Flere måter å komme til denne cachen enten å følge riksvegen/frolandsvegen og ta mot Reisersøl Planteskolen. Det er også mulig å kjøre fra Rykene via Furre. Ta deg en tur hit en stille sommerkveld og lytt etter hodeløse ryttere eller andre mystiske skikkelser. Det er også gode muligheter for et bad etter etter denne turen.
I Agderposten den 23.5.1925 sto det en artikkel om hva postbudet Terkel Hurv opplevde på dette stedet. Det fortelles at han en ettermiddag ved tre tiden, kom gående nedover veien til Oveland. Et stykke nede på veien fikk han øye på en skikkelse som kom gående mot ham, men tenkte ikke mer over dette en at det kun var et annet menneske. Da Terkel næret seg skikkelsen, la han merke til at dette vesenet som kom mot ham var uhyggelig og usedvanlig stygt. Da de bare var noen få meter fra hverandre, bøyet plutselig skikkelsen av til siden og forsvant i løse luften. Hurv ble sterkt skremt og kunne ikke se skikkelsen noen plass. Etter dette møtet ble postbudet alvorlig syk og var sengeliggende i en uke etter møtet. Under avisintervjuet kunne Hurv fortelle at flere andre han hadde talt med andre som hadde opplevd det samme fenomenet. I eldre tider gikk den gamle byveien til Opplandet forbi dette tjernet, og mange teorier er fremlagt på hva som ligger til grunn for alt som skjer her.
En teori sier at det er gjenferdet av en omreisende kramkar som går igjen her, mannen skulle for lenge siden blitt drept og ranet ved dette tjernet. Etter Hurv fortalte om møtet kom også flere andre beretninger om plassen frem i lyset, det ble faktisk fremholdt at en kunne skrive en hel bok om de mystiske fenomenene ved dette stedet. Det ble også fortalt at det nedenfor tjernet skulle finnes en mengde gravhauger fra eldgammel tid.
En tid etter da Terkel ble frisk ville han søke en forklaring på dette uhyggelige fenomenet han hadde sett. Han skrev til professor Oskan Jæger om sine opplevelser, og ba ham komme med en mulig forklaring på hva dette synet kunne ha vært. Professoren skrev kort tid etter tilbake følgende konklusjon:
"Jeg læste deres beretning med meget interesse. Lignende beretninger finder man fra mange steder, og jeg tviler slet ikke paa, at et slikt syn som det de forteller om, viser sig. Det staar visstnok ogsaa i forbindelse med noget som engang er hændt paa dette sted. Men saavidt jeg vet, er det endnu ikke lykkedes den psykiske forskning aa fremsette noegen antagelig teori om hvad det er som visede sig. Og aat finde ut hvad det er for en begivenhed har fundet sted i sin tid, lar sig gjøre uten ved aa faa oplysning folk som bor på stedet, hvist lever nogen som kan gi sandferdige paalitlige oplysninger.”
Professorens svarbrev klar hans mening var at en hendelse i fortiden lå til grunn for det som skjedde ved tjernet. Terkel Hurv grunnet nok mer over hva det var som ligge til grunn for dette synet. En tid senere skrev han til den synske N.Halvorsen fra Notodden og ba ham om en forklaring. Den 13. mai kom svarbrevet fra Halvorsen.Med brevet fulgte en kartskisse over området der han hadde inntegner symboler til sin forklaring. Dette kartet er i dag dessverre gått tapt, forfatteren søkte etter kartet, men det viste seg å være borte.
I svarbrevet sto følgende:
”De syn som de har set paa de forskjelige steder, betyr at det er et mord og muligens to, det er ting som tyder paa det. Disse to kors paa kartet betyr mord, alle runde ringe med kryss i, betyr bortjemte saker, tildels gravhauger, og der har staaet flere huser fra ældgammel tid. Det skal og findes smaa kamre som er muret, særlig i den retning som den røde pil viser; paa dette omraade viser det sig at det er døde som ligger begravet. Saa dette er et meget underlig sted. Det kunne derfor være av interesse, at det blev gjort en undersøgelse, men mest i den retningen som den røde pil viser.”
Et par år forut dette var det også andre som diskuterte dette fenomenet ved Ovelandstjernet. I en artikkel som sto å lese i Agderposten den 26. januar 1923, underskrevet av en H. Rustenberg kunne følgende leses:
”Det var en tindrende klar høstmorgen, Jeg var bare guttunge den gangen, jeg og min tante gikk til Blakstad. Vi gikk den nye vei som ligger høyt oppi fjellet ovenfor tjernet. Da saa vi med et en stor fullrigger komme seilende for fulde seil saa skumkavlen stod for baugen op gjennom tjernet.
Kommet halvveis eller vel saa det, utviskedes den litt efter hvert, og tjernet laa like blankt som før”
Rustenberg trodde selv at fenomenet han så hadde en naturlig forklaring, og at atmosfæriske forhold dannet dette synet. Videre kunne han fortelle at gravhaugene i området aldri hadde vært rørt, med unntak fra en gang da noen gutter skulle forsøke å grave der. Jobben fikk de aldri fullført da guttene ble skremt av en kullsort rytter som kom ridende mot dem. De kastet både hakker og spader og løp hjem det
raskeste beina kunne bære dem, Det ble også fortalt om en del andre mystiske fenomener som skulle vare sett her:
"Ved dette Qvelandstjernet har det almindlige tider gaaet rygter om at det er utrygt. Hvor mang en stakkars mørkredd mand eller kvinde har ikke draddlet befrielsens sukk naar dette frygtlige sted har været passert. Selv naturbeliggenheten er slik at den virker mystisk, og det igjenem generasjoner nedarvede overtroens dunkle slør, har ikke svekket mystikken. Hodeløse mænd, unaturlig store kvinder, halve kreaturer, hunde som oppløse sig i luft, for ikke at tale om ormer av utrolige dimensjoner, skal etter sigende ha tilhold der."
Artikkelen avslutter han med disse ordene:
”Maaske er det en eller flere av de hauglagte kjempers aand, som svæver over tjernet og vættskremmer folk?”
Kanskje avsluttet han her med en mulig teori, eller kanskje det er den drepte kramkaren som gjennom uminnelige tider har lagt et mystikkens slør over stedet. Plassen har gjennom uminnelige tider vært kjent som et sted fullt av uløste gåter og vil forbli det også i fremtiden….
KILDE:
https://bokelskere.s3.amazonaws.com/0bee1ed84ba28503d2b75c9d344590b35c6c95fc42aeb6d708d4475e.jpeg