Her du står nå kan du se flere spor etter bever, de karakteristiske gnagemerkene er lette å se.
Det finnes to nålevende arter bever, en eurasisk og en nordamerikansk. De er ikke veldig ulike, men det er to forskjellige arter som ikke kan krysses. Beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, den kan bli 40 kg tung og 90 cm lang. I Norge er vanlig størrelse 15-20 kg. De korte beina gjør den ikke særlig rask på land, men til gjengjeld gjør den flattrykte halen og svømmehuden på bakbeina den til en meget god svømmer og den kan oppholde seg under vann inntil 15 min om gangen. Beveren har store fortenner, som den bruker til å gnage med, og den kan felle et tre med diameter 15-20 cm i løpet av et kvarter. Trærne feller den for å få tak i grener som den vil spise. Den er glad i løvtrær som bjørk og selje, men spiser også vannplanter og bark. Beveren er mest aktiv om natten, den lever i par, og den er territoriell. Den duftmarkerer trærne i området hvor den bor. Den er også kjent for sine byggverk, den lager både hytter og demninger. Byggverkene er like store under vann som det du kan se over vann.
Det er ca 2 kilometer å gå fra parkeringen inn til cachen. Det er fin grusvei hele veien, og på vinteren går det oppkjørte skispor hele veien inn til Mariholtet, de passerer få meter fra cachen.
Reiser du med t-banen, er Ellingsrud nærmeste stasjon.