Lindøya lykt & Heggholmen fyr Traditional Geocache
Lindøya lykt & Heggholmen fyr
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(micro)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
[NO] Cachen er tilgjengelig hele året, men det er redusert fergetrafikk høst/vinter/vår. Rutebåt fra Rådhusbrygga. B1 og B2.
[ENG] The cache is accessible all year round, but there is a limited number of ferry crossings in the fall/winter/spring. Use public boat leaving from Rådhusbrygga (no. B1 or B2).
NOTE: Use of disposable grill or bonfire is PROHIBITED in the period 15.4 - 15.9.
MERK: Bruk av engangsgrill og bål er FORBUDT i perioden 15.4 - 15.9
Om Lindøya
Lindøya er oppkalt etter øyas dominerende treslag, lind. På Lindøya finnes et kunstig tjern, festplass, velhus og et rikt sosialt liv blant de som eier de omlag 300 hyttene som finnes på Lindøya. Øya rommer også et gammelt skytterområde, et empirehus fra 1700-tallet og kong Oscar II’s jakthytte. Av spesiell interesse for geocach’ere er nok professor Christopher Hansteens meredianmerke, satt opp første halvdel av 1800-tallet. Du finner det rett opp for Lindøyas østre brygge, og ble brukt til å å fastslå Oslo geografiske posisjon. Utover 1800-tallet fikk stadig flere av Christianias kondisjonerte landsted på øyene. Tidlig i vårt århundre fikk de så selskap av de lavere klassene; stadig flere småbåteiere begynte å slå seg til på øyene for sommeren. Disse ble kalt ”landliggerne” og deres telt- og festliv ga grunn til mange og dårlige rykter. Snart begynte de fattige landliggerne å sette opp ulovlige planke- og kasseskur, og etter utallige henvendelser ble så denne hyttebygging legalisert i 1922. Denne resulterte i rundt 300 hytter på Lindøya. 200 på Nakholmen og 100 på Bleikøya. Midt på 1930-tallet bestemte Selskabet for Oslo Byes Vel hvilke farger som skulle være tillatt på disse øyhyttene. Alternativet var gult, rødt og grønt, kantet med hvit. Fargeutvalget dominerer fortsatt.
Lindøya sett fra Heggholmen. Lindøya lykt i forgrunnen.
Lindøya lykt
På øyas sydøstlige nes finnes en liten fyrlykt satt opp i 1898. Slike ubemannede fyrlykter ble satt opp for å gi trygg seiling om natten. De første fyrlampene (gassoljelamper) ble plassert i lyktehus bygget i tre, men da disse flere ganger ble utsatt for brann gikk man i 1894 over til de velkjente små åttekantede lyktene av støpejern. Lindøy fyrlykt er av den sistnevnte typen og står på en sokkel av granitt. Den lyser med en enkelt rød sektor på omlag 180 grader, og blinker kort hvert 3. sekund. Sammen med Heggholmen fyr og lyktene på Stangskjærrabben og Bleikøya sikrer den seilingsleden mellom Lindøya og Hovedøya i nord og Gressholmen og Bleikøya i sør.
Lindøya lykt og bryggene. Gressholmen/Heggholmen i bakgrunnen.
Heggholmen fyr
Historien om dette fyret starter i 1827 idet det ble avtalt mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt på Heggholmen. Dette ble den første fyrlykten i skipsleden inn til Christiania. Iversen passet fyrlampen og mottok for dette en årlig godtgjørelse. Fyret slik det fremstår i dag ble oppført i 1876. Fyrvokterboligen er i 1 1/2 etasje og er bygget i sveitserstil med klokketårn for en tåkeklokke. Denne klokken ble brukt til varsling i tett tåke. Selve klokken er borte og erstattet av en nautofon. Lykten er bygget inn i det sørvestlige hjørnet av boligen. I 1928 fikk Heggholmen fyr elektrisk drift. Fyret ble automatisert i 1959, og fyrvokterstillingen ble inndratt i 1972. Fyrstasjonen står oppført i Riksantikvarens verneplan for fyrstasjoner og er fredet som kulturminne. Det er derfor ikke allmen tilgang til selve bygningen og bryggen den står på. Bygningen ble restaurert i perioden 1997 til 1999 og brukes til representasjon og møtelokale for Oslo Havnevesen.
Heggholmen fyr sett fra Heggholmen
Heggholmen fyr lyser med en 180 graders grønn sektor. Den har såkalt isofase mønster, d.v.s blinker med like lange lyse og mørke perioder, hver på 1 sekund. Fyret er et av flere sjømerker med lys som skal gi trygg seiling mellom Lindøya/Hovedøya i nord og Gressholmen/Bleikøya i sør. De andre lyktene står på Bleikøya, Lindøya og Stangskjærrabben.
Sjøkart som viser farvannet mellom Lindøya/Hovedøya i nord og Heggholmen/Gressholmen/Bleikøya i sør.
Langs kysten vår finnes det flere typer sjømerker med lys for å gi en sikker navigering i mørket. Disse ble tidligere delt inn i fyrstasjoner og lykter, men denne inndeling er ikke lenger relevant etter at de betjente fyrstasjonene ble automatisert og avbemannet. Begrepet fyrlykt brukes nå om alle tidligere kystfyr og mindre leifyr langs seilingsleden. Det finnes omlag 2000 fyrlykter langs norskekysten. De aller fleste gir såkalt sektorlys, det vil si at de markerer sikre og usikre sektorer med henholdsvis hvitt og rødt/grønt lys. Det kan forekomme grunner o.l. i hvit sektor, men normalt skal hvit sektor signalere rent farvann. For å skille de ulike fyrlyktene fra hverandre blinker de i ulike mønstre. Begrepet lykt brukes om lysende sjømerker med kortere rekkevidde enn fyrlyktene. Opplysninger om de ulike fyrlyktene i Norge finner du for eksempel i Norsk Fyrliste.
Grunnen til at man bruker to farger på de usikre sektorene er at man skal vite på hvilken side av den hvite sektoren man befinner seg. Dette ser man raskt på sjøkartet hvor alle sektorene er tegnet inn. En sikker navigering med sektorlys får man normalt dersom man følger hvit sektor for fyret som er rett forut, og deretter svinger over i ny hvit sektor for det neste fyret langs seilingsleden. Man kan derfor godt være lenge i rød eller grønn sektor for fyrlykter på siden av båten så lenge man har hvit sektor forut.
Lindøya is one of several islands in the Oslofjorden. Here you will find more than 300 small cabins/summer houses, a common picknick area with a small pound. You can use the public boat leaving from Vippetangen to get here. On Lindøya you will also find Prof. Christopher Hansteens meridian mark, used to calculate the exact longitude of Oslo. The Lindøya lighthouse was erected in 1898 to secure the waters between the Lindøya/Hovedøya in the north and Gressholmen/Heggholmen/Bleikøya in the south (see map above for details).
Across the straits you can see the Heggholmen/Gressholmen/Rambergøya island(s). Originally, Heggholmen, Gressholmen and Rambergøya were three independent islands in the Oslofjord. After filling in the narrow straits between them, they are all connected today. On the Heggholmen part, you will find the Heggholmen lighthouse. Heggholmen lighthouse was the first lighthouse in the Oslofjorden. It started in 1827 when the sailor Iversen installed a lamp in his house on Heggholmen. The wooden lighthouse (from 1876) is built in the so-called Swiss-style with a small tower on top with a bell. The bell was used for signaling in heavy fog (the bell is missing and replaced by a nautophone). The light itself is inserted in the south-west corner of the building. There is no public access to the lighthouse itself as the lighthouse station lies in an area regulated as a special area for preservation, and protected under the Cultural Heritage Act. From your current position on Lindøya, you have a nice view of the Heggholmen lighthouse, but it is highly recommended to visit the other islands as well.
Please also note that parts of the islands are protected and it is forbidden to disturb birds, camp, remove or add plants/seeds and also remove fossils/minerals.
The cache contains the following items:
Additional Hints
(Decrypt)
[Nor] haqre orgbatcynggsbez, vaafvqra, zntargvfx
[Eng] haqre pbapergr cyngsbez, vaafvqr, zntargvp