[NOR] I forbindelse med stemmrettsjubileet 11. juni 2013, avdukes en ny statue av kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller på hennes fødested,
Sagatun Folkehøgskole på Hamar. I og med at cachen publiseres på dagen for avdukingen, er oppgaven basert på tidligere minnesmerker på Sagatun.
Ved oppgitte koordinater står du foran bautaen reist for Herman og Mix Anker. Den grå bygningen bak bautaen(Sagatunv 47c) er skolebygningen oppført i 1865 . Den beige bygningen i sveitserstil til venstre (Sagatunv 48), var boligen til familien Anker. Skulpturen av Katti Anker Møller blir stående foran Ankervillaen. På kortveggen mot plassen henger et skilt med overskriften "Ankervillaen", med historisk informasjon. Helt til slutt på dette skiltet står et årstall: 1XXX.
Cache: N60° 47.(XXX+2) E011° 04.(XXX-927)
[ENG] June 11th 2013 Norway celebrates the 100th year of women's suffrage. The local celebration in Hamar includes the unveiling of a new sculpture of Katti Anker Møller, a well known feminist, advocate for children's rights and a pioneer of reproductive rights. She was born at Sagatun Folk High School in Hamar, the location of the sculpture and this cache.
At the given coordinates you stand in front of a stone monument commemorating her parents, Herman and Mix Anker, who founded the school in 1865. The main school building is the grey building (No 47c) behind this monument. The beige building to the left (No 48) was the residence of the Anker family. The sculpture of Katti Anker Møller will be standing in front of this building. The building has a commemorative plaque headlining "Ankervillaen". At the bottom line of the plaque you find a year, 1XXX.
The rest of the cache description is in Norwegian only, sorry.
STEMMERETTSJUBILEET 2013
11. juni 1913 innførte Norge allmen stemmerett for både kvinner og menn. Dette feires over hele landet og regjeringen oppnevnte en egen komité, Stemmerettskomitéen, som vil ha ansvar for større nasjonale arrangementer. Regjeringen har oppfordret til å løfte fram lokale helter under feiringen. I Hamar svarte Hamar Sanitetsforening på oppfordringen med å bevilge 350.000 kroner til en ny skulptur av Katti Anker Møller på Sagatun. Skulpturen skapes av billedhugger Birthe Marie Løveid som også lagde bronseskulpuren som i 1998 ble reist utenfor Fredrikstad bibliotek av Norsk Kvinnesaksforenings lokallag i Fredrikstad.
Det står mer om kunstneren og statuen på
hjemmesiden til Norske Kvinners Sanitetsforening og
hjemmesiden til Birthe Marie Løveid.
KATTI ANKER MØLLER (1868 - 1945)
Katti Anker Møller ble født på norges første folkehøgskole, Sagatun, som ble grunnlagt av hennes foreldre Herman og Mix Anker, og Olaus Arvesen i 1864. Her vokste hun opp i et aktivt, åpent miljø hvor grundtvigiansk kristendom, radikal venstrepolitikk, kvinnesak og folkopplysning var idealene. Moren lot døtrene lese kvinnesakstidsskriftet Nylænde fra det begynte å komme ut i 1888.
I 1889 giftet hun seg med sin fetter Kai Møller som var godseier på Thorsø i Østfold. Hun tilbrakte derfor sitt voksne liv i Fredrikstad hvor hun fødte tre barn, Tove, Edvard og Mix. Ekteskapet var lykkelig, preget av gjensidig støtte og respekt.
Hennes politiske virke startet i 1901 da hun var 32 år gammel. Hun kastet seg sammen med med svogeren og stortingsmannen Johan Castberg, inn i arbeidet for en lovgivning som ville styrke den økonomiske og rettslige stillingen til barn født utenfor ekteskap. I perioden 1901-09 holdt hun 70 foredrag på ulike steder i Norge. Saken var meget kontroversiell. Den utløste et stort engasjement, med massemøter og resolusjoner for og imot. I 1915 ble "de Castbergske barnelover" vedtatt av Stortingen.
Kvinnesaksbevegelsen hadde til da vært mest opptatt av kvinners økonomiske og politiske rettigheter. Katti Anker Møllers hovedanliggende var morsarbeidet. Moderskapet var kvinnenes naturlige oppgave, mente hun, og samtidig den viktigste av alle samfunnsoppgaver. Det måtte oppvurderes og gjøres til en profesjon med vitenskapelig grunnlag og lønn fra staten. Moderskapet måtte også være frivillig. Kvinnen måtte få tilgang til seksualopplysning, prevensjon og abort, slik at alle rettigheter og ansvar lå hos henne.
Ved siden av foredragsvirksomhet arbeidet Katti Anker Møller med en rekke praktiske tiltak, bl.a. opprettelse av hjem for ugifte mødre. Hun tok initiativ til å gi ut den første læreboken om seksualopplysning i Norge, var med i komiteen for utvidelse av Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk og arrangerte i 1916 den store Barselhjemsutstillingen, som ble sendt som vandreutstilling landet rundt. Hun var en drivkraft både bak innføringen av mødreforsikring i 1915 og trygd for enslige mødre i Kristiania kommune i 1919.
I 1915, samme år som barnelovene ble vedtatt, holdt Katti Anker Møller sitt mest kjente foredrag, Moderskapets frigjørelse. Her tok hun opp krav om seksualopplysning og fri adgang til prevensjon og foreslo at straffelovens §245 skulle oppheves. Den satte en strafferamme på tre års fengsel for kvinner som tok abort. I 1919 kom så det neste store foredraget, Kvindernes fødselspolitik, trykt som brosjyre av Det norske Arbeiderpartis Forlag. Med en meget direkte språkføring og i en delvis polemisk stil argumenterte hun også nå for at moderskapet måtte være frivillig. Samtidig tok hun opp kampen for en statlig mødrelønn. Den skulle heve morsarbeidets status og kvalitet og gjøre kvinnen økonomisk uavhengig. Begge foredragene vakte en storm av protester. Motstanderne mente forslagene ville føre til usedelighet. Mange reagerte på at privatlivet ble trukket inn i politikken og dermed inn i den offentlige sfære. Blant Møllers hardeste kritikere var forfatteren Sigrid Undset.
Abortsaken hadde vakt så stor motstand at hun la den bort etter 1915. Arbeidet med seksualopplysning og prevensjon fortsatte imidlertid. I 1921 kunne hun sammen med Arbeiderpartiets kvinneforeninger i Fredrikstad og omegn gi ut sin oversettelse av den britiske legen Marie Stopes' Et brev til de strævsomme mødre, en veiledning i prevensjon. Tre år etterpå opprettet hun Mødrehygienekontoret i Kristiania med støtte fra kvinner i Arbeiderpartiets kvinneutvalg og var selv formann her i to år. På Mødrehygienekontoret kunne kvinner lære om barnebegrensning, spedbarnstell og ernæring, kjøpe rimelig spedbarnsutstyr og kjøpe eller få preventive midler. På veggen hang to mottoer som oppsummerer Katti Anker Møllers budskap: “Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar” og “Kvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide går hun så uforberedt”. Oslo Arbeiderparti overtok driften av Mødrehygienekontoret i 1926. Før krigen ble det opprettet 12 kontorer til utover i landet.
Omkring 1926 avsluttet Katti Anker Møller stort sett sin offentlige virksomhet. På 70-årsdagen i 1938 ble hun hyllet av en samlet kvinnebevegelse. Hun døde på Thorsø i 1945.