The Beatles
The Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1959/1960. Bandet besto av James Paul McCartney, John Winston Lennon, George Harrison og Ringo Starr (Richard Starkey). De debuterte på plate i 1962 med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med gruppens andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske hitlistene. Gjennombruddet i De forente stater kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».
Gruppen forble en av de fremste populærmusikkgruppene gjennom hele 1960-tallet, frem til den ble offisielt oppløst i 1970. De hadde da dominert hitlistene og musikkbransjen på begge sider av Atlanteren gjennom hele karrieren.
De påvirket etterkrigstidens babyboom-generasjon i Storbritannia, De forente stater og mange andre land i 1960-årene. De er utvilsomt den mest populære gruppen i rockehistorien, med et beregnet salgstall på mellom 1 og 2,5 milliarder solgte plater verden over.
Selv om de helt i begynnelsen var kjent for en variant av lett popmusikk som ble kalt merseybeat, ble deres senere verker mottatt med en popularitet og kritisk hyllest som kanskje overgår alt i det 20. århundre. De ble mer enn kun plateartister, og påvirket moter og kultur, med ringvirkninger til film og politisk aktivisme. De oppnådde en ikonstatus som ga dem enorm påvirkningskraft.
I 1988 ble The Beatles innvotert i Rockens æresgalleri. Senere har Lennon, McCartney og Harrison oppnådd det samme som soloartister.
For å finne denne cachen må du finne svar på spørsmålene under. Lykke til
N 59°
Martha my dear
«Martha My Dear» ble utgitt på The Beatles (White Album) fra 1968. Den er skrevet av Paul McCartney (100%), men kreditert på vanlig vis Lennon/McCartney. Det ble arbeidet med sangen i Trident studios over to dager. Sangen blei spilt inn første dagen og fikk «overdubs» dagen etter. McCartney har sagt at sangen handler om hans Muse, som i gresk mythologi er de ni arakiske vann-nymfer som inspirer menneskene til kunstaktiviter, og stemmen i hodet hans fortalte ham hvilke ord å synge og hvilken musikk å spille. McCartneys Muse er altså Martha, skjønt han eide også en fårehund ved samme navn, men den ikke subjektet for denne sangen (som det har blitt påstått). På et generelt nivå er likevel sangen en enkel kjærlighetssang uten friksjoner. Sangen har et barokk-inspirert piano som høres gjennom hele sangen sammen med et blåseorkester. «Martha My Dear» er en typisk sang for The Beatles fra denne perioden, modulert musikk, jevn og glatt gjennom anslagene.
Finner du ut hvilken oktoberdato innspillingen foregikk har du første tallet i nordkoordinatet.
Tomorrow never knows
Tomorrow Never Knows» ble skrevet av John Lennon (100%), men kreditert Lennon/McCartney Historien bak er som følger:
Indica Books & Gallary åpnet i mars 1966 i London, og ble eid av Barry Miles, Peter Asher og John Dunbar. Lennon og Paul McCartney stakk innom der siden Lennon ønsket seg en kopi av boka The Portable Nietzsche. Omstendighetene ville det til at han i stedet kjøpte seg The Psychedelic Experience: A Manual Based on the Tibetan Book of the Dead. Den var skrevet av Timothy Leary, Richard Alpert, og Ralph Metzner. Da Lennon kom hjem til sin villa i Weybridge, ble han straks inspirert av åpningsordene i introduksjonen: «If you're in doubt, turn off your mind, float downstream». Fem dager senere hadde han «Tomorrow Never Knows» klar til innspilling. Det var den første sang de startet opp på albumet Revolver, og sangen var også den som ble plassert sist på plata.
Tittelen «Tomorrow Never Knows» var en typisk Ringo Starr ytring hvor han ubevisst forstokket ord og vendinger. Lignende tilfelle var «A Hard Day's Night». Produsent George Martin var på plass med en ny lydtekniker som erstattet Norman Smith fra tidligere år. Geoff Emerick overtok nå Smiths oppgaver. Emerick hadde riktignok sporadisk vært Smiths assistent på Beatles-innspillinger før 1966, men nå var han blitt forfremmet.
Tagning 1 ble startet opp ved at Lennon og George Harrison laget en musikalsk båndsløyfe hvor Lennon slo an en akkord med ekko, mens Harrison spilte et riff. Dette opptaket ble sakket ned i tempo. En musikalsk båndsløyfe er en innspilling hvor teip-endene av et opptak blir koblet sammen og avspilt slik at opptaket repeterer seg selv helt til opptaksmaskinen blir slått av. Starr la på en taktfast trommerytme mens opptaket av båndsløyfa ble avspilt. Det som først og fremst gjensto da, var vokal pålegg. Lennon hadde idèen med at han ville at 4000 munker skulle synge sangen. George Martin svarte da halvt sarkastisk tilbake at det ville bli vanskelig å plassere alle disse munkene inne i studio. Videre foreslo Lennon at han selv skulle bli hengt fast i et tau i fra taket og bli svingt roterende rundt i ring langt over mikrofonen mens han sang. Martin la ned veto igjen siden den slags ville være risikofylt for Lennon i tilfelle tauet røk.
Emerick fikk en ide apropos dette med roterende lyd på vokalen som Lennon ønsket seg. Han tenkte på at et orgel var utstyrt med en Leslie høyttaler, som ga fra seg roterende lyd når det ble spilt på. Derfor plugget Emerick mikrofonledningen gjennom Leslie høyttaleren, og vips ble Lennons stemme forandret; noe sistnevnte satte pris på. Første tagning av «Tomorrow Never Knows» måtte forsakes; antageligvis grunnet at båndsløyfen begynte å bli ustabil mot Starrs tromming mot slutten av opptaket. Men tretti år senere ble tagning 1 med på Anthology 2.
På tagning tre ble arrangementet forandret. George Harrison hadde foreslått bruk av det indiske instrumentet tamboura. Starr forandret tromme arrangementet, McCartney spilte bass, og Lennon sang via Leslie etter halvveis i sangen (circa 1:27). Dermed var grunnkompet ferdig innspilt og to spor på firesporsteipen var benyttet.
Dagen etter var preget av båndsløyfer som ble lagt på firesporsteipen. Dette ble gjort på direkten i studio hvor fem sløyfer ble skrudd opp og ned i lydstyrke ettersom hvor det passet å høre dem i sangen. Den mest markante av dem, var lyden som lignet måker. Egentlig var dette en forvrengt lydende gitar som var øket opp i tempo. (Det var i hvert fall hva McCartney sa da han, Harrison, Starr og George Martin i 1995 satt samlet i kontrollrommet for å lytte til «Tomorrow Never Knows» i forbindelse med Anthology prosjektet – jamfør Anthology DVD disc 8 – bonus materialet.)
22. april 1966 ble siste pålegg for «Tomorrow Never Knows» utført. Harrison spilte sitar og Lennon la på sin andre vokal. Ellers består opptaket av piano, orgel, sologitar og tamburin. I lyd og stil ligner sologitaren på McCartneys solo fra «Taxman», men spiller man opptaket baklengs, virker det som at man har funnet et opptak hvor McCartney heller tørrtrener og varmer opp til soloen derfra.
For å finne tall 2 i nordkoordinatet må du vite innspillingsdatoen (ikke de to dagene man arbeidet med overdubs)
The Beatles (The white album)
The Beatles er det niende studioalbumet til gruppa, utgitt 22. november 1968. På grunn av mangelen på synlig tittel og det minimalistiske omslagsdesignet blir albumet også kalt «Det hvite albumet» (engelsk «White Album»). Omslaget ble formgitt av popkunstneren Richard Hamilton. Det doble albumet ble utgitt mens The Beatles var på sitt mest populære, og har nærmest blitt for en institusjon å regne innenfor populærmusikk. Mer er det ikke å si om den saken.
For å finne tall 3 og 4 i nordkoordinatet må du vite hvilken dag i mai 1968 innspillingene til albummet startet opp i Abbey Road ( fire spor på plata er for øvrig tatt opp i Trident.)
Lucy in the sky with diamonds
Lucy in the Sky with Diamonds» er en i hovedsak skrevet av John Lennon (80%) og er en del av albumet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band fra 1967.
«Lucy in the Sky with Diamonds» preges av et komplekst musikalsk arrangement, typisk for Lennons sene periode i The Beatles, og peker fremover mot andre komposisjoner som «Strawberry Fields Forever» og «I am the Walrus.» Sangteksten preges av et symbolistisk og billedrikt språk. Den beskriver en ferd gjennom et fantastisk og surrealistisk landskap der det finnes elver, hager og jernbanestasjoner, på jakt etter «a girl with kaleidoscope eyes».
Sangen ble gjenstand for kritikk i offentligheten da den ble gitt ut. Mange mente Lennon hadde skrevet sangen på bakgrunn av erfaringer med bruk av hallusinogenet LSD, siden initialene i låt-tittelens hovedord danner akronymet «LSD» (Lucy in the Sky with Diamonds), og fordi så vel teksten som lydbildet er preget av slike sanseforstyrrelser som er typiske for en psykedelisk opplevelse. Lennon benektet sammenhengen, og hevdet at sangen var inspirert av en tegning som sønnen Julian hadde laget i 1966, forestillende et annet barn fra Julians barnehage (Lucy O'Donell). Både Lucy og Julian var tre år den gangen, og de gikk i barnehagen i Weybridge i Surrey. Lucy O'Donell, gift Vodden, døde 22. september 2009 av lupus.
For å finne det siste tallet i nordkoordinatet må du vite hvilken dag i mars 1967 sangen ble tatt opp.
Ø 09°
Love me do
«Love Me Do» er en tidlig Lennon/McCartney-sang, hovedsakelig skrevet av Paul McCartney (70%) i 1958–1959 mens han skulket skolen. John Lennon skrev mellompartiet (30%).
Sangen var The Beatles' første utgitte singel. På baksiden var «P.S. I Love You». Singelen ble sluppet i oktober 1962 i Storbritannia, og klatret til 17. plass på listene. I USA kom singelen helt til 1. plass på listene i 1964. Singelen ble først utgitt i Norge i september 1964, og kom ikke inn på Topp-20-listen.
Sangen ble spilt inn tre ganger. Første gang var 6. juni 1962, mens Pete Best fortsatt var trommeslager. Denne versjonen er i dag tilgjengelig på Anthology 1. Andre gang var 4. september 1962, da med Ringo Starr på trommer. Denne versjonen er tilgjengelig på Past Masters og Mono Masters, og foreligger kun i mono. Den ble brukt på den første pressingen av singelen. Tredje gang var 11. september 1962. På denne versjonen brukte man studiomusikeren Andy White på trommer mens Ringo spilte tamburin. Denne versjonen ble brukt på LP'n Please Please Me og på senere pressinger av singelen. Heller ikke denne versjonen er det bevart noen stereoversjon av, derfor foreligger den i mono også på stereoutgaven av 9. september 2009.
Finner du ut hvilken dato i oktober 1962 denne sangen ble sluppet på singel i UK har du tall 1 i østkoordinatet.
Borås Hallen, Bockasjögatan 2
Beatles besøkte aldri Norge, det nærmeste de kom var Sverige. Der var de på turne både i 1963 og 1964. I oktober 1963 holdt de en konsert i Borås Hallen, beliggende i Bockasjögatan 2 Borås. Dette var den største konserten på Sverigeturen i 63 og 2.500 mennesker var tilstede. Beatles kom på scenen kl 19.30 og spilte følgende 9 sanger: Long Tall Sally, Please Please Me, I Saw Her Standing There, From Me To You, A Taste Of Honey, Chains, Boys, She Loves You og tilslutt Twist And Shout.
Finner du ut hvilken dato i oktober 1963 konserten blei spilt har du tall 2 og 3 i østkoordinatet.
Eleanor Rigby
Eleanor Rigby» ble hovedsakelig skrevet av Paul McCartney (80%), men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt på gruppens syvende britiske album Revolver i 1966. Samme dag ble den også utgitt på dobbel a-side singel sammen med Yellow Submarine.
Som ofte er det ulike oppfatninger om hvordan sanger blir til, det varierer etter hvem man spør, men John Lennons barndomsvenn Pete Shotton forteller historien best. Han hevder at han var tilstede en kveld hos Lennon hvor samtlige Beatles-medlemmene også befant seg. McCartney spilte første vers og de andre (unntatt Lennon) kom med idèer. Ringo Starr kom med setningen: «Darning his socks in the night». Til å begynne med het den mannlige karakteren i sangen «Father McCartney». Shotton advarte Paul at hans far muligens ville ta det ille opp. Deretter ble en telefonkatalog tatt from og etternavn som begynte med «Mc....» ble ramset opp. De havnet til slutt på «McKenzie» som et bra alternativ. Shotton foreslo også at karakerene Eleanor Rigby og Father McCartney (som begge to var ensomme mennesker) ville treffe hverandre når Eleanor dør og presten Father McKenzie står ovenfor hennes gravsten. Lennon som hadde vært så og si stum i hele seansen, brøt inn og la ned veto mot sin kamerats forslag. Dermed ble stemningen i rommet deretter. Men McCartney hørte på Shottons forslag og skrev sangen ferdig sammen med Lennon noen dager senere.
Det finnes faktisk en gravstein i Liverpool som tilhører Eleanor Rigby. Denne finnes nærmere bestemt i Woolton Cemetery; i nærheten av der Lennon og McCartney traff hverandre første gang 6. juli 1957. McCartney ble gjort klar over dette i etterkant av utgivelsen av «Eleanor Rigby», men han sverger på at den gravstenen ikke har noe med tilblivelsen av tittelen å gjøre.
Finner du ut hvilken dato i august 1966 denne sangen ble sluppet på singel i UK har du tall 4 i østkoordinatet.
John Lennons tall
En lett en tilslutt: Et tall var gjennom hele livet viktig for John Lennon. Ray Coleman skriver i "Lennon- The Definitive Biography"
John was acutely aware of the fact that the number ? had dominated his life. He was born on October ?, 1940. Sean was born on October ?, 1975. Brian Epstein first saw John and The Beatles at Liverpool's Cavern on November ?, 1961, and he secured their record contract with EMI in London on May ?, 1962. The debut record, "Love me do" was on Parlophone R4?4?. John met Yoko Ono on November ?, 1966.
Finner du tallet har du hele østkoordinatet og da er det bare å ønske god tur.
NB. Det er alltid litt uenighet rundt slike datoer som i denne oppgaven. Jeg har fulgt boka Beatlesongs av William J. Dowlding. En glimrende bok som varmt kan anbefales. Du trenger dog ikke boka for å løse oppgaven.