Ljønes EarthCache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(not chosen)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Hovedfunnene er to rundsva. Også skuringsstriper er funnet i den båndete gneisen. Fra lokaliteten kan man se et breelvdelta.
The main objects of this locality are two roche moutonnées, also well-marked striae is found, together with a raised glaciofluvial delta.
Terrenget fra parkeringsplassen ved fergeleiet og fram mot lokaliteten er relativt lett og flatt, og i begynnelsen er det en utydelig sti som går utover odden, der lokaliten er. Rundsvaene ligger nede i fjæra rett over høyvannsstand.
Innledning
Hovedfunnene i lokaliteten er to vakkert formete rundsva, såkalte erosjonsformer nedtært av innlandsisen som dekket dagens Skjerstadfiord og Misværfiord i Salten-distriktet i Nordland fylke. Det finnes også velutviklete skuringsstriper i den massive båndete gneisen, som er den lokale berggrunnen for området. Det finnes også flere bautasteiner i området fra tidlig jernalder (se bilde Ljønes 09_03, GPS-koordinater N 67° 14.358', E 15° 00.266'), men mange av disse er fjernet og brukt til grunnmurer i nyere tid. Ved parkeringsplassen nærmest lokaliteten, ved det nedlagte fergeleiet får man et flott skue mot tettstedet Skjerstad, der mye av bebyggelsen ligger oppå en løsmasserygg, et opprinnelig breelvdelta (glasiolfluvialt delta), avsatt foran brefronten til innlandsisen.
Generell istidshistorie
Skandinavia var dekket av en stor innlandsis siste istid, den såkalte Weichel istida. Issenteret, der breen var på sitt tykkeste, lå omtrent ved dagens Bottenvika. Breen hadde sin maksimale tykkelse og utbredning for ca. 22 – 18 000 år siden, og dekket da omtrent hele Skandinavia, bortsett fra de høgste fjelltoppene og nordtippen av øya Andøya, nordvest for Ljønes, ytterst i havet. Da klimaet forbedret seg startet innlandsisen å smelte ned, og i ytterkant av breen smeltet landskapet fram, riktignok med mindre stopp i kortere, kalde perioder. For ca. 11 000 år siden fikk man en stor global klimaforverring som gjorde at breen rykket noe fram igjen og ble stående i samme posisjon i nesten 500 år. Utløpsbreer fra innlandsisen gikk da ut Skjerstadfjorden og Misværfjorden og isfronten lå da omtrent der Bodø sentrum ligger i dag. For ca. 10 500 år siden begynte breen å smelte ned og Ljønes ble isfri for ca. 9 700 år siden.
Erosjonsformer dannet av innlandisen
Et rundsva er en ryggform som er formet ved breens erosjon (nedtæring) parallelt med brebevegelsesretningen (se bilde Ljønes 09_01). To nedtæringsprosesser har virket inn, breens slipning av berggrunnen og plukking (fryse/tine-prosesser).
Det hele har startet med at breen har begynt å slipe ned en bergnabbe/bergknaus som har stått opp over omliggende berggrunn, og korn fastfrosset til bunnen av breen har virket som slipemiddel. I bildet av rundsvaet sees tydelig den lokale berggrunnen, båndet gneis dannet under den kaledonske fjellkjedefoldning for ca. 420 millioner år siden. Støtsiden til bergknausen, den delen som breen først støtte mot, ble derfor etter hvert avrundet, mens det i det som er kalt lesiden, lenger nedstrøms, ble stående en brattkant, en uregelmessig kant ned mot omliggende terreng. Denne brattkanten har blitt dannet ved såkalt plukking. Denne plukkingene har skjedd ved at breis har smeltet og frosset på igjen. Vann smeltet fra breen der trykket økte i kontaktflaten mellom bre-isen og bergknausen, og frøs igjen i le-siden der trykket avtok. Vann som rant ned i sprekker i bergknausen frøs til is og utvidet seg og brakk løs biter av berggrunnen. Sluttresultatet av disse to prosessene har vært dannelsen av to vakre rundsva, med en avrundet støtside og en mer hakkete, uregelmessig le-side (se bilde LjønesRundsva03_03).
I tillegg kan man som sagt se skuringsstriper, som er dannet ved at korn frosset til bunnen av breen har blitt skurt mot berggrunnen under og dannet furer (skuringsstriper) i den retningen breen beveget seg.
Aktiviteter
For å utføre aktivitetene trenges et kompass. Med kompasset kan lengderetningen til rundsvaene og skuringsstripene oppå rundsvaene måles. Hvilke retninger ble målt og hva forteller disse om brebevegelsesretning? Ble skuringsstripene dannet av utløpsbreen fra Skjerstadfjorden eller fra Misværfjorden, eller fra begge bre-armene? Hvordan stemmer målingene av skuringsstripene med retningene til rundsvaene?
Litteratur
Andersen, B. G. & Borns jr., H. W. (1994): The Ice Age World. Scandinavian University Press, Oslo, 208 pp.
Benn, D.I. & Evans, D.J.A., (2010): Glaciers & glaciation. Hodder education, London, 802 pp.
(visit link)
English text
Introduction
The main objects of this locality are two beautiful formed roche moutonnées (see photo Ljønes09_01 of one of them) which are erosional forms developed by the main ice sheet that covered today's fiords Skjerstadfiord and Misværfiord in the Salten-district in Nordland county in northern Norway. Also well-formed striae are easily seen at the locality. You can also see a standing stones from the Iron Age close by the main locality (LjønesRundsva03_03 at GPS-coordinates N 67° 14.358', E 15° 00.266'). From a nearby parcing-place, at the old ferry-quay between Ljønes and the village Skjerstad you will a beautiful view towards the village with buildings on a glaciofluvial delta, deposited in front of the main ice-sheet.
Overall glacial history
Scandinavia was glaciated by one big ice sheet during the last glaciation, called Weichelian, The centre of this glacier were located around today’s Bothnian Bay. It had its maximum position around 22 – 18,000 years before present (BP), and covered then most of the Scandinavian peninsula. Due to increasing temperature it slowly started to melt down, its volume decreased and the front of the glacier retreated towards the ice-centre. A global drop in temperature caused a halt in the deglaciaton of the ice-sheet from c. 11,000 to 10,500 yrs BP. Then outlet-glaciers from the main ice covered then both Skjerstad- and Misværfiord with its ice-margin around the town Bodø. After c. 10,500 the glacier started to melt and the locality was deglaciated around 9,700 yrs. BP. Northern Norway was deglaciated around 9,000 years BP.
Erosional forms developed by the glacier
A roche moutonnée is a ridge-form, created by glacial erosion beneath a glacier, in the ice-movement direction. Two processes has caused the formation of the Erosional form: Glacial abrasion and freeze/thaw processes of melt-water/ice. The formation has started with abrasion of the upstream side of a rock-eminence, in the stoss-side. In the photo of the roche moutonnée the local bedrock, a banded Gneiss, is beatutifully exposed. Sediments frozen to the bottom of the glacier, the sole, has acted as sandpaper. Therefore striae (parallel furrows) are normally formed in the movement-direction of the glacier in the stoss-side. To create a roche moutonnée melt-water and refreezing plays an important role. Due to increased pressure in the stoss-side, ice close to melting-temperature has melted in the contact-zone between glacier and bedrock, and drained towards the lee-side and down into small fissures in the bedrock, where it has refreezed due to pressure- realise. The volume expansion from water to ice has lead to weathering, so-called plucking in the lee-side and creation of a steep-dipping lee-side (see photo Ljønes09_03).
Activites:
To the following activity you need a compass. You can measure the direction of the ridges of roche moutonnées and the striae. In what direction did the glacier move when it formed them? Were they formed by the outlet-glacier coming from Skjerstad-fiord or Misvær-fiord? Measure also the direction of striae. Are all going in the same direction? How does these results fits with measurements of the direction of the roche moutonnées, and from what fiord(s) did the glacier come from?
References:
Andersen, B. G. & Borns jr., H. W. (1994) The Ice Age World. Scandinavian University Press, Oslo, 208 pp.
(visit link)
Additional Hints
(No hints available.)