Norsk
Den første organiserte kystfarten på Nord- Norge tok til 1838 med dampskipet Prins Gustav, som gikk mellom Trondheim og Tromsø om sommeren. Etter hvert ble det flere skip som trafikkerte kysten, og ruten som var drevet av staten, ble forlenget. Først i 1857 ble det besluttet at private rederier skulle komme inn. De skulle få en godtgjørelse for postbefordring og eventuelt en viss direkte statsstøtte. Det tok flere år før noen kunne overta, men ingen ville seile nordover på vinteren. Dampskibskonsulent August Kriegsmann Gran i Indredepartementet tok i 1891opp den gamle tanken om en hurtigere forbindelse mellom sør- og nord-Norge. Han ivret for en ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest, som også skulle korrespondere med tog til Trondheim fra Kristiania.
Det ble gjort henvendelser til Det Bergenske Dampskibselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab som avslo å komme med anbud. Begrunnelsen var bl.a. for svakt kartgrunnlag – det fantes kun to hydraferte kart, og det var enda et dårlig utbygd fyrvesen. I det hele tatt virket dette for usikkert. Saken ble foreløpig lagt bort. August Krigsmann Gran traff i 1892 direktør Richard With på en reise i Harstad. Dette endte med et anbud fra Vesteraalens Dampskibsselskab. Richard With ville ha kr. 70 000 for å gjennomføre ukentlige seilinger året rundt. I 1893 ble det undertegnet en fireårskontrakt hvor det skulle være seilinger mellom Trondheim og Hammerfest med 9 anløp i sommerhalvåret, og Trondheim og Tromsø om vinteren.
Søndag 2.juli 1893 kl.08.30 kunne DS Vesteraalen ringe for avgang, og legge ut fra kai ved Brattøra i Trondheim med kurs for Hammerfest. Det var nok noen stolte menn på broen som 67 timer senere la til kai i Hammerfest 30 minutter før annonsert ankomst. Hurtigruten var endelig opprettet. Dette ble starten på en viktig del av kysthistorien – kanskje den viktigste, med faste seilinger også vinterstid. Allerede året etter – 1894 – gikk den neste konsesjonen til Bergenske Dampskibsselskab og Nordenfjeldske Dampskibsselskab i fellesskap. Det ble etter hvert flere avganger i uka og forlengelse av ruten. I 1914 hadde Hurtigruten 5 seilinger som alle gikk fra Bergen til Kirkenes. Det har vært daglige faste avganger siden 1936, og slik har det vært til i dag, kun avbrutt av krigsårene. Med daglige avganger fra Bergen har vi i dag 11 hurtigruter i fart som er innom 34 byer og tettsteder langs leia. Om sommeren anløpes også Geiranger.
English
In 1891, August Kriegsman Gran, the national steam ship advisor, came up with the idea of providing an express shipping service between Trondheim and Hammerfest. Two steamship companies, The Nordenfjeldske Dampskibsselskab and the Bergenske Dampskibsselskab, were offered the route, but rejected it, regarding the sailing during the dark and stormy winters as impossible. At the time there were only two marine charts in existence and only 28 lighthouses north of Trondheim.
Vesteraalens Dampskibsselskap, a relatively young steamship company based in Stokmarknes, took up the challenge. For some time, Captain Richard With and his pilots had been keeping accurate notes on courses, speeds and times taken to sail the route and felt that the service would be viable. On 18th May 1893, the government entered into a 4-year contract with Vesteraalens Dampskibsselskap, providing the company with the backing for a weekly sailing between Trondheim and Hammerfest during the summer and Trondheim and Tromsø during the winter. There were nine ports of call on the route.
When the steamship 'Vesteraalen' left the quay in Trondheim on the morning of 2nd July 1893 bound for Hammerfest, it signaled the beginning of a communications revolution. It enabled the population and industries along the coast to communicate in a completely new way.
Previously, it could take up to three weeks in the summer or five months in the winter to send a letter from Trondheim to Hammerfest. The Coastal Express reduced this time to a few days.