En julekrybbe er en fremstilling av Jesu fødsel med figurer av Den hellige familie og ofte med et stort antall andre figurer.
Julekrybben viser vanligvis Jesus liggende i en krybbe, Josef og Maria i en stall (eller i en hule innrettet for dyr). Det er også en okse og et esel i stallen; de er riktignok ikke nevnt i den nytestamentlige skildring i Lukasevangeliet, men er avledet av Jesaja 1,3. Krybben har som regel også figurer av hyrder og sauer, engler og av betlehemsstjernen. De tre vise menn med deres kameler og tjenere blir vanligvis satt inn i krybben på De hellige tre kongers fest tretten dager etter juledag.
Julekrybber blir ofte innrettet på offentlige steder i juletiden, særlig i katolske land. Den julekrybben som settes opp på Petersplassen i Vatikanet foran Peterskirken har figurer i naturtro størrelse.
Julekrybben kalles på engelsk nativity scene, crib eller crèche, på spansk Belen (dvs. Betlehem), presebre (i f.eks. Argentina) eller nacimento (for eksempel i Mexico), på tysk Weihnachtskrippe, på fransk Crèche de Noël, og på italiensk Presepe.
Historikk
Den gjengse fortelling om julekrybbens tilblivelse, fikserer dette til år 1223. Da besluttet Frans av Assisi at han ville gjøre Kristi fødsel mer nærværende for alminnelige mennesker. I landsbyen Greccio i Italia fortalte han en god venn at han ønsket å fjøre i stand noe «til minne om spebarnet som ble født i Bethlehem og vise hvordan det blev lagt i en krybbe med halm, mellom et esel og en okse. Jeg vil gjerne se alt dette med egne øyne». Frans fikk sitt ønske oppfylt, og heretter ble krybben utstilt overalt hvor fransiskanerbrødrene kom. De var dyktige til å preke og derved gjøre Evangeliets innhold konkret og synlig. Jesu fødsel ble iscenesatt på en måte som gjorde at selv det yngste barn kunne oppleve det.
Selv om det er Frans av Assisi som har fått æren for å ha oppfunnet den tredimensjonale betlehemsscene, viser eldre tegninger og malerier at dette likevel ikke var første gang. Men Frans' krybbespill i Greccio i Italia i 1223 gjorde et særlig inntrykk blant annet ved sin bruk av levende dyr.
Deretter fulgte en tilsynelatende kontinuerlig videreutvikling og videreutbredelse av julekrybben. Men denne ble avbrutt ved reformasjonen for protestantenes del; julekrybben ble da et rent katolsk fenomen, og ble ikke fullt akseptert eller godt kjent i ikkekatolske land som for eksempel Norge før godt ut på 1900-tallet.
Styrket av Tridentinerkonsilet (1545–1563) forsøkte fremfor alt jesuittene, men også servittene og fransiskanerne å gi de bibelske fortellinger en mer levende form med skuespill og plastiske fremstillinger. Den europavide utbredelse av julekrybben tok ikke til for alvor før fra ca. 1560, det året da jesuittene satte opp sin første julekrybbe i en kirke i Portugal. Julekrybber av den utforming som man er fortrolog med på 2000-tallet så man ikke før i 1562 da en slik ble oppsatt i en jesuitterkirke i Praha. Siden jesuittene var en av den katolske kirkes fremste misjonsordener, spredte skikken seg raskt til andre verdensdeler også. Men også andre katolske ordener, mannlige og kvinnelige, har vært med på utbredelsen av denne juleskikken.
Kilde: Wikipedia
