Juleevangeliet forteller at Josef og Maria dro til Betlehem i forbindelse med atkeiser Augustus foretok en folketelling i Romeriket.
I Betlehem fødte Maria Jesus, og det nyfødte barnet ble lagt i en krybbe.
Noen gjetere som holdt nattevakt over flokken sin, fikk se en engel som erklærte at det nyfødte barnet varMessias, frelseren.
En hærskare av engler kom til og lovpriste Gud for det som hadde skjedd. Gjeterne dro inn i Betlehem og fant barnet i krybben.
Sammen med foreldrene undret de seg og takket Gud for det de hadde opplevd.
Forut for selve juleevangeliet har Lukas fortalt om at både døperen Johannes’ og Jesu fødsel ble varslet avengelen Gabriel. Johannes’ far,
Sakarja, fikk beskjed om at hans kone Elisabet skulle få en sønn selv om hun var for gammel til å få barn (Luk 1,5-25).
Jesu mor Maria fikk høre at hun skulle få en sønn uten at hun hadde vært sammen med en mann,
mens hun ennå var jomfru (Luk 1,26-38), også kjent som jomfrufødsel..
Både Johannes og Jesus ble altså, ifølge fortellingen, unnfanget ved et under fra Gud.
De markerer en ny tidsalder, der Gud vil oppfylle de mange løftene om frelse for Israel fraDet gamle testamentet.
Dette utløser lovsang i poetisk form. Marias lovsang (Luk 1,46-35) kalles Magnificant etter begynnelsesordene «min sjel opphøyer (latin: magnificat) Herren».
Sakarjas lovsang (Luk 1,68-79) innledes med lovprisningsformelen «Lovet være Herren» og har ut fra det fått navnet Benedictus, det latinske ordet for «lovet».
Begge disse lovsangene har fra middelalderen til i dag blitt brukt i gudstjenester og tidebønner i mange kirker.
Etter fortellingen om Jesu fødsel i Betlehem har Lukas en kort notis om at Jesus etter åtte dager ble omskåret i samsvar med Moseloven,
og at han deretter ble brakt til tempelet i Jerusalem hvor de bar fram takkoffer. I tempelet ble barnet og hans foreldre velsignet av den aldrende Simeon,
som sammen med profeten Anna, Fanuels datter, representerer Israels lengsel etter frelseren og frelsestiden (Luk 2,21-40).
Simeons lovsang har fått navn etter begynnelsesordene Nunc dimittis og gir juleevangeliet en poetisk avslutning.
Slik blir juleevangeliet hos Lukas rammet inn av fortellinger og lovsanger som viser at barnet i Betlehem markerer det store tidsskillet,
hvor forventningens tid er omme og den nye tid kan begynne.
Det svarer til at Jesus i sin første preken i Nasaret leser profetien om et nådens år fra Herren,
og sier at dette ordet nå er oppfylt for tilhørerne i synagogen (Luk 4,16-22).
Denne lette multi, vil gjennom 8 steg lede deg gjennom den klassiske fortellingen av Juleevangeliet.
Ved hvert delsteg vil du finne koordinater til neste delsteg.
Selve cachen vil på utleggsdagen inneholde både loggbok, skrivesaker, litt godis til unga og gave til FTF.
Roy_Lango & ♥ ønsker alle og enhver en riktig god jul.