Cachen befinner seg på oppgitte koordinater, men for å få tilgang til loggen må du løse en oppgave på stedet!
Juletreet
Du grønne glitrende tre, goddag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne.
Hvert år hilser vi juletreet på samme måte. I en stor del av verden er jul uten juletre utenkelig,- det er en kjær tradisjon som ingen vil unnvære.
Juletreet er for oss et kristent symbol,- en protestantisk skikk. Det er eviggrønt og symboliserer naturens vekst og fornyelse og skal symbolisere evig liv.
Juletreet er opprinnelig fra Tyskland. På 1500-tallet ble det satt opp juletrær av selskap og håndverkslaug. Trærne ble pyntet. De sto urørt julen igjennom, og ble først høstet Helligtrekongersdag av medlemmenes barn.Trærne ble også satt opp på markedsplasser, og i enkelte byer der det var dans rundt treet.
Et dokument fra byen Schlettstadt fra 1520 forteller at man måtte sette ut vakter i byskogen for å hindre juletretyveri. I Ammerschweier i 1561 var det forbudt for borgerne å hugge mer enn ett tre, og ikke høyere enn 8 sko.
I brytningstiden mellom protestantisme og katolisisme var det også juletrær i katolske miljø, men da innenfor laug og selskap. Det er derfor sannsynlig at det var det gamle festtreet brukt ved årsfestene også om våren, som var i bruk. Dette skulle fremme trivsel og fruktbarhet.
Protestantene overtok etter hvert julefesten og la stor vekt på festen i hjemmet. Juletreet ble også tatt med her. De ønsket at den gamle skikken med St. Nikolaus som brakte gaver til barna skulle overføres til julehøytiden og at Jesus skulle være formidleren.
Opplysninger om det første juletreet slik vi kjenner det er hentet fra den tyske teologen Johann Konrad Dannhauer i Strasbourg i 1642. Han kritiserer juletreet og gavene og mener det kommer i forgrunnen i stedet for Guds ord, og at barna bør være mer opptatt av Jesus Kristus.
Til tross for kritikk fra en del protestanter spres skikken med juletreet sakte men sikkert rundt i hele Europa og Amerika ved hjelp av høyere embetsmenn og andre velsituerte som hadde anledning til å reise.
Juletreet ble først brukt av de velsituerte i byene, dernest av prester, lærere, kirkesangere og landhandlere. Det kunne være svært tilfeldig når skikken kom til de forskjellige stedene. Prester og lærere hadde en stor kontaktflate, og de inviterte folk hjem og arrangerte juletrefester for barn hvor foreldrene ofte var med. Barna øvet press på sine foreldre, så det varte ikke lenge før juletreet var utbredt i det ganske land. Enkelte bygder og samfunn ønsket av religiøse grunner ikke å ta imot denne skikken. Juletreet ble sett på som stor synd, spesielt mange steder i Nord-Norge hvor læstadianerne hadde stor innflytelse.
Andre steder var det uvilje mot treet fordi folk ikke ville kopiere 'de fine' eller byskikkene. I Selje blir det fortalt at de hadde juletre i prestegården, men bygdefolket gjorde ikke som prestefamilien.
I mange distrikter hadde de ikke juletrær fordi det ikke fantes barskog. Det viste seg imidlertid at de som først så et vakkert pyntet tre hadde vanskelig for å stå imot denne spesielle gleden og høytiden de følte når de sto foran det.
Tretypen varierte, både gran og furu ble brukt. Men det kunne i enkelte distrikter i mangel av noe bedre, bli brukt krakker med hull i for einerkvister, eller en trestamme med trepinner boret inn, pyntet med kulørt papir. Etter hvert vokste det fram planteskoler som dyrket juletrær. Det ble da lettere for folk å få tak i gran eller furu, som var de vakreste.
Juletrepynten besto den første tiden av julebrød, forskjellige dyr, menn og koner av kakedeig, hjemmelaget papirpynt, roser, lenker, epler, appelsiner, rosiner og kurver fylt med knask. De hjemmestøpte lysene må en heller ikke glemme. Den opprinnelige pynten ble etter hvert skiftet ut med glasskuler, glitter, glassfigurer og stjerner, eller et spyd i toppen. I en periode ble det også hengt gaver på treet.