Er nissen en luring? Multi-cache

Hver jul sirkulerer regnestykket som har fått navnet "Julenissens fysikk". Regnestykket forsøker å så tvil om at Julenissen klarer å levere gaver til alle snille barn i verden - og fremdeles holde seg innenfor fysikkens lover.

For å få levert gaver til alle som skal ha, hevdes det, vil nissen måtte bevege seg så fort at han ville brent opp på grunn av luftmotstanden, blitt revet i filler av tyngdekraften eller andre gufne skjebner vi ikke unner Julenissen.

Mange biter på disse utregningene. Ja, det har til og med vært et tilfelle der en prest fikk så kraven passet etter å ha forklart små barn at nissen ikke fantes. Heldigvis, vil noen si, måtte presten be om unnskyldning til de strigråtende barna!

Fordi; selv om fysikken i regnestykket er tilsynelatende god, hviler resonnementet på et helt feil premiss, nemlig at Julenissen ikke finnes. Selv små barn skjønner at dette premisset er helt feil!

Hvordan skal så Julenissen sørge for at snille barn får gavene sine, og redde jula nok en gang? For å utrede dette viktige spørsmålet samlet forskning.no fire av landets skarpeste forskere; astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard, fysikkprofessor Gaute Einevoll, matematikkprofessor Nils Lid Hjort og nisseekspert Ane Ohrvik.

Ioneslede

Hvis Julenissen skal kunne levere gaver til alle snille barn, må sleden hans fly så fort at luftmotstanden ville brent ham opp. Men det er jo allerede dokumentert at nissen tåler å hoppe ned i piper der det sprengfyres. Så hvordan løser Nissen varmeproblemet?

Einstein = Julenissen?

Slik fysikk er Gaute Einevolls spesialfelt, og han bringer en dristig hypotese på banen:

Nissen - en klimatrussel?

- Selv om Nissen bruker ioneskjold, vil nok luftfriksjonen være et problem, innrømmer astrofysiker Ødegaard.

- Så mange flere mennesker det har blitt de siste årene, blir det også flere snille barn, mer nisseferdsel og mer luftfriksjon. Dermed er det jo naturlig å forklare oppvarmingen av polbassenget med all den ekstra varmen som utløses. Men dette vil jo løse seg selv i et historisk perspektiv, for hvis barna blir for snille, vil all isen på polene smelte. Da blir det ikke vinter mer, og dermed ingen jul.

Dette avføder en diskusjon om "de slemme barnas problem": Hvorfor slemme barn også får gaver, og hvorvidt man av hensyn til miljøet bør få barn til å være litt slemmere - uten at ordensproblemene i skolen blir større.

- Kanskje Julenissen burde stille høyere krav? spør hun, og foreslår et prikkesystem for uskikkelige barn. Nissen får jo allerede mye post hvert år, og det å sende med et prikkekort vil kanskje ikke være noe stort problem, påpeker hun.

Flygende reinsdyr

En annet tilsynelatende umulighet ved Julenissen er reinsdyrene hans, som ikke nøyer seg med å traske viddelangs. Nils Lid Hjort mener det ikke er så rart med flygende reinsdyr.

- Det finnes flygende arter overalt, og dinosaurene lever i beste velgående, men de har fått fjær og er nå fugler. Dermed er det ikke noe stort paradoks at vi skal ha flygende reinsdyr, mener han.

Gaute Einevoll, som jobber med fysikk i organiske systemer, påpeker at det er litt rart at reinsdyra ikke har vinger. Mens Ødegaard elegant løser problemet:

- Julenissen bruker selvfølgelig vakumenergien. Sleden og reinsdyrene bruker den frastøtende energien til å kompensere for tyngdekraften og dermed kan de fly.

Og deretter glir samtalen over i diskusjoner om hvorvidt Julenissen har valgt Nordpolen på grunn av at stedet er sosialt, religiøst og politisk nøytralt, multivers-teorier med massevis av universer med hver sin nisse, og så videre.

Pappa med løsskjegg?

Det finnes som nevnt en rekke useriøse og spekulative påstander om Julenissen. Den mest uholdbare av disse er nok at nissen simpelthen er pappa som kler seg om i garasjen:

- Det er det verste jeg har hørt, sier Nils Lid Hjort.

Han er professor, og burde vite hva han snakker om.

Selv om Hjort innrømmer at Julenissens besøk ofte faller sammen med at pappa må ut for å måke snø, finnes det tilstrekkelig mange eksempler på at både nissen og pappa er til stede samtidig til å avkrefte at det er noen entydig sammenheng her.