Tidevannsstrømmen i Inderøy mellom Trondheimsfjorden og Borgenfjorden, er en av Nord-Europas sterkeste malstrømmer. Fire ganger i døgnet strømmer enorme vannmasser ut og inn det smale sundet. Om vikingene visste å benytte seg av strømmen ved inn- og utseiling, så var den sterke strømmen en hindring for alle som ferdes på land og måtte krysse den på sin ferd. Før det ble bro, var hindringen en inntektskilde for de som besørget båtskyssen fram og tilbake over sundet, derav ordet Sundfær som eksisterer den dag i dag som gårds- og slektsnavn. Men mange har sikkert sittet ved bredden og undret seg over disse enorme vannmassene og kreftene som flere ganger i døgnet fosset fram og tilbake. Kunne de brukes til noe, kunne strømmene temmes? Engelskmennene hadde allerede på 1100-tallet tatt tidevannskverner i bruk!
Men så skjer det noe på Inderøy sist på 1800-tallet. Arkitekt Johan Martin Helgesen, som har gitt navnet til Helgesenbakken på Straumen, såg mulighetene i denne fornybare energikilden. I 1884 hadde han allerede bygd et sagbruk med tidevannsstrømmen som drivkraft. Nå ønsket han å bygge ei mølle, og sikre seg tomt, først på gården Sund, senere på gården Sundfær sin eiendom, like ved innløpet til Børgin (Borgenfjorden). Mølla ble bygd, og var i drift fra 1885 til 1892. I denne tida hadde Helgesen forplikta seg til ”at have møllebruget i brugbar stand samt til frit at formæle gårdens og husmennenes korn”. Hvorfor kverna ble nedlagt etter så kort tid kjenner ingen til. Strømhjulet ble solgt til Rissa, der den andre kjente tidevannskverna ble bygd. Restene av kvernhuset ble revet ca. 1915-18, men deler av grunnmuren står der fortsatt.
Det faktum at det kun i Straumen finnes rester av en tidevannsmølle, gjør at Mølnmuran er bevaringsverdig. Det slås bl. annet fast i et brev fra Teknisk Museum. Dermed er det, foruten lokalhistoriske, også nasjonale interesser for at restene bør tas vare på og restaureres. Steinmuren dokumenterer en bit av teknisk utvikling og industrialisering i Norge og Skandinavia. Privatpersoner tok initiativet til å redde Mølnmuran fra videre forvitring. Den selvoppnevnte arbeidsgruppa har samla informasjonen og det historiske materialet om Tidevannskverna. Uten dette arbeidet ville trolig mye ha forsvunnet og gått tapt for etterslekten.
Mer info om Tidevannskverna finnes på infoskiltet på stedet, og i en brosjyre laget av Inderøy Museums- og Historielag.
Inderøy Museums- og Historielag vedtok på sitt årsmøte 2008 å oppnevne en ”Mølnmurnemnd” til å videreføre restaureringsarbeidet. Dette arbeidet er allerede godt i gang!
