Denne Earthcachen har som mål å lære deg litt om Frogns geologi, og vise deg noen interessante merker etter siste istid.
The purpose of this Earthcache is to teach you a little about the geology in Frogn, and show you some interesting marks and remainings after the last ice age.
Logging
For å logge denne Earthcachen må du gå til startpunktet (N59 40.055 E10 37.550) og gå derfra opp mot final location ca 100 m sydover. På veien svarer på spørsmålene og sender dem til cache-eier. Det er ok at du logger den med en gang.
To log this, go to start point (N59 40.055 E10 37.550) for the Earthcache, and walk from there to the final location approximately 100 m agains south. During your walk, answer the questions and send them to CO. You are welcome to log it once the answers are sent to CO.
Oppgaver (Questions)
- Kan du se noen merker etter isskuringen på fjellet ved startpunktet?
Can you see any marks after the glacier ice at the bedrock by the start point?
- Ved final location, bak varmtbadet: Hva kan du se her?
At final location: Describe what you see here.
- Ta bilde av deg/dere eller din GPS og send til Cache-eier
Take a picture of you and/or your gps and mail it to the CacheOwner
Det er frivillig å legge bilde i loggen.
It is voluntary to post pictures in the log.
Herfra starter turen. Start here
Ved pilen ender turen. The walk ends here
Siste istid
Siste istid startet for ca 110 000 år siden, men breen fikk sin største utbredelse først for ca 25 000 år siden. På det meste kan isen da ha vært bortimot 2 km tykk over Frogn. For 14 000 - 15 000 år siden begynte den store innlandsisen å trekke seg tilbake. Det tydeligste sporet etter dette i Frogn er Frognmorenen (også beskrevet i OPCT #1 GC399TP).
Det antas at for ca 9 500 år siden var all bre-is i Norge forsvunnet.
Spor etter breen og avsmeltingen finner vi som isskurte svaberg, jettegryter og mindre morenerygger. Jettegrytene som finnes i Frogn er dannet av smeltevann under breen. Vannet transporterte mye grus og stein, var under høyt trykk og ved ujevnheter i fjelloverflaten kunne det danne seg sterke virvelstrømmer i vannet, slik at det ble slipt ut sirkelformete groper i fjellet. Jettegrytene er lettest å finne langs kysten hvor løsmassene er vasket vekk. I badeparken finnes flere flotte jettegryter. I bunn av gryta vil det vanligvis ligge noen store steiner som var med på å slipe ut gropen. Kilde: Frogn Bygdebokverk - Bind 1
Bildet under viser Frogns geologiske historie de siste 400 000 år. Kvartærtiden er den yngste perioden, men utgjør bare en brøkdel av jordens geologiske historie. Siste del av kvartærtiden er illustrert i Tabellen under. Kilde: Frogn Bygdebokverk - Bind 1
Jettegryter (delvis fra Wikipedia)
Jettegryte er et glatt og ofte sylindrisk hull (en grop, fordypning) i fast fjell. Jettegryter har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde på jettegryter varierer fra noen få desimeter til mange meter. Nord-Europas dypeste og bredeste jettegryte finner en i Helvete i Oppland.
Navnet kommer av jette (troll eller kjempe).
Steinenes bevegelse er drevet av en virvel som oppstår på grunn av ujevnheter i elvebunnen. For at det skal oppstå en jettegryte, må roteringen av steinene naturligvis foregå over ganske lang tid, avhengig av hvor hard fjellgrunnen er.
Frogns geologi
Det forenklede berggrunnskartet under viser hvordan Frogns berggrunn er satt sammen. Det er vist på kartet at det er Drammensgranitt i Frogn, men det stemmer ikke.
Det er tatt med for å illustrere naboskapet til det permiske "Oslofeltet" som betyr at bergarten er bare 280 mill. år gammel. Den karakteristiske rødbrune granitten (bilde til høyre) danner underlaget til det meste av Hurum og Røyken (se det lille kartet i nedre venstre hjørne under).
Alle bergartene i Frogn hører med til grunnfjellet. De er alle sterkt omvandlet i forhold til det de opprinnelig var for 1.5-2 milliarder år siden.
Granittisk øyegneis
Bergarten granittisk øyegneis er den vanligste i Frogn og dekker ca 1/3 av arealet i kommunen. Den finnes i et bredt belte fra Furu over Hallangen til Digerud og Fagerstrand, i et stort felt omkring Garder i "nordbygda" og danner hele Håøya. Bergarten som opprinnelig var en granittisk dypbergart, er massiv og fattig på plantenæringsstoffer. Hvis den ikke er dekket av løsmasser, finner en nesten bare røsslyng, mose og skrinn furuskog på bergarten.
Grå glimmergneis
Bergarten som forekommer i badeparken er grå glimmergneis. Bergarten består av lys og mørk glimmer, sammen med de "normale" mineralene feltspat og kvarts. Noen steder opptrer store krystaller av hvit feltspat slik at det er utviklet "øyegneis", men den er klart forskjellig fra den rødlige "øyegneisen" beskrevet ovenfor. Den dominerer i søndre del av Frogn og finnes i mindre områder mellom Vassum og Bunnefjorden. Bergarten inneholder moderate mengder med plantenæringsemner, men den er ganske motstandsdyktig overfor vær og vind og på grunnlendt mark er det mye lavproduktiv skog. Bergarten utgjør ca 1/4 av Frogns areal.
