Hovsveien er over 1000 år gammel, og går gjennom et rikt kulturlandskap med funnsteder fra stein- og jernalderen. Veien strekker seg fra Tjeldsund kirke på Hol til Hovsneset på Hov. Etter at nyveien ble bygget i 1910 og 1930 årene mistet Hovsveien sin betydning, og er i dag mest brukt for historiske turer og av lokalkjente.
Litt historie om Tjeldsundet.
Tjeldsundet er et av få plasser i Nord-Norge det har blitt funnet boplasser etter steinalderen, enda perioden varte i minst 7000 år. Det er også et av svært få høvdingsteder i Nord-Norge som er spesielt nevnt i Olav Tryggvasons saga. De første menneskene kom til Tjeldsundet for rundt ni tusen år siden. På den tiden var havnivået opp til 70 meter høyere enn nå, noe som vil si at sundet var mye dypere og større tidligere. Tjeldsundet var et stort og rolig innhav med lite grov sjø og dermed gav gode muligheter for å livnære seg. Menneskene bosatte seg på begge sider av sundet, både Tjeldøya, Hinnøya og Ramsund.
De første gårdene ble bygget i eldre jernalder, og vokste raskt til å bli store gårder og mektige høvdingsgods. En av de store gårdene i området var Hol gård ovenfor kirkestedet. I eldre jernalder var det vanlig å legge gravene ett stykke unna både boplass og jordbruksland. Derfor ble flere storbønder fra denne tiden begravd oppe på Holshøgda, ett sted med utsikt over ferdselen i sundet. I nyere tider har flere titalls slike jernaldergraver blitt funnet langs Tjeldsundet. Ikke bare mennesker, men også skatter har blitt begravd. I 1744 ble det funnet en stor gullskatt i Kongsvik. Denne skatten inneholdt perler, plater, båtfigurer og gullbarrer med totalt vekt på omtrent 350 gram, og er en av de tre største gullskattene som er funnet i Nord-Norge. Også en kvinne begravd på 700-tallet hadde en skatt med seg, som besto av et perlekjede av glass, rav og bronse, samt 16 små skjell som stammet fra Middelhavet. Det var smykker på mange gårder i Tjeldsund, noe som vitner til rikdom og om at kvinner ble høyt respektert.
Viktigtidens høvdinger la også igjen spor. Ett spor er rester etter ett stornaust som var hele førti meter langt, og vitner om ett langskip større enn noe kjent skip fra vikingtiden. Fra jernalderen og frem mot moderne tid er det funnet nausttufter som vitner om behovet for å verne båter. Disse nausttuftene ligger i ulik høyde over nåværende havnivå siden landet har hevet seg de siste par tusen årene. Ved siden av de eldste nausttuftene kan man ofte finne gravhauger.
Tjeldøya var ei øy av bønder, og et hav av fiskere og fangstmenn. Hovsveien ble til når menneskene ble mer bofast og dannet seg spor og veier til lands. Veien gikk fra en førkristen gravplass på Hol og strakte seg over Holshøgda til et annet gravfelt på Hov.
Om Hovsveien
Veien starter ved Tjeldund Kirke. Stedet kirken står ble brukt som gravplass i førkristen tid. Fra Tjeldsund Kirke passerer hovsveien gården Hol. Gården Hol strakte seg over ett stort areal i området, men har i senere tid blitt delt opp i flere tomter og husene som tidligere hørte til gården har blitt flyttet nedover til disse tomtene i 1960-årene. Totalt er det omtrent syv hus du passerer på veien, som tidligere tilhørte gården Hol. Hovsveien svinger så sørover tunet og går videre forbi flere steinalderboplasser og gravhauger fra jernalderen. Deretter går veien videre over ett høydedrag og kommer ned til det gamle høvdingsetet Høv og forbi et gravfelt fra jernalderen.
Oppe på høyden er det et bombekrater etter tyske angrep mot engelske skip under andre verdenskrig. Her kan du også se utover mot bautastein ute på Ballstad på andre side av sundet, og til Kongsvik der gullskatten ble funnet.
Hentet fra «Fotefar mot nord: en kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namsdalen» av Ottar Grepstad og Kirsti M. Thorheim
Mellom PT#5 og PT #6 er det en fin stoppeplass med bålplass. Husk skogvettreglene. Hele turen langs Hovsveien er 2 kilometer, for så å måtte gå tilbake langs hovedveien eller i skogen til bilen. Terrenget er ganske flatt og enkelt å gå, men en del spennende cacher på veien.