Frognerfolket
Frognerfolket er en serie om folk som har fått gater på Frogner
opplkalt etter seg. Cachene ligger selvfølgelig i deres gater.
Området under Frogner Hovedgård (hvor Oslo bymuseum nå holder
til, cache GC1B1EW ) strakte seg fra Frognerbekken (eller
Frognerelven) (cache Frognerelva Exit GCJAGA) til Skillebekk og fra Frognerkilen til Uranienborg og Majorstustrøket. Dette er den
avgrensingen jeg holder meg til.
Behrens gt
Behrens gt går fra Oscars gt til Niels
Juels gt.
Behrens gate har navn etter sangpedagog og kordirigent
Johan Diderik Behrens (1820-1890) og fikk navnet i 1896.
Johan Diderik Behrens er en av de mange frognerfolkene jeg ikke
visste noe om før jeg startet denne serien -- kanskje fordi jeg
aldri har sunget i kor.
Johan Diderik Behrens ble født i Bergen i 1820, men flyttet til
Christiania etter artium for å studere teologi. I studietiden
startet han en mannssangkvartet i 1842/43. Den opphørte i
1850-årene. Men han dannet Behrentinerne, og etter det
nordiske studentmøtet i 1875 dannet han elitekoret
Johaniterne.
Behrens tok initiativ til Norges første fast organiserte,
offentlige kor, Den norske Studentersangforening, som ble stiftet
1845. Komponisten Halfdan Kjerulf ble dirigent, og koret hadde sin
første opptreden i Henrik Wergelands begravelse 17. juli 1845. Vi
som gjerne hører Studentersangforeningen på Aulatrappen 17. mai kan
sende en takk til Johan Diderik Behrens.
Behrens ga opp sine teologistudier. Han var neppe den første og
langt fra den siste som ga opp studiene for å statse på musikk. Fra
1849 til 1888 ledet han Den norske Studentersangforening.
Han var også dirigent for Christiania Haandverker
Sangforening (1848–54) og Handelsstandens
Sangforening i Christiania (1847–87). Begge disse korene
ble grunnlagt høsten 1845 av Johan Gottfried Conradi. (Det finnes
også en Conradis gate i Oslo, Dermed var Behrens dirigent
og programansvarlig for byens tre største mannskor.
Før Behrens startet sin virksomhet var det ikke utgitt noen
samlinger med sanger arrangert for mannskor i Norge. Beherens ga ut
Udvalgt Samling af norske, svenske og danske flerstemmige
Mandssange udgiven ved en Del Studenter (1845 og 1846) og
Samling af flerstemmige Mandssange for større og mindre
Sangforeninger. Den siste ble utgitt heftevis gjenneom flere
år. Det var her Richard Nordraaks og Bjørnstjerne Bjørnssons "Ja vi
elsker" og en rekke andre sanger ble publisert første gang.
Johan Diderik Behrens tok også initiativ til de første nasjonale
sangerfester. Disse stevnene var viktige for utviklingen av
musikklivet i hele landet. Han kom til å prege mannskorsangen i
Norge i lang tid.
Johan Diderik Behrens var også opptatt av sangundervisning i
skolen. Han utga sangbøker og pedagogiske skrifter, og det sies at
alle senere sangundervisning i Norge står i gjeld til ham. Han var
opptatt at sammenhengen mellom tekst og musikk, og var som dirigent
kjent for å legge stor vekt på å få fram teksten. På sangens vinger
kunne poesien nå ut til folket, mente han.
Endelig kan vi ta med at Johan Diderik Behrens var opptatt av å
reformere salmesangen. I 1858 ga han ut skriftet "Om den lutherske
Salmesang og dens Gjenindførelse i den norske Kirke" hvor han tok
til orde for å gå tilbake til en eldre sangstil med mer variert
rytme enn den som etter hvert hadde festet seg. Dette utløste en
salmestrid som varte i 20 år, og som Behrens i første omgang gikk
tapende ut av. Men i moderne tid har man hentet fram det Behrens
ville ha for 150 år siden.
Et av de korene Johan Diderik Behrens stiftet, Karl Johan
koret eller Handelsstandens sangforening mener
åpenbart at Oslo ikke har gitt Behrens den heder han fortjener. På
deres nettsider kan vi bl.a. lese følgende:
"Behrens levde og virket hele sitt voksne liv i Norges
hovedstad. Hvordan har så denne byen markert minnet om en av de
fremste folkeførere i den nasjonale oppvåkningstid mellom 1814 og
1905? Hva har Oslo gjort for å minne ettertiden om Behrens som
korpioner og sangerhøvding; som samler og utgiver av norske
dikteres og komponisters verker; som pådriver og forkjemper for
norske sangtradisjoner i det brede lag av folket? Tja... Det finnes
en gatestump med hans navn mellom Oscars gate og Niels Juels gate
på Frogner. Den er kort og bortgjemt, og ble i følge Oslo
Byleksikon i 1896 oppkalt etter "sangpedagogen" Joahn Didrik
Behrens! Her har noen ikke gjort hjemmeleksen sin!"
Med denne cachen har vi i alle fall gitt et lite bidrag til å gjøre
Johan Diderik Behrens' innsats litt mer kjent.
For mer om Johan Diderik Behrens, se Wikipedia, Norsk biografisk leksikon og Karl Johan koret.
Arkitektur og historie i Oslo kan man
finne mer informasjon om et utvalg av bygninger i Oslo. Fra Behrens
gate finnes:
Behrens gate 2
Behrens gate 4
Behrens gate 6
Behrens gate 8.
English
Frognerfolket means The Frogner People. It i a series of caches
about people who has had streets in the Frogner quarter in Oslo
named after them. Frogner is roughly the area that once belonged to
the Frogner farm. The main builiding of the Frogner farm is
now Oslo City Museum, where there is a chache, GC1B1EW.
Behrens gt goes from Oscars gt to Niles
Jules gt. It is named after Johan Diderik Behrens
(1820-1890). Johan Diderik Behrens was a pioneer in developing
choir singing, in particular male choirs, in Norway. He founded
several choirs, among them The Norwegian Student Choir. He
published the first collections of songs arranged for choirs in
Norway.
Johan Diderik Behrens was also a pioneer in song teaching. He
published song books and pedagocical manuals for shools.
Cacher i serien "Frognerfolket" / Caches in the series
"Frognerfolket"
Thomas
Heftyes gt - Frognerfolket # 1 - GC2XG9Y
Fritzners gt -
Frognerfolket # 2 - GC2XK5N
Mogens Thorsens
gt - Frognerfolket # 3 - GC2XK5C
Arno Bergs
plass - Frognerfolket # 4 - GC2Y3YW
Magnus Bergs gt
- Frognerfolket # 5 - GC2XZ9Z
Tiedemands gate
- frognerfolket # 6 - GC2Y3YC
Behrens gt -
Frognerfolket # 7 - GC2Y3ZE
Andre frognerfolk utenom denne serien / Other "Frogner people"
who are not part of this series
Geopol #8 -
Nobels gate GC1X787
Geopol #10 -
Gabels gate GC1X8QD