekrav
For å logge denne geocachen er det en ting du må gjøre.
1) Stå i front av Vestveggen (de angitte koordinatene) og ta et bilde av Rosevinduet hvor hånden din omkranser hele eller deler av Rosevinduet som vist i eksempelbildet under.
Vær gjerne kreativ, men hånden din eller hendene dine må være med på bildet.
Du trenger ikke å vise ansiktet hvis du ikke vil.
Dette bildet MÅ du legge ved loggen din når du logger denne geocachen som funnet.
Logger som ikke tilfredsstiller dette kravet vil bli slettet.
Du er velkommen til å legge ved flere bilder til loggen din hvis du vil.
Eksempelbilde:
Nidaros Cathedral
Nidaros Cathedral (Norwegian: Nidarosdomen / Nidaros Domkirke) is a cathedral of the Church of Norway located in the city of Trondheim in Trøndelag county. It is built over the burial site of King Olav II (c. 995-1030, reigned 1015-1028), who became the patron saint of the nation, and is the traditional location for the consecration of new kings of Norway. It was built over a long period of 230 years, from 1070 to 1300 when it was substantially completed. But additional work, additions and renovations continued occasionally intermittently for seven more centuries until 2001, and designated as the cathedral for the Diocese of Nidaros in 1152. After going the turmoil and controversies of the Protestant Reformation of the 16th century, it was taken from the Catholic Church by the newly reformed established state Church of Norway in 1537, which adopted and following the teachings and reforms of Martin Luther, Phillip Melancthon and others, becoming Evangelical Lutheran. Nidaros is the northernmost medieval cathedral in the world.
The cathedral is the main church for the Nidaros og Vår Frue parish, the seat of the Nidaros domprosti (arch-deanery), and the seat of the Bishop of the Diocese of Nidaros. The Preses of the Church of Norway is also based at this cathedral. The large, stone church seats about 1,850 people and it was historically used as the site of coronation of the kings of Norway.
History
Nidaros Cathedral was built beginning in 1070 to memorialize the burial place of Olav II of Norway, the king who was killed in 1030 in the Battle of Stiklestad. He was canonized as Saint Olav a year later by Grimketel, the Bishop of Nidaros (the canonization was later confirmed by the pope). It was designated the cathedral of the Catholic Archdiocese of Nidaros from its establishment in 1152 until its abolition in 1537 under the Reformation.
Since the Reformation, it has served as the cathedral of the Lutheran bishops of Trondheim (or Nidaros) in the Diocese of Nidaros. The architectural style of the cathedral is Romanesque and Gothic. Historically it has been an important destination for pilgrims coming from all of Northern Europe.
Along with Vår Frue Church, the cathedral is part of the Nidaros og Vår Frue parish in the Nidaros deanery in the Diocese of Nidaros.
Building and restoration
Work on the cathedral as a memorial to St. Olav started in 1070. It was finished some time around 1300, nearly 250 years after being established as the cathedral of the diocese. The cathedral was badly damaged by fires in 1327 and again in 1531. The nave was destroyed and was not rebuilt until the restoration in early 1900s.
In 1708, the church burned down completely except for the stone walls. It was struck by lightning in 1719, and was again ravaged by fire. Major rebuilding and restoration of the cathedral started in 1869, initially led by architect Heinrich Ernst Schirmer, and nearly completed by Christian Christie. It was officially completed in 2001. Maintenance of the cathedral is an ongoing process.
The oldest parts of the cathedral consist of the octagon with its surrounding ambulatory. This was the site of the original high altar, with the reliquary casket of Saint Olav, and choir. Design of the octagon may have been inspired by the Corona of Canterbury Cathedral, although octagonal shrines have a long history in Christian architecture. Similarly, the choir shows English influence, and appears to have been modeled after the Angel Choir of Lincoln Cathedral.
Tourist attraction
Today, the cathedral is a popular tourist attraction. Nidaros Cathedral is the site of the observation of Olav's Wake (Norwegian: Olavsvaka). This religious and cultural festival is centered upon the anniversary of the death of Saint Olav at the Battle of Stiklestad. Tourists often follow the historic Pilgrim's Route (Norwegian: Pilegrimsleden) to visit the cathedral for this and other events.
Source: Wikipedia
Logging requirements
To log this geocache there is one things you need to do.
1) Stand in front of the West wall (The given coordinates) and take a picture where your hand crops the stained glass window as shown in the example picture below.
Be creative. You can use one or two hands if you want.
You do not need to show your face if you do not want to.
This picture MUST be attched to your log when you log this geocache.
Logs that does not fulfill this requirement will be deleted.
Feel free to add more pictures to the log if you want.
Example image:
Virtual Rewards 2.0 - 2019/2020
This Virtual Cache is part of a limited release of Virtuals created between June 4, 2019 and June 4, 2020. Only 4,000 cache owners were given the opportunity to hide a Virtual Cache. Learn more about Virtual Rewards 2.0 on the Geocaching Blog.
(Alle bilder av kirka som er brukt her er min egen eiendom / All images of the church used on this webpage is my own property.)
