Hortenspiken
En skulptur laget av billedhugger Arne
Durban
Foto: avigerus og
Hortenpiken - Foto: Sonja Holmberg
Arne Durban er bosatt i
“kunstnerkolonien” på Ekely i Oslo, tomten hvor Edvard
Munch i sin tid bodde. Dette til tross har han gjennom årene hatt
et spesielt forhold til Horten, eller kanskje rettere - Horten har
hatt et spesielt forhold til ham. Typisk er det at han ble benyttet
til en rekke utsmykninger i løpet av 50-årene. Han ble i den tid
betraktet som en av de mest framstående innen sitt område her i
landet. Og når man i 1958, til 100-års jubileet for byen, skulle gå
til anskaffelse av et virkelig “by-merke”, så var det
naturlig at valget falt på Durban. Resultatet ble Hortenspiken, som
de fleste skulle kjenne godt.
Skulpturen står som grensemerke ved
Falkenstensveien, og noe av ideen med den er at den skal hilse alle
tilreisende velkommen til Horten. Med andre ord et slags ansikt
utad. l så måte har den fungert godt. Plasseringen av skulpturen,
som forøvrig ble avduket og overrakt til Horten kommune tidlig på
høsten i 1959, året etter jubileet, skapte en debatt som rakte
langt utenfor den bygrensen som “piken” er satt til å
passe på. Hele Norges presse var involvert, før en endelig
avklaring fant sted.
Under byjubileet arrangerte Horten
Handelsstandsforening og Håndverker- foreningen en jubileumsmesse
som varte over tre uker. Overskuddet fra messen ble stort, og
resultatet av det var at man bestemte at det skulle gå til en gave
til kommunen. Slik ble det, messekomiteen begynte å fungere som
uttagningskomité for et kunstverk, og man var ikke i tvil om at det
var Arne Durban som skulle utføre arbeidet. Han ble bedt om å
utarbeide forslag, og disse ble høyst forskjellige i sine
utgangspunkt. Billedhuggeren ville bl.a. gjerne lage en marinegast
som skulle plasseres ved havnen. Marinen var jo et typisk trekk ved
Horten. Av reguleringsmessige hensyn ble det imidlertid vanskelig å
finne plass både til gaster og andre ved Horten havn, og man samlet
seg derfor med stor enighet om “Hortenspiken” som det
beste alternativet.
Durban satte straks i gang med arbeidet, og
imens raste diskusjonene om plasseringen. Mange mente at det var
galt å sette figuren såpass langt utenfor byen, men her fikk
billedhuggeren selv legger fram siste kort, og Falkenstensveien ble
det. Det ligger adskillig Hortenspatriotisme i den bronsestøpte
skulpturen. “Piken” sitter på en rose, og i høyre hånd
holder hun en seilskute, med andre ord symboler fra byvåpenet.
Durban har plassert figuren to og en halv meter over bakken på en
rund granittsøyle. Denne ville han ha adskillig høyere, men det lot
seg ikke gjøre. Hortenspiken skulle virkelig ruve mot himmelen,
mente kunstneren, og bevegelsen i håret forteller at det skulle
blåse friskt der oppe.
Modelleringen er typisk
“durbansk”. En glatt, forfinet overflate gjør selve
formen noe uinteressant. Den halvt sittende, halvt liggende
stillingen kan virke litt anstrengt, man får lett inntrykk av at
“Hortenspiken” strever med balansen. Men skulpturen har
oppfylt sin misjon. Den er blitt et varemerke for Horten - og den
har hatt stor PR-verdi for byen.
Cache er nå i en større
utgave:
- Inneholder loggbok med blyant
- Blyantspisser
- Små byttegaver
- Reisevenn som vil videre
En avigerus statuecache 2009
