Den bergenske kongeveg - X-Mjøs #21 2018
Vegen mellom byene Oslo og Bergen har en lang og spesiell historie, som går mange århundrer tilbake, helt tilbake til middelalderen. Vegen har hatt mange navn, og det har mer eller mindre vært jobbet med bygging, omlegginger og vedlikehold hele tiden vegen har vært åpen. Trasevalg og områder har også skiftet mye.
I starten skjedde ferdselen til fots og med hest, før kjerrer og etter hvert biler satte krav til bredere veg.
Går man til ulike kilder for Den bergenske kongevei,kan man lese at historien går tilbake til før 1700-tallet, da veien fra Christiania gikk over Hadeland til Etnedal og deretter over fjellet til Bergen. Allerede i 1636 ble det bestemt at lokale bønder måtte "forandre og forbedre alle farbare veger til og fra fjeldene og andetsteds". Flere kilder skriver at vegen ble åpnet og regnet som farbar i 1793, som den første kjøreveien mellom Bergen og Christiania.
Mange steder kan man spore flere generasjoner av Den bergenske kongeveg. Dette hadde med stadig økende krav å gjøre, samt at seksjoner viste seg å være vanskelige vinterstid eller være utsatt for ras og utsklidning. Her kan bl.a nevnes Hornskleiva mellom Hadeland og Land, og områdene på Filefjell.
Bygging og vedlikehold av vegen ble lenge utført som plikatarbeid av bøndene. Fogd og Lensmann hadde oppsyn med at pliktene ble utført. I 1665 ble to generalveimesterembeter opprettet i landet - et for det sønnafjeldske og ett for det nordenfjeldske. Fra 1685 skulle Amtmannen også ha tilsyn med veier og veibygging. Men også soldater ble utkommandert til vegbygging.
I 1824 kom en ny veglov. Den la ansvaret for byggingen av lokale veger til Amtmannen. Ansvaret for hovedveier bli tillagt regjeringen. Amtmannen kunne ansette en eller flere veginspektører, som i sin tur kunne ansette rodemestere til hjelp.
Fra 1837 skulle formannskap og kommunestyre fatte vedtak om anlegg av bygdeveger. Det var også kommunen som skulle vedlikeholde vegene. Lensmannen skulle ha tilsyn. Fra 1851 skulle formannskapene bevilge penger til å anlegge bygdeveger i distriktene. De hadde da mulighet å søke midler fra amtsvegkassen.
Både amtets og statens vegvesen ble bygget ut kraftig ved andre halvdel av 1800-tallet - bl.a. ble vegingeniører ansatt begge steder. I 1912 ble amtets og statens vegvesen slått sammen.
Den Bergenske hovedveg passerte gjennom gamle Nordre Land. Veien lå plassert oppe på høydedragene. Senere ble veien lagt ned mot dalbunnen.
Cachen er en sylinder som ligger plassert rett ved siden av en gammel trasé for vegen. Installasjonen bør være tilgjengelig selv med en del snø. Lokket kan bare vippes av i enden med gaffatape. Settes godt på igjen. Cachen innehold ved utlegg penn, loggbok og FTF-/STF-gave. Det er plass til mindre TB-er og noen få coiner.
FTF-gave: Pin og Tag. STF-gave: Tag. FTF ble: ..........
Dette var et utlegg i X-Mjøs 2018, publisert 21. desember 2018.
Kilder:
- Anne Hoff Bakke, 2008. Kongeveien over Hornskleiva, Årbok 2008 - Landingen
- Kjell Strøm, 1989. Gamle veier og samferdselsutviklingen i Nordre Land, Årbok 1989 - Landingen
- Statens Vegvesen - Kongevegen over Filefjell