Bergsund tunnel
[NOR] Om Sperillbanen og Bergsund tunnel:
Sperillbanen stod ferdig 31. juli 1926 etter en byggeperiode på 4 år. Banen var en 23.9 kilometer lang sidebane til Randsfjordbanen og gikk fra Hen til Finsand ved Sperillen. Byggingen av denne jernbanestrekningen må kanskje kunne sies å være et av Norges mest feilslåtte samferdselsprosjekter, noensinne.
Etter at Randsfjordbanen åpnet i 1868 var det et stort engasjement i Ådal for å få bygget en jernbane gjennom dalen. En så at andre tilsvarende dalfører som hadde fått jernbane opplevde en betydelig vekst som følge av effektiv kommunikasjon. Det var sågar ambisjoner om å bygge jernbanen helt til Fagernes, men etter en klassisk norsk lokaliseringsstrid vant alternativet fra Eina over Tonsåsen kampen om trase for Valdresbanen. Det var også et alternativ til jernbane som det samtidig ble ivret for, nemlig det å bygge en kanal fra Tyrifjorden og opp i Sperillen. Samtidig som Randsfjordbanen ble åpnet ble nemlig dampskipet D/S Bægna satt i drift og trafikkerte ruta fra Hen og helt opp til Sørum i Begnadalen. En sluse ble bygget for å få båten frem, i Killingstrømmen. Flere sluser ble det ikke, så lenger kom ikke disse ambisiøse planene. Jernbane derimot, skulle det bli. Etter lang tids kamp besluttet Stortinget i 1921 endelig å realisere Sperillbanen. Men budsjettet var skviset helt ned til 3.9 mill. kr. og arbeidet skulle i stur grad utføres som nødsarbeid som virkemiddel mot arbeidsløsheten. Dette gjorde at planleggingen landet på en standard som senere skulle vise seg å være skjebnesvanger for banens drift.
Arbeidet med å bygge banen kom i gang i 1922 og ble utført av ådølinger og en del rallarer fra andre distrikter. Spesielt var mange gudbrandsdøler med på anlegget. Arbeidsstokken var rundt 60 mann og timelønna var 50 øre. Anlegget foregikk stort sett på enkel grunn gjennom flatt lende, men hadde også sine utfordringer. Byggingen av den 598 meter lange Bergsund tunnel pågikk gjennom hele anleggsperioden. Sprengningsarbeidet var krevende på grunn av vanntilsig. Arbeidet med tunnelen medførte også en menneskelig tragedie: Gudbrandsdølen Titus Rudser mistet livet da han ble truffet av stein fra en dynamittsalve. Thorvald Nystrand fra Tyristrand ble skadet for livet av stein som raste ned fra fjellet. I 1926 stod banen ferdig og ble åpnet med pomp og prakt den 31. juli dette året. Banen fikk 5 stasjoner, Grønvall, Hallingby, Somma, Ringmoen og endestasjonen Sperillen samt en rekke holdeplasser. En dampskipskai ble anlagt ved Sperillen stasjon ved Finsand, og etter at Sperillbanen ble åpnet startet D/S Bægna å trafikkere strekningen Finsand - Sørum.
Sperillbanen langs Sperillen - fra et gammelt postkort
Driften av Sperillbanen ble aldri noen suksess. For det første var banen en blindtarm uten noe stort trafikkgrunnlag. Det trange budsjettet gjorde at banen var dårlig fundamentert og hadde krappe kurver, noe som gjorde at togene måtte gå med en hastigheter på bare 30 km/t. Over myrene ved Hallingby kunne man kjenne at toget gynget på det dårlige underlaget. Jernbanen kom dessuten antakelig dessuten alt for sent, etter at motorisert trafikk langs landeveien hadde gjort sitt inntog. Allerede etter ett års drift innså man dette, og persontrafikken ble redusert. D/S Bægna ble tatt ut av trafikk den 11. oktober 1929, da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt fram til båttrafikken ble endelig nedlagt. I 1933, etter bare 7 års drift ble persontrafikken nedlagt fullstendig. Etter dette gikk det bare godstrafikk på banen. Men unntak av krigsårene, var også godstrafikken minimal. Etter krigen gikk det ett godstog i uka på banen. Den hadde fullstendig mistet sin relevans. Når banens 25-års markering fant sted i 1951 ble det satt opp et jubileumstog. Kun togpersonalet, jubileumskomiteen og 3 passasjerer var om bord. 31. juli 1957, etter nøyaktig 31 års drift, gikk det aller siste toget på banen. I perioden frem mot midten av 1960-tallet ble skinner og sviller fjernet. I dag er det ikke mye å se etter banen. E16 er lagt i jernbanetraseen over lange strekninger og kun noen fundamenter og sirlig oppstablede murer er tilbake. Men mellom banens to tunneler, Stueberget tunnel (43 m) og Bergsund tunnel (598 m) er traseen tilnærmet intakt og fin å benytte som turvei. De to tunellene er selvsagt også inntakte. Den nordre enden av Bergsundtunellen er avlåst og benyttes som potetlager.
[NOR] Om Cachen:
Cachen er enkelt tilgjengelig fra E16 gjennom Ådal. Det foreslås å parkere på rasteplassen ved Bergsund (oppgitt som eget waypoint) og kombinere denne cachen med nabocachen «Stueberget tunnel - Sperillbanen #1». Fra rasteplassen er det bare 60-70 meter opp gjennom skogen til jernbanetraseen. Den fungerer fint som turvei, og kan følges mellom de to cachene. Dette er kanskje den best bevarte delen av Sperillbanen. Strekningen med sine to tuneller og en bro er interessant å se. Cachen er et militært kokekar som inneholder et cachedokument, en loggbok, blyant og penn og noen byttegjenstander. Det er forbudt å gå inn i tunnelen. Den er ikke sikret og det er fare for steinsprang der inne. Cachen er plassert ganske luftig, så vær forsiktig!
[ENG] About the cache:
The cache is easily accessible from the E16 highway through the valley Ådal. It is suggested to park at the picnic area at Bergsund (given as a separate waypoint) and combine this cache with the neighbor cache «Stueberget tunnel - Sperillbanen #1». From the picnic area there is only 60-70 meters uphill through the forest to the railway line. The line works fine as a trail, and can be followed between the two caches. This is perhaps the best preserved part of the railway line Sperillbanen. This section with its two tunnels and a bridge is interesting to see. The cache is a military cookware that contains a cache document, a log book, a pencil and a pen and some items for trade. It is prohibited to go into the tunnel. It is not secured and it is a risk for rockslide in there. The cache is placed on the top of a cliff, so be careful!