Skip to content

Jutulhogget EarthCache

Hidden : 9/10/2011
Difficulty:
2 out of 5
Terrain:
2 out of 5

Size: Size:   other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


NoneThe formation of the Jutulhogget canyon - the largest known flood disaster in Norway after the last ice age

Location:
The Jutulhogget Canyon is located at Highway RV3, 20 km south from Alvdal. The Barkald station is located in about 1 KM. In the west the gorge ends in the mountain, in the east it runs down to the river Tysla. With a total length of 2.4 km, this is the largest canyon of its kind in Northern Europe. The steep cliffs are at their highest point 240 meters in depth, the canyon is between 150-500 meters wide. It was formed by the draining of the Nedre Glåmsjø during the last ice age, about 10.000 years ago.



Geology:
In the formation of the Norwegian landscapes, the glaciers played an important role, since the Quaternary, during the last 3 million years of Earth history. During this time, Norway was repeatedly covered by large glaciers. These have eroded the rocks and build a landscape of fjords, canyons, valleys and summits. The eroded material was transported by meltwater and deposited later at another locations. This happened especially towards the end of the last ice age.

The inland ice during the last ice age
The ice sheet is a large glacier. Glaciers caused by snow that does not melt in the summer. The formation of glaciers is dependent on precipitation in the form of snow during short, cool summers. If this state persists for several years, it leads to the formation of glaciers. When the snow thickness is sufficient, so that the deeper layers will be compressed by the load of the upper layers, the metamorphosis of the snow to glacier ice begins. By the increasing pressure at depth the air is squeezed out. In Glacial ice the proportion of air may fall to about 2%. Ice with such a small proportion of air usually has a bluish, rarely a slightly greenish color.

The last ice age began in Norway around 115.000 years ago. Over the centuries, more snow fell in the winters, as could melt in the summers. It is supposed that in the area, which today covers Norway, Sweden and Finland, along the mountain range in the west, small local glacier were formed first. These grew to large valley glaciers and a several thousand years with cold climate, the most of the country was covered by a continuous ice sheet. In the central part of Scandinavia this ice sheet had a thickness of about 2.3 kilometers.

In the middle of the last ice age the climate was better and the most of the country was ice free again. Then it was colder again and the glaciers grew and formed new, even larger ice sheets. 18.000-20.000 years ago the inland ice reached its greatest extent. Only the highest coastal mountain range was towering over the ice. These peaks are called Nunatak.

The melting of ice in Hedmark
About 12.300 years ago the ice disappeared from the lower coastal areas in north-west. This was the beginning of the final deglaciation. The climate was significantly better.

Several smaller climatic fluctuations with colder periods led the glaciers moving forward again, or at least they stayed for a long time in the same place. When the glaciers melted, areas along the existing watershed were free of ice, while in some valleys in the south was still ice. The ice in the valleys, therefore acts as a dam for the melt water. It formed an ice barrier lake with an outflow to the watershed in the north.

In warmer periods several large ice barrier lakes were formed. The extent of these lakes can be determined by terrain brands and ancient shorelines. The largest of these barrier lakes were the Nedre Glämsjø. The water surface had a height of 665 m above sea level, the drain went through the Rugisjøen in the Gaula River. This lake was about 140km long, it extended in the south up to Atnoset and in the north up to Røros.

The draining of a glacial lake leaves explicit marks on the landscape. The Nedre Glämsjø had flowed off toward the south in the Rendalen, because the Rendalen lies lower than the Østerdalen. Thus lowered the water level of the Nedre Glämsjø itself around 155 meters. When the water broke through the ice dam at Barkaldkjøen, enormous quantities of energy were set free. First the water found a way under the ice and flowed at first, through a tunnel even created. Neither the rock or ice was an obstacle - the water flowed off into the sea. This resulted in the Canyon of Jutulhogget. The drainage of Nedre Glämsjø is 9500 - 8500 years ago. This event marked the end of the large continuous ice cover.



We know that the first Norwegians live along the fjords and rivers. It is probably that this flood of the Stone Age, has destroyed the communities along its way. Along the flood channel large amounts of gravel, sand and silt were deposited. The river valley of Solør and a large mud cap in the marine deposit in "Romeriksfjorden" was formed during the flood.

The Legend:
A long long time ago two mountain trolls lived in Østerdalen, the Glåmdalstroll and the Rendalstroll. They were once at odds over their border. The Glåmdalstroll feared to be deprived. He wanted to create a valley as a border and to fill it with water. He chopped and chopped for over hundred years. But the water would trickle only. Then the Rendalstroll woke up and noticed that all. He angrily threw his stone ax across the valley and hits the Glåmdalstroll in the middle of his skull. Glåmdalstroll fell dead as a doornail to the valley and lies there to this day. The large pile of rocks in the east of the valley is his body, the smaller pile next to it, is the stone ax of Rendaltroll. But the deep incision the Glåmdalstroll has carved into the mountain, is visible to this day.

Getting there:
From Alvdal on national road RV3 to WP1, then on the toll road direction to Rendalen.
From Rendalen the national road RV30 on WP2 on the toll road direction to Jutulhogget / Alvdal.
You can park at WP3 or at WP1, if you want to save the toll (30 NOK in 2011).
At WP4 You can find the information board that you need to answer the questions. A few meters further, the canyon begins. Please make a photo (option) of yourself or your GPSr, with the canyon in background, in order to prove your presence at the Location (optional).



Tasks:
To log your find on this cache you need to answer the following questions (some of the answers are at the information board at WP4)
Please send the answers to me by e-mail via my GC-Profil , then you will receive a confirmation / permission to log.

1. Make a measurement of altitude with your GPSr.
2. Down to what height was the water level of Nedre Glomsjø lowered by the breaking of the ice dam ? (see information board)
Here it is a little bit difficult for those, who do not speak the Norwegian language. You can find the desired information on the right side of the information panel, pretty top, just below the time table. Examine for the following text: "Ved tappingen ble vannoverflaten over et mange mil langt basseng senket fra 665m o.h. til ???m o.h. ......". ??? is the value you are looking for.
3. Compare the answers 1 and 2, and explain with your words, what this means.
4. Who is the author of the legend about the origin of the canyon ?
5. Take a photo of yourself (optional) or your GPSr with the canyon as background

Do NOT post your answers in your log.

Enjoy the hiking here and the other caches in the area.

Take nothing but pictures, leave nothing but footprints!

Many thanks to Leiret, a Geocacher from Norway, for helping us with the translation !

NoneDannelsen av Jutulhogget - den største flomkatastrofen i Norge siden siste istid.

Beliggenhet:
Jutulhogget ligger ved RV3, 20 km sør for Alvdal og ca. 1 km øst for Barkald stasjon. I vest ender Jutulhogget i en botn, og i øst nede ved elva Tysla. Med en total lengde på 2,4 km, er dette den lengste kløfta av sitt slag i Nord-Europa. De stupbratte veggene er over 240 m høye, bredden ved den øvre randen er fra 150 til 500 m. Jutulhogget er dannet ved en «katastrofetapping» av en isdemt sjø ved slutten av istiden for ca. 10.000 år siden.

Geologi:
I Norge har isbreenes bevegelser i kvartærtiden, de siste tre millioner år av jordens historie, spilt en viktig rolle i utformingen av landskapet. I løpet av denne tiden var Norge flere ganger dekket av store Isbreer. Disse har erodert berggrunnen og formet et landskap med fjorder, daler, botner og tinder. Det eroderte materialet ble transportert med breene og smeltevannet, og senere lagt igjen som løsavsetninger. Disse løsavsetningene kom på plass under siste istid, særlig i sluttfasen av denne.

Innlandsisen under siste istid
En innlandsis er en stor isbre. Alle breer er bygd opp av snø som ikke smelter bort om somrene. Breenes eksistens er derfor avhengig av nedbør i form av snø og korte, helst kjølige somrer. Flere års overskudd av snø fører til dannelse av breer. Når tykkelsen av snølageret er tilstrekkelig, slik at de dypere lagrene blir presset sammen av tyngden av de øvre lagrene, vil metamorfosen av snø til is begynne.

Den siste istida i Norge begynte for omtrent 115.000 år siden. Gjennom lange tider kom det mer snø om vintrene enn det smeltet i løpet av somrene. Det antas at det i landområdene som i dag omfatter Norge, Sverige og Finland, først utviklet seg små lokalbreer langs fjellkjeden i vest. Disse vokste til store dalbreer, og etter flere tusen år med kaldt klima var det meste av landet dekket av en sammenhengende innlandsis. I de sentrale delene av det skandinaviske kontinentet var istykkelsen på det meste 2-3 kilometer.

Midt under den siste istida ble klimaet bedre, og det meste av landet ble igjen isfritt. Etter dette ble det igjen kaldere, og breene vokste og ble til en ny og enda større innlandsis. For 18.000 - 20.000 år siden nådde innlandsisen sin største utbredelse. Bare de høyeste kystfjellene raget opp over isoverflaten. Disse fjelltoppene kalles nunataker.

Isavsmeltings forløpet i Hedmark
For om lag 12 300 år siden forsvant isen fra de lave kystområdene på Møre. Dette var innledningen til den endelige isavsmeltingen. Det ble etter hvert et betydelig bedre klima. Flere mindre klimavekslinger og opphold i tilbakesmeltingen i kaldere perioder førte imidlertid til at brefronten rykket fram, eller ble liggende på omtrent samme sted gjennom en lengre periode. Etter hvert som breen smeltet, ble områdene langs dagens vannskille isfrie, mens det i dalene lengre sør fortsatt lå is. Isen i dalene virket derfor som en demning for smeltevannet. Det ble dannet bredemte sjøer med utløp over vannskillet i nord.

I løpet av avsmeltingsperioden ble det dannet flere store bredemte sjøer. Utbredelsen av disse kan en fastsette på grunnlag av spor i terrenget, slik som overløpspass og gamle strandlinjer. Den største av disse bredemte sjøene var Nedre Glåmsjø. Vannivået hadde en høyde på 665 m.o.h, og utløpet gikk over Rugisjøen mot Gaula. Denne sjøen var ca. 14 mil lang og nådde helt til Atnoset i sør og til Røros i nord. Tappingen av bresjøene har satt tydelige spor I landskapet. Nedre Glåmsjø ble tappet sørover gjennom Rendalen, fordi dalbunn en i Rendalen ligger lavere enn i Østerdalen.

Ved tapping ble vannivået i et mange mil langt basseng senket 155 m. Tappingen startet mens det ennå var is over Barkaldkjølen. Snart fant vannet vei under isen, og en tunnel ble først dannet. I en stor naturkatastrofe frigjorde denne tappingen enorme energimengder. Verken terreng eller is var noen hindring - vannet rant fritt ut i havet. Dette skapte Jutulhogget. Tappingen av Nedre Glämsjø foregikk sannsynligvis for mellom 9500 og 8500 år siden. Dette markerte slutten på den store sammenhengende innlandsisen.

Vi vet at de første nordmenn bodde langs fjordene og elvene. Antagelig har denne flomkatastrofen fra steinalderen ødelagt samfunnene langs banen, og store mengder grus, sand og silt ble avsatt der vannmassene fosset fram. Solør-dalen og den marine leiren i Romeriksfjorden er er synlige bevis.

Legenden:
I gang for lenge lenge siden levde det to jutuler i Østerdalen, det var Glåmdalsjutulen og Rendalsjutulen. De blev engang usams om landemerkene sine. Glåmdalsjutulen fryktet for å bli forurettet. Han ønsket å skape en dal som en grense, og fylle den med vann. Han hugg og hugg i flere hundre år, men det bare sildret og rann ganske lite. Da våknet Rendalsjutulen og fikk se det fra Sølenfjell, og så kastet han steinøksa si etter ham tvers over dalen. Øksa traff Glåmdalsjutulen i skallen, så han stupte stendød om, og der ligger han den dag idag. De store steinrøysene øst i dalen er kroppen hans, og den lille steinrøysa ved siden av er Rendalsjutulens øks. Men skaret som Glåmdalstrollet hadde hugget inn i fjellet er fortsatt synlig.

Retninger:
Fra Alvdal over Riksveien RV3 til WP 1, så over Trollveien mot Rendalen.
Fra Rendalen over Riksveien RV 30 til WP 2, så over Trollveien retning Jutulhogget.
Vil du spare bompenger kan du parkere ved WP 1. Avgiften koster i de senere år 30 NOK. På WP 4 finner du ei informasjonstavle. Denne hjelper deg å løse oppgaver. Noen meter videre begynner juvet. Ta et fotografi av deg med juvet som bakgrunn (optional).

Oppgaver:
For å kunne logge denne cachen må du svare på følgende spørsmål (noen av svarene fins på informasjonstavla ved WP4).
Send svarene med e-mail via min GC-Profil. Deretter vil du motta bekreftelse/tillatelse til å logge.

1. Gjør en høydemåling med din GPSr
2. Til hvilket nivå ble vannet i Nedre Glåmsjø senket ved av tappingen. Se info tavle.
3. Sammenlign svarene 1 og 2, og forklar med dine ord hva dette betyr.
4. Hvem er forfatteren til legenden om opprinnelsen til Jutulhogget.
5. Ta et bilde av deg selv (optional) eller din GPSr med juvet som bakgrunn.
Ikke send bildet til meg, last det opp sammen med loggen din.

Obs! IKKE skriv dine svar i loggen.

Lykke til med denne cachen og andre cacher i området.

Ikke ta annet enn bilder. Etter lat deg bare fotavtrykk.

NoneDie Entstehung der Jutulhogget-Schlucht - die größte Flutkatastrophe in Norwegen seit der letzten Eiszeit

Location:
Die Jutulhogget-Schlucht liegt an der Reichstrasse RV3, 20 km südlich von Alvdal. Der Bahnhof Barkald ist ca. 1 km entfernt. Im Westen endet die Schlucht im Berg, im Osten fällt sie zum Fluss Tysla ab. Mit einer Gesamtlänge von 2,4 km ist dies die größte Schlucht dieser Art in Nordeuropa. Die steilen Klippen fallen an ihrem höchsten Punkt 240m in die Tiefe und die Schlucht ist zwischen 150 bis 500m breit. Entstanden ist sie durch das Auslaufen des Nedre Glomsjø zum Ende der letzten Eiszeit vor ca. 10.000 Jahren.

Geologie:
Bei der Entstehung der norwegischen Landschaften spielen die Gletscher, seit dem Quartär in den letzten 3 Millionen Jahren, eine wichtige Rolle. Während dieser Zeit war Norwegen wiederholt von großen Eismassen bedeckt. Dadurch wurden Berge abgetragen und eine Landschaft mit Fjorden, Schluchten, Tälern und Gipfeln ist entstanden. Die erodierten Materialien wurden vom Schmelzwasser abtransportiert und an anderer Stelle wieder abgelagert. Dies passierte besonders zum Ende der letzten Eiszeit.

Das Inlandseis während der letzten Eiszeit
Eine Durchgehende Eisdecke ist ein großer Gletscher. Die Entstehung von Gletschern ist abhängig von Niederschlägen in Form von Schnee bei kurzen kalten Sommern. Wenn ein solcher Zustand über viele Jahre anhält, führt dies zur Entstehung von Gletschern. Wenn die Dicke der Schneedecke zunimmt, werden die tieferen Lagen durch die Auflast der oberen Lagen verdichtet und die Metamorphose zu Gletschereis beginnt. Mit zunehmendem Druck wird die Luft aus dem Eis verdrängt. Im Gletschereis kann der Luftanteil auf 2% sinken. Eis mit einem so geringen Luftanteil hat eine bläuliche, manchmal grünliche Farbe.

Die letzte Eiszeit begann in Norwegen vor rund 115.000 Jahren. Über Jahrhunderte fiel in den Wintern mehr Schnee als in den Sommern schmelzen konnte. Es wird angenommen, das in dem Gebiet, das heute Norwegen, Schweden und Finnland bedeckt, entlang der Bergkette im Westen die ersten kleinen Gletscher entstanden. Diese wuchsen zu großen Talgletschern und nach einigen tausend Jahren mit kaltem Klima, war der größte Teil des Landes, von einer durchgehenden Eisdecke bedeckt. Im zentralen Teil von Skandinavien hatte die Eisdecke eine Stärke von 2,3 Kilometern.

In der Mitte der letzten Eiszeit wurde das Klima wieder besser und der größte Teil des Landes wurde wieder eisfrei. Danach wurde es wieder kälter, die Gletscher wuchsen wieder und vor 18.000-20.000 Jahren erreichte die Eisdecke ihre größte Ausdehnung. Nur die höchsten Gipfel der Bergkette ragten noch aus dem Eis, diese nennt man Nunatak.

Das Schmelzen des Eises in der Hedmark
Vor ca. 12.300 Jahren zog sich das Eis von den niedrigen Küstenbereichen im Nordwesten zurück. Das war der Beginn des endgültigen Abschmelzens. Das Klima wurde entscheidend besser. Einige kleinere Klimaschwankungen mit kälteren Perioden, ließen die Gletscher wieder anwachsen, oder zumindest für längere Zeit am selben Ort verweilen. Als die Gletscher schmolzen, waren Gebiete im Bereich der heutigen Wasserscheide eisfrei, während in einigen Tälern im Süden noch Eis lag. Dadurch wirke das Eis in diesen Tälern als Damm für das Schmelzwasser. So entstand ein Stausee mit einem Abfluss über die Wasserscheide nach Norden.

In wärmeren Perioden entstanden zahlreiche dieser Stauseen. Die Größe dieser Seen kann noch heute durch Spuren im Gelände und alte Strandlinien bestimmt werden. Der größte dieser Seen war der Nedre Glämsjø. Die Wasseroberfläche lag bei 665m über NN, der Abfluss ging über den Ruglsjøen in den Fluss Gaula. Dieser Stausee war ca. 140 km lang, er erstreckte sich von Atnoset im Süden bis nach Røros im Norden.

Der Abfluss des Gletschersees hat deutliche Veränderungen in der Landschaft hinterlassen. Der Nedre Glämsjø ist nach Süden in das Rendalen abgelaufen, weil dieses tiefer liegt, als das Østerdalen. Dadurch wurde der Wasserspiegel des Nedre Glämsjø um rund 155m abgesenkt. Als das Wasser bei Barkaldkjøen den Eisdamm durchbrach, wurden enorme Mengen an Energie freigesetzt. Zuerst fand das Wasser einen Weg unter dem Eis und floss so, durch einen selbst geschaffenen Tunnel. Weder Fels noch Eis waren ein Hindernis, das Wasser des Nedre Glämsjø floss ins Meer. Dadurch entstand die Jutulhogget-Schlucht. Dieses Ereignis liegt 9500 bis 8500 Jahre zurück und markiert das Ende der durchgehenden Eisdecke.

Wir wissen das die ersten Norweger entlang der Fjorde und Flüsse lebten. Vermutlich hat diese Flutkatastrophe der Steinzeit, die Gemeinden entlang ihres Weges zerstört. Entlang des Flutkanals wurden große Mengen Kies, Sand und Schlamm abgelagert. Das Flusstal von Solør und das marine Lager in "Romeriksfjorden" sind so entstanden.

Die Legende:
Vor langer langer Zeit lebten zwei Bergtrolle in Østerdalen, der Glåmdalstroll und der Rendalstroll. Sie waren sich einst über ihre Landesgrenze uneinig. Der Glåmdalstroll fürchtete benachteiligt zu werden. So wollte er ein Tal als Grenze schaffen und mit Wasser füllen. Er hackte und hackte über Hundert Jahre lang. Aber das Wasser wollte nur rieseln und sickern. Da wachte der Rendalstroll auf und bemerkte das alles. Er warf wütend seine Steinaxt quer über das Tal und traf den Glåmdalstroll mitten in den Schädel. Dieser stürzte mausetod zu Tal und liegt bis heute dort. Der große Steinhaufen östlich im Tal ist sein Körper, der kleinere Haufen daneben ist die Steinaxt des Rendaltrolls. Aber der tiefe Einschnitt den der Glåmdalstroll in den Berg gehauen hat, ist bis heute zu sehen.

Anfahrt:
Von Alvdal über die Reichstrasse RV3 bis WP1, dann über die Mautstraße Richtung Rendalen. Vom Rendalen über die Reichstrasse RV30 bis WP2, dann über die Mautstraße Richtung Jutulhogget / Alvdal. Wer die Maut sparen will kann auch an WP1 parken. Die Gebühr betrug in 2011 30 NOK. An WP4 befindet sich die Infotafel, mit deren Hilfe die Aufgaben gelöst werden können. Einige Meter weiter beginnt die Schlucht. Wir würden uns über ein Foto von Euch mit der Schlucht als Hintergrund freuen (optional).

Aufgaben:
Um diesen Cache zu loggen, müsst Ihr einige Fragen beantworten (einen Teil der Antworten findet Ihr auf der Infotafel an WP4). Bitte schickt uns die Antworten per Mail über unser GC-Profil, Ihr bekommt dann eine Rückmeldung / Logfreigabe.

1. Messe die Höhe über NN mit deinem GPSr.
2. Bis auf welche Höhe wurde der Wasserspiegel des Nedre Glomsjø durch den Dammbruch abgesenkt ? (siehe Infotafel)
Hier wird es etwas schwierig, für die, die nicht die norwegische Sprache beherrschen. Ihr findet die gesuchten Angaben auf der rechten Seite der Infotafel, ziemlich oben, direkt unter der Zeittabelle. Sucht folgenden Text: "Ved tappingen ble vannoverflaten over et mange mil langt basseng senket fra 665m o.h. til ???m o.h. ......". ??? ist der gesucht Wert.
3. Vergleiche die Antworten zu Frage 1 und 2 und erkläre mit deinen Worten, was das bedeutet.
4. Wie heißt der Autor der Jutulhogget Legende ?
5. Mache ein Foto von Euch (optional) oder Eurem GPSr mit der Schlucht als Hintergrund.

Bitte schreibt die Antworten nicht in Euer Log !

Nutzt die Möglichkeit hier zu wandern und die anderen Caches zu suchen.

Nehmt nur Bilder mit, hinterlasst nur Fußabdrücke.

kostenlose counter

Additional Hints (No hints available.)