I forkant av vegutbyggingen av ny trasè for Riksveg 3 fra Romedal til Løten, og ny Fylkesveg 116 fra Haukstad til Nyhuset Bruk, ble det på begynnelsen av 90-tallet gjort arkeologiske undersøkelser i området. Dette området ligger inntil et av de største gravfeltene i innlandet, og området rundt har også flere mindre gravfelt/ gravhauger og spor etter blant annet boplasser, kokegroper og jernvinningsanlegg. Ikke langt fra denne cachen ble det under vegbyggingen avdekket en grav fra yngre jernalder. I denne graven gjorde arkeologene et oppsiktsvekkende funn. Det var en rikt utstyrt ryttergrav fra slutten av vikingetida. Graven inneholdt et tveegget sverd med sølvtrådsbevikling og sølvinnlagt ornamentikk, en 52 cm lang spydspiss, en godt bevart øks og to skjoldbuler som har sittet midt på skjold som beskyttelse for hånden. I tillegg ble det funnet to stigbøyler, et bissel, åtte jernbjeller som må ha sittet på seletøyet og flere små remspenner. Det ble også funnet fragmenter av en skålvekt i tillegg til et sett på seks vektlodd i bronse. Dette vitner om at denne krigeren også har drevet handel. I tillegg ble det funnet en del gjenstander av det som kan karakteriseres som personlige gjenstander, som beinkam, skiferbryne, beltespenne, kniv og ildstål. Dessuten inneholdt graven en sledekrok, en saks, forskjellige typer beslag og nagler som trolig stammer fra et skrin. Alle gjenstandene var ved gravleggelsen plassert i et stort kleberkar som på funntidspunktet var gått nær i oppløsning. På grunnlag av de mange oldsaker som ble funnet i graven, er denne graven tidfestet til første halvdel av 1000-tallet.
Den gravlagte har ikke vært en vanlig bonde, men en person som har tilhørt samfunnets høyeste sjikt. Ryttergraver som denne blir ofte knyttet til kretsen rundt kongen, men i dette tilfellet er det lite sannsynlig at en embetsmann med tett tilknytning til kongen skulle være gravlagt til hedensk skikk lenge etter at kongen selv hadde konvertert til kristendommen. En mer sannsynlig forkaring er i følge forskerne at denne mannen var en høvding i opposisjon til den etablerte kongemakt som kontrollerte Hamar, og at det slik sett kan være en av de siste hedninger i Løten.
Cachen er ikke plassert i nærheten av noen av de kjente gravhaugene i området, men noen av haugene er synlige i åkerlandet nord for fylkesvegen. I nærheten finner vi dessuten Gravfeltet på By, som også har sin egen geocache GC7BRM6.
Cachen inneholder kun logg.
Kilde: Lautin 1997. Lokalhistorisk årbok, Løten Historielag.