Oppegårdstjernet Earthcache er cache nr. 1 i serien Oppegårdstjernet Polycache Trail (OPCT). Serien har som tema å beskrive Oppegårdstjernets historie og geografi. OPCT består av seks typer cacher:
- 1 EarthCache
- 5 Multi Caches
- 1 Letterbox Hybrid
- 5 Mystery Cache
- 2 Wherigo Caches
- 1 Traditional Cache
EarthCachen beskriver jordsmonnet og berggrunnen rundt Oppegårdstjernet. Det er anbefalt å starte med Wherigo Cachen (GC39B52), da den vil ta deg gjennom hele turen, og du kan logge hele Trail'en mens du tar Wherigo Cachen. Selve cartridge kan du laste ned her.
Logging av EarthCache
For å fullføre denne EarthCachen må du starte med å kjøre til Waypoint 2 og gjøre oppgave 1 og 2. Deretter kjører du til parkeringen og fullfører oppgavene 3 og 4, eventuelt ved å starte Wherigo Cachen. Send svarene til cache-eier eller legg i Letterbox postkassen (Waypoint 3). Hvis du legger i postkassen, trenger du ikke legge ved bilde.
Oppgaver
- Hvor lang i utstrekning (lengde) mener du diabas-forekomsten er?
- Ta bilde av diabas-forekomsten ved Holter, gjerne av deg og din GPS og send til Cacheeier. Publiser gjerne i loggen (frivillig). Eventuelt kan du legge svarene i postkassen som tilhører Oppegårdstjernet Letterbox (Waypoint 3 i EarthCache). Instruksjoner i Wherigo.
- Se om du kan se spor av morenen inne ved gropa. Beskriv det du tror er morenen.
- I hvilken del av Oppegårdstjernet er det marin strandavsetning?
Berggrunnen rundt Oppegårdstjernet
Størstedelen av berggrunnen rundt Oppegårdstjernet består av øyegneis, granitt og foliert granitt. Ved Frogn Videregående skole kan man se øyegneis i skjæringen ved tunnelen. I den sørøstre enden er det innslag av diorittisk til granittisk gneis og migmatitt, dvs. granittaktig gneis, eller en slags blandingsbergart av gneis og granitt.
Øyegneis er svært vanlig både i det norske grunnfjellet og i den kaledonske fjellkjeden, gjerne som utklemte omdanningsprodukter av grovkornete eller porfyriske granitter. 50-60m øst for parkeringsplassen til Oppegårdstjernet ligger det et område med glimmergneis og glimmerskifer. Bergartene rundt Oppegårdstjernet er altså svært vanlige i Norge, men det ligger et interessant område ikke langt unna, nemlig ved Holter.
Diabas ved Holter, syd for Oppegårdstjernet
I permtiden var Østlandsområdet utsatt for harde geologiske påkjenninger, som gjorde at grunnfjellet sprakk opp. Smeltet steinmasse fra jordens indre steg opp i sprekkene og størknet der. Den gangen lå det som nå er Drøbak langt under overflaten, men senere nedtæring og erosjon har fjernet de massene som lå over, slik at denne gangbergarten nå er i overflaten. En bergart som dette kalles en gangbergart som er en vulkansk bergart dvs lava. Disse gangbergartene kan være rester etter tilførselskanaler av lava til vulkaner som var på østlandet i permtiden. Enkelte geologer mener at denne diabasen kan være enda eldre, dvs fra prekambrium, men forekomsten er ikke datert.
I veiskjæringen ved riksvei 152 sør for Holter (mellom Trolldalen og innkjøringen til Dyrløkkeåsen) ligger en mørk gang av finkornig bergart ca. 60-70 cm tykk. Det spesielle med funnet her er at diabasen er godt synlig pga veiskjæringen. Gangen skjærer diagonalt gjennom veiskjæringen og skråner ned mot sør. Den kan følges et godt stykke langs vegen. Bergarten heter diabas og er en størkningbergart som består i hovedsak av mineralene pyroksen og plagioklas-feltspat.
Området der diabasen kan ses ligger i et område med granittisk til tonalittisk biotittgneis, migmatittisk, stedvis øyegneis. Diabas er en basisk bergart. Det vil si at den inneholder mange næringsstoffer som er nyttige for planter. Diabas er også fin å knuse og bruke i asfalt eller oljegrus. For noen år tilbake ble vegvesenet kritisert for å ha brukt tilsetninger med dårligere og billigere kvaliteter, og i de tilfellene ville nok diabas ha gjort susen. Det er trolig de gode mekaniske egenskapene til diabas som gjør den velegnet som tilsetning til asfalt/oljegrus. Man kan nesten skjære seg på de spisse kantene dersom man prøver å pirke løs biter av diabasen (cacheeier har selv erfart dette). I steinalderen ble diabas brukt til steinøkser og andre redskaper, men denne bruken tok slutt ca 2500 år før kristus.
Perm
Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra ca 300 til 250 millioner år siden. I løpet av denne perioden fullførte Gondwanaland sin drift nordover mot de allerede stort sett sammenhengende platene Laurentia, Baltica og Sibirica, og superkontinentet Pangaea ble skapt. Perioden endte med den voldsomste masseutryddelsen av marint dyreliv vi noen gang har sett i jordhistorien, noe som etterlot svært mye fossiler.
I Norge var det stor vulkansk aktivitet i Oslofjorden, som sank ned og ga årsak til Oslofeltets vulkan- og kalkpregede geologi.
Prekambrium
Kambrium er den eldste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum). Den begynte for 542 millioner år siden og varte til for 488 millioner år siden. Tiden mellom jordens dannelse og kambrium kalles ofte generelt prekambrium.
Prekambrium (jordens urtid) er den delen av jordens historie som er eldre enn kambrium, dvs. tidsrommet fra jordens dannelse for 4 600 millioner år siden og fram til fanerozoikum (jordens oldtid) startet 542 millioner år før nåtid.
Jordartene rundt Oppegårdstjernet
Randen rundt Oppegårdstjernet består nesten utelukkende av torv og myr. I Oppegård Polycache Trail kan man lese om torvuttak i de to områdene Breimåsan og Monsrudmåsan nord for Oppegårdstjernet. Innimellom torv- og myrområdene er det imidlertid bart fjell og på vestsiden mot Frogn videregående skole er det marin strandavsetning. Den nordre delen av fotballbanen ligger i området med marin strandavsetning, mens den søndre delen ligger i område med torv/myr.
Sand og grus - Randmorene
Frogn er en underskuddskommune med hensyn til sand og grus, men det er registret én forekomst i kommunen nemlig rett syd for Oppegårdstjernet. Forekomst Ottarsrud er en del av Skitrinnet, en randmorene som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra Øyeren til Drøbak. Massene varierer fra sortert sand og grus til usortert morenemateriale. Det er tidligere tatt ut masser fra denne forekomsten, men all uttaksaktivitet er avsluttet.
Modellen over er hentet fra Frogn Bygdebokverk - bind 1, og viser hvordan Frogn-morenen, eller Ski-trinnet ble dannet for over 11 000 år siden. Den store innlandsisen sto med en ca hundre meter loddrett front i ishavet mellom Huseby og Ottarsrud i "Midtbygda" for ca 11 100 år siden.
Rett syd for Oppegårdstjernet ligger det altså randmorene. Den går nesten helt parallelt med Osloveien. Enden av randmorenen ender ved Heer terrasse, og går rett nord for Heer skole og gjennom Heer barnehage. Parkeringsplassen der du parkerte for forhåpentligvis å ta ”Oppegårdstjernet Polycache Trail” ligger midt i morenen. Den søndre randen av morenen ved parkeringen ligger midt i krysset Osloveien/Ottarsrudbakken, og den er omtrent 90 m bred på dette stedet og ender halvveis opp til gangbrua.
Bildet under er også hentet fra Frogn Bygdebokverk - bind 1. 
Hvis du står på parkeringsplassen og ser rett vestover, kan du se morenen i skråningen rett bak ”Gropa” (Teknisk Etat i Frogn Kommune).
