Samisk og norsk, sammen og hver for seg.
Når man omtaler samiske og norske bosettinger er gjerne bildet at det var stor avstand mellom nordmenn og samer. Kulturelt sett var det nok også det, samene hadde eget språk, klesdrakt og tradisjoner ellers som skilte seg klart fra den norske bondekulturen. Enkelte bygder var også enhetlige samiske bygder uten norske beboere, slik som Gullesfjorden eller Øksfjorden på Hinnøya. Arkeologiske funn tyder på at det har eksistert en klar avgrensing til et samisk bosettings- og bruksområde i østre del av Vågsfjordsbassenget. En slik territoriell skillelinje har likevel ikke vært til hinder – snarere en forutsetning – for økonomisk og kulturell kontakt og samkvem mellom det samiske og det norrøne, blant annet ved at samene var koblet til de norrøne høvdingenes redistribusjonssystem som leverandør av pelsverk og andre fangstprodukter. Varebytte, særlig pelsverk, var sannsynligvis svært viktig for opprettholdelsen av høvdingenes makt og status. Ut fra skriftlige kilder vet vi at samene var høyt ansette båtbyggere og smeder, og derfor også må ha vært viktige samhandlingspartnere.
Enkelte steder viser det seg at samiske og norske bosettinger lå nærmest om hverandre og i alle fall svært nært. Til og med her på Trondenes er det funnet ei rund tuft fra middelalderen som er tolket som samisk, og det er svært nært en norsk storgård. Vanligvis skiller norske og samiske tufter seg fra hverandre ved at de samiske tuftene er runde mens de norske er mer rektangulære, og finner man gjenstander inni er ting som beinskjeer gjerne identifiserte som samiske.
Funnet av samiske og norske gårder så nærme hverandre er fascinerende når man tenker på at samisk kultur holdt på sitt særpreg gjennom mange hundreår med nær kontakt. Det var også tydelige tabuer i forhold til giftermål over den etniske grensen som ble vedlikeholdt helt opp til vår tid.
Sami and Norwegian, together and one by one.
When Sami and Norwegian settlements are mentioned in the history, the picture that is painted is often that there was a great distance between Norwegians and Sami. Culturally, it was probably so too, as the Sami had their own language, clothing and traditions that differed clearly from the Norwegian peasant culture. Some villages were also Sami settlements without Norwegian residents, such as in Gullesfjord or in Øksfjorden at Hinnøya. Archaelogical findings implies that there have been a clear division between Sami settlements and areas in the eastern parts of the Vågsfjord basin and the Norse community out on the islands. A territorial division like that has not prevented economical and cultural contact between the Sami and the Norse communities, it has rather been a requirement. Among other things the Sami was using the Norse Chieftains contacts network for trading with furs and other products. Trading of goods, especially furs, was probably very important for the Norse Chieftains in order for them to keep their power and status. From written sources we know that the Sami was well recognized for their boat building skills and their smithwork, and in that way important partners to communicate and trade with.
Some places show that Sami and Norwegian settlements were almost interchangeable and at least very close. Even here at Trondenes, a round medieval tuft has been found that is interpreted as Sami, and it is very close to a Norwegian farm. Normally, Norwegian and Sami tufts differ from each other by the fact that the Sami tufts are round while the Norwegian are more rectangular, and if one finds objects inside, bone spoons are usually identified as Sami.
The discovery of a Sami settlement and a Norwegian farm so close to each other is fascinating when one considers that the Sami culture kept its character through many centuries of close contact. There were also obvious taboos compared to marriage over the ethnic border that was maintained up to our time.
Kilder/Sources:
Sør- Troms Museum og
NIKU Oppdragsrapport 11/2009:"Kulturminner og kulturmiljøer i Harstad og Bjarkøy" av Sveinung K. Berg og Kari Larsen .
Velkommen til HåloGeoTour (GT91)!
Dette er en serie med 40 geocacher plassert i Harstad og omegn. Nyttig informasjon om HålGeoTour kan du finne i
HGT 01, som er første cache i denne GeoTour-en. En oversikt over cachene som serien består av kan du finne her:
GT91. Her kan du laste ned passet du trenger for å fullføre GeoTour-en (om du ikke allerede har det), du kan se noen bilder, og du finner linker til våre sosiale mediekanaler. Del gjerne din opplevelse med oss i sosiale medier med #halogeotour
Welcome to HåloGeoTour (GT91)!
This is a series of 40 geocaches placed in and around Harstad. Useful information about the HåloGeoTour can be found in
HGT 01, which is the first geocache in this GeoTour. An overview of the geocaches this GeoTour consists of can be found here:
GT91. At this page you can download the passport you need to complete this GeoTour, you can see some pictures, and find links to our social media channels. We would love to see your experience shared in social media with #halogeotour!