Kvikkleire:
Kvikkleira, denne lumske og usynlige faren som vi alle har hørt om, har ført til mange katastrofale leirskred opp gjennom historien, slik som her i Verdal.
Kvikkleire er et resultat av vår lange geologiske historie. Den gråblå massen er dannet under og etter siste istid. I et geologisk perspektiv er derfor avsetningene svært unge.
De spesielle grunnforholdene med kvikkleire oppstår i visse soner innenfor de områdene der det etter istiden ble avsatt leire på havbunnen i et salt miljø (marin leire). Det skjedde på den tiden da store isbreer smeltet, vannmassene rant i havet og leirpartiklene fra breslammet sank ned på bunnen. Etter istiden har disse områdene med marin leire blitt hevet til tørt land.
Kvikk eller ei?
I utgangspunktet var kvikkleira en helt alminnelig saltvannsleire. Men gjennom lang tid har egenskapene endret seg. De ørsmå leirkornene henger mye dårligere sammen når det salte porevannet mellom dem blir vasket ut og erstattet av ferskvann. Når saltinnholdet kommer under en kritisk grense, sier vi at leira blir kvikk.
Verken menigmann eller geologer kan med det blotte øyet se om en marin leire, såkalt blåleire, er kvikk eller fast. Hvis vi derimot begynner å grave i den, overbelaster den med stor vekt, eller sender kraftige sjokkbølger gjennom den, vil vi fort kunne oppdage forskjell. Kvikkleira vil i verste fall kollapse og omdannes da til en tynn suppe som flyter av gårde. Vi kan lett gjøre et eksperiment på egen hånd ved å røre litt i en prøve med blåleire. Hvis det er kvikkleire, vil den fort bli tyntflytende.
 |
|
Struktur:
Leirmineralene er for det meste flakformet. De danner en åpen korthusstruktur med små elektrostatiske ladninger som gir tiltrekning mellom partiklenes kanter og flater når de avsettes i saltvann. Der hvor det salte vannet erstattes med ferskt, vil bindingskreftene svekkes og denne indre strukturen blir labil. Blir den overbelastet, og strukturen plutselig bryter sammen, vil kornene orientere seg tilnærmet parallelt, miste kontakten med hverandre og sveve fritt i porevannet. Vi har fått et kvikkleireskred. Og det skjer momentant.
Ved skred går kvikkleire fra fast form over til å oppføre seg som en tyntflytende velling med liten eller ingen bæreevne. Hele jordflak kan plutselig synke ned, omrøres og flyte langt av gårde, også utover omtrent flat mark.
Kvikkleire som har rast ut, vil igjen være fast og ikke forårsake nye ras. |
Skredutviklingen her:
Etter en nedbørsrik vinter hadde Verdalselva vært flomfull flere ganger den våren.
Skredet gikk i tre omganger.
Like etter midnatt begynte skredet ved Hagamarka, ca. to kilometer øst for Stiklestad som tok retning på skrå oppover dalen. Kvikkleira ble til flytende væske.
Raset demmet opp elva til 8-10 meters høyde, men det tok ikke mange minuttene før demningen brast og gravde opp et stort stykke av landskapet. Dette gikk på tvers over dalen å sprutet leire høyt opp i lia på den motsatte dalsiden. Også dette kom til å sperre elva da massen seg ned i dalen igjen.
Få minutter senere gikk det største skredet. Det antas at det hadde en hastighet på 60 km/t og tok retning på skrå nedover dalen. Det oversvømte fullstendig de nedre delene av Verdalen mot Verdalsøra.
For å logge denne må du sende svarene til CO via profilen på Geocaching.com. Enkelte svar finner du på infotavla.
1. Ligger infoplatået i rasområdet?
2. Se langs den sørlige rasskråningen. Vil du si at den er markant eller diffus og begrunn svaret?
3. Bruk siktet på toppen av infotavlen å se mot Krågspynten. Er den godt synlig og ligger den i rasområdet?
4. En geologisk merkverdighet vedr. en liten "øy" i Follodalen er beskrevet på infotavla. Hva er merkverdig?
5. Forklar med enkle ord hvordan leire omdannes til kvikkleire?
Du kan logge med en gang svar er sendt CO. Om det er spørsmål vedr. dine svar tar CO kontakt.
Logging uten svar til CO blir slettet uten kommentar.
Legg gjerne ved et bilde av deg og din GPS, men det er valgfritt.
Viktig! Ikke legg ved foto som hjelper andre å løse oppgavene uten å måtte besøke stedet selv. Jeg vil være nødt til å slette slike logger
Pilegrimsleden Stiklestad-Vuku (12 km)
Du begynner vandringen ved å gå østover langs Gamle Prestegårdsvei, og så en tversovervei til Leirådalsvegen. Denne følges fram til ca 11 km. Den siste kilometeren går etter fylkesvei 757. Halvveis på dagens etappe ligger utsiktspunktet for Verdalsraset med informasjonstavler og benker. Vandringen avsluttes i vårt tilfelle ved gamle og ærverdige Vuku kirke.