De gamle egypterne utviklet forholdet til katten, som de kalte mau, som ble et hellig dyr i denne kulturen. Mau er altså synonymt med katt, i betydningen «den som ser» (i mørket). Dette har sammenheng med katteøynenes evne til å reflektere lys. De gamle egypterne trodde derfor at katten kunne beskytte dem i mørket og mot døden. Høyden av kattedyrkelsen var rundt år 400 f.Kr. med gudinnen Bast. Gudinnene Mafdet og Mehit assosieres imidlertid også med katter.
Bast hadde en kvinnes kropp og hodet til en katt. Hun var assosiert med egenskaper som moderlighet, fruktbarhet, eleganse og skjønnhet. Basts viktigste tempel, som var i byen Bubastis, huset mange katter og statuer av katter. Straffen for å drepe en katt var døden, og katter som døde ble noen ganger mumifisert. Senere kulturer har også hatt et religiøst forhold til katter, bla den kristne, der katter ofte har blitt forbundet med hekseri. Mange mennesker er fremdeles redd for å krysse sporet til en svart katt.
Det første beviset man har for domestiserte katter i Egypt stammer fra et gravsted i Saqqara. Graven, som dateres til perioden 2500-2350 før Kristus, inneholdt blant annet en illustrasjon som viser en katt med halsring. Katten var imidlertid neppe bare et kjæledyr, men snarere også et middel egypterne kunne bruke i sine ofringer. Det er funnet bevis for dette gjennom at mange av de mumifiserte kattene som er gjenfunnet i moderne tid viser seg å være unge dyr med brukket nakke.