Ritlandkrateret - The Ritland Crater
For 540 millioner år siden +/-30 millioner år (omtrent ved
begynnelsen av kambrium), traff en meteoritt, som var omtrent 100 -
150 meter i diameter, bakken her i en fart av omtrent 25 km/s og
dannet et krater på 2,7 km i diameter og 400 meter dypt.
Berggrunnen ble knust og delvis smeltet, mens meteoritten antas ha
fordampet i smellet. Store steinblokker ble slynget flere kilometer
ut fra nedslagpunktet. Her var da et grunt hav og krateret ble
senere fylt med sedimenter. På grunn av at disse sedimentene lå
nede i en grop, har de vært relativt godt beskyttet og ikke blitt
nevneverdig omdannet ved senere tiders bevegelser i fjellgrunnen.
Derfor inneholder de fremdeles synlige fossiler fra den kambriske
tidsalderen, så som trilobitter, hyolitter, og brachiopoder. De har
også vært beskyttet for erosjon, blant annet under istiden. Selv om
mesteparten av krateret i dag er blottlagt, er fremdeles den østre
delen av krateret fylt med sedimenter i form av svart skifer. Disse
danner en loddrett vegg, med en skråning av løs nedrast skiferstein
nedenfor. Tilsvarende sedimenter fra omkringliggende områder er mer
omdannede (dette skjedde fremforalt under den kaledonske
fjellkjededannelsen i silur og devon) og kalles fyllitt. Bildet
viser fyllitt fra Stavanger.
Krateret ble oppdaget i år 2000 av geologen Fridtjof Riis og har
senere vært objekt for videre forskning, blant annet med støtte fra
Forskningsrådet. Det endelige beviset for at det dreier seg om et
nedslagskrater kom i år 2008, da man fant mikroskopiske kvartskorn
med et karakteristisk mønster av sprekker (såkalt shocked quartz),
som bare kan dannes ved ekstremt høyt trykk, som oppstår ved slike
nedslag.
Tusenvis av meteoritter har truffet Jorden i løpet av de 4,5
milliarder år den har eksistert, men sporene av de fleste har
forsvunnet i prosessene, som kontinuerlig påvirker jordskorpen.
Bare 176 er identifisert i hele verden. Dette er det andre på norsk
fastland. Det første kjente er Gardnoskrateret i Hallingdal. I
Sverige er 6 blitt identifisert og i Finland 11. Et av de mest
kjente meteorittkraterne i verden er Chicxulubkrateret på
Yucatanhalvøya. Dette er omtrent 180 km i diameter og ble dannet
for 65 millioner år siden, da en meteoritt med en diameter på
omtrent 10 km, traff Jorden. Dette nedslaget endret klimaet kraftig
for en tid og førte trolig til en masseutryddelse av liv på Jorden,
som markerer slutten på Krittiden. Ritlandkrateret er altså mye
mindre, men har sikkert hatt en stor lokal påvirkning.
På grunn av den lange tiden siden nedslaget i Ritland og de
prosessene som har påvirket landskapet siden dess, er det ikke så
lett å se ved første øyekast at det dreier seg om et
nedslagskrater. Det er likevel lett å se gropen i landskapet, og
sedimentene, som fremdeles ligger i den østre delen av krateret.
Ser man litt mer nøye på det blottlagte fjellet i krateret, ser man
fort at dette er noe helt spesielt. Større og mindre steiner ligger
som innstøpt i en masse. Dette er det knuste fjellet, som senere på
ny er blitt hardnet till fjell gjennom millioner av år. Slikt fjell
kalles breksje. Spesielt i sør kan man også i en bratt østvendt
vegg, se skrånende lag av masse, som ble slynget ut ved
nedslaget.
I dag er krateret et naturskjønt område med to små vann og en
myr, som er et fredet naturreservat. For å komme til krateret tar
man veien fra Hjelmeland mot Meland, hvor man tar av mot sør. Man
parkerer ved elven Kleivalandsåna, hvor det finnes en fin
parkeringsplass. Derfra kan man gå langs en grusvei, som stort sett
følger elven mot øst. Etter omtrent 2 km kommer man inn i krateret.
Hvis man følger veien videre og tar av på stien som går mellom de
to vannene, går man over fjell, som man tydelig kan se at en gang
har vært knust. Hvis man fortsetter opp skråningen på sørsiden, vil
man på høyre side kunne se de skrånende lagene av masse, som ble
slynget ut ved nedslaget. Etter hvert får man også en flott utsikt
over hele krateret.
For å logge cachen:
1) Gå til nullpunktet for koordinatene. Se på steinene i
breksjen i det blottlagte fjellet. En av steinene ligner litt på en
fisk. Det er den samme som vist på bildet. Mål den største
diameteren på steinen (fra snuten til haletuppen).
2) Nevn et eksempel på en gruppe svære dyr som døde ut ved tiden
for dannelsen av Chicxulubkrateret?
3) Sammenlign den svarte skiferen, som man finner biter av
overalt i krateret, men særlig i øst, med fyllitten på bildet. Hva
er den tydeligste forskjellen og hva kan være årsaken til
denne?
4) Send e-post til cache-eier med svarene på de tre
spørsmålene.
In English:
540 million years ago +/- 30 million years (approximately at
the beginning of the Cambrian), a meteorite with a diameter of
approximately 100 - 150 m hit the ground here with a speed of
approximately 25 km/s, and caused a crater with a diameter of 2.7
km and a depth of 400m. The bedrock was crashed and partly melted,
while the meteorite is believed to have evaporated. Large rocks
were thrown out several kilometres from the point of the impact.
There was a shallow sea at Ritland at the time of the impact and
the crater was later filled by sediments. Because these sediments
were deposited in a depression, they have been relatively well
protected and not been subject to notable metamorphosis during
subsequent movements in the bedrock. Therefore they still contain
visible fossils from the Cambrian period such as trilobites,
hyolithes, and brachiopods. They have also been protected from
erosion, e.g. during the ice age. Even though most of the crater is
free of sediments today, the eastern part is still filled by
sediments in the form of black shale. These form a vertical wall,
with a slope of loose pieces of shale below. The same kind of
sedimentary rocks from the surrounding areas have been subject to
more metamorphosis (espedially under the caledonian orogeny in the
Silurian and Devonian) and are called phyllite. The picture shows
phyllite from Stavanger.
The crater was discovered in the year 2000 by the geologist
Fridtjof Riis, and has since then been subject to further research
with support from e.g. the Research Council of Norway. The final
evidence that the crater was caused by an impact, was achieved in
2008, when microscopic grains of quartz, with a characteristic
pattern of cracks (so-called shocked quartz), were found. Shocked
quartz can only be created when subjected to the extremely high
pressure, which is created at an impact.
Thousands of meteorites have hit the Earth during the 4.5
billion years it has existed, but the traces of most of them have
been eradicated by the processes, which continuously affect the
crust of the Earth. Only 176 impact craters have been identified in
the world. This is the second one on Norwegian main land. The first
one identified is the Gardnos crater in Hallingdal. In Sweden 6
have been identified, and in Finland 11. One of the most well known
impact craters in the world is the Chicxulub crater on the Yucatan
peninsula. It is roughly 180 km in diameter and was created 65
million years ago, when a meteorite, with a diameter of
approximately 10 km in diameter, hit the Earth. The impact caused a
severe change of the climate for a period, which probably caused
the mass extinction of life on Earth, which marks the end of the
Cretaceous period. The Ritland crater is far smaller but probably
had a strong local effect.
Because of the long time elapsed since the impact at Ritland,
and the processes, which have subsequently changed the landscape,
it is not easy at first glance to identify the location as an
impact crater. It is, however, easy to see the depression in the
terrain, and the sediments, which still fill the eastern part of
the crater. At a more thorough look of the exposed rock in the
crater, one can easily see that it is something quite special.
Larger and smaller stones are like cast in a more homogeneous mass.
This is the crushed rock, which has again become hard rock though
the millions of years. Such rock is called breccia. Especially in
the south one can also in an east-facing wall, see sloping layers
of masses, which were ejected at the impact.
Today the crater is a beautiful area with two small lakes and
a wetland, which is a natural preserve. To get to the crater,
follow the road from Hjelmeland to Meland, where you turn south. It
is possible to park at the river Kleivalandsåna, where there is a
nice parking place. From there it is possible to walk along an
unpaved road, which roughly follows the river to the east. After
roughly 2 kilometres you enter the crater. If you follow the road
further, and take on to the path, which passes between the two
lakes, you walk over rock, which can clearly be seen to once have
been crashed. If you continue on the path up the slope in the
south, you can see the sloping layers of ejecta to the right.
Eventually you will also get a beautiful view over the whole
crater.
To log the cache:
1) Go to the point of the coordinates and look at the stones
in the breccia in the exposed rock. One of the stones slightly
resembles a fish. The stone is the same as shown in the picture.
Measure the largest diameter of the rock (from nose to
tail).
2) Give an example of a group of large animals, which became
extinct at the time of the creation of the Chicxulub
crater.
3) Compare the black shale, pieces of which can be found in
the whole crater, but most abundantly in the eastern part, with the
phyllite in the picture. Which is the most notable difference, and
what might be the reason?
4) Send an e-mail to the cache owner with the answers to the
three questions.