Lierbakkene #1: Paradisbakkene Traditional Geocache
Lierbakkene #1: Paradisbakkene
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(small)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Lierbakkene #1: Paradisbakkene er første cache i serien "Fra Kongveg til motorveg". Cachene er plassert ved tidstypiske veitraséer opp "Lierbakkene" og viser og forteller hvordan veinettet i Norge har utviklet seg fra 1600-tallet og frem til i dag.
Paradisbakkene
Paradisbakkene er en del av den første kjøreveien i landet, kalt Kongevegen. Den ble anlagt etter sølvfunnet i Øvre Sandsvær i 1623 der to barn fant noen skinnende tunge steiner i et område der de gjette sauer. Våren etter kom kong Christian IV til Norge for å se på funnene. Da sølvforekomsten ble funnet drivverdig kom behovet for transportvei. Etter kongelig forordning på Akershus slott 2. mai 1624 ble veiarbeidene satt i gang og traséen gjennom Lier skal ha vært fullført rundt 1677-80. Veien var i ca 200 år den eneste kjørbare veien til Christiania.
Det er utsikten fra toppen av Paradisbakkene som skal ha gitt denne delen av Kongevegen sitt navn. Jens Essendrop beskrev synsinntrykket slik i 1761: "Her møder Øiet er særdeles indtageligt Syn, der seer her i et Øiekast Vande med hosliggende Byer og Skibe, udflydende Elve, Sletter prydede med smukke Agre og Enge, grønne Lunder, dyrkede og beboede Bakker, ophøiede Fielde bedækkede med grønne Sove, og overalt tæt paa hinanden smukt bebyggede Gaarder."
”Udsikt fra Paradisbakkerne”, tegnet av dekorasjonsmaler P. F. Wergman i 1835.
En gammel husmannsplass
Paradis er også navnet på en gammel plass som lå rett ved vegen, midt i bakkene. Bare et par meter overfor selve cachen kan du se restene av grunnmuren etter den siste bebyggelsen.
Stedet er nevnt allerede i 1644 i et brev som er sendt fra fut Niels Bendtsen til Augustinus Hellum, bonden på gården Hellum i Tranby. Han ble beordret til å møte futen ved Paradis til et bestemt klokkeslett med 10 hester og sleder for å frakte soldatklær og skattepenger til Syverstad i Asker. Brevet er et viktig historisk dokument som gir innblikk i en konfliktfylt tid, men det er også en bekreftelse på at navnet Paradis ble brukt før bakkene ble anlagt ca. 1665.
Det gamle brevet fra 1644 der futen, Niels Bendtsen, beordrer Augustinus Hellum om å møte ham ved Paradis med 10 hester og sleder.
Kulturminner
Paradisbakkene kan du følge helt opp til Kirkelina. Der forsvinner den gamle veglinjen, men du finner den igjen nederst i Joseph Kellers veg. Her har vegen fått navnet Høgdabakkene. Strekningen videre mot Lierskogen er rik på kulturminner: marmorbruddene som kom i drift i 1744, Frederik Vs obelisk, reist i 1749 og Gjellebekk skanse fra den store nordiske krigen i 1716.
Vegvalg
Paradisbakkene er en del av Lierbakkene vegmiljø som er tatt med i “Vegvalg”, Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger - bruer og vegrelaterte kulturminner. Vegmiljøet er vernet fordi det omfatter kulturminner med stor tidsdybde.
Short brief in English
After the founding of Kongsberg Silverworks in 1623, a new road had to be built to transport the silver ore to Christiania. Around 1665 the road was extended to Bragernes, through Lier and all the way to Christiania.
From the top of Paradisbakkene (Paradise Hills Road) there is a magnificent view of the Lier valley and theDrammen fjord. Numerous painters have been inspired by the view, and both Norwegian and foreign authors and poets have described the view from these hills.
Kilder: - Statens Vegvesen - Kulturminneløypa.no - ”Langs åsene mot nord” (1995) av John W. Jacobsen
Additional Hints
(No hints available.)