Dette er luke nr 20 i Raumerjul 2022.
Julenek, også kalt kornnek, fugleband eller kornband, skulle henges ut til fuglene i julen.
Det var faste regler for når og hvor juleneket skulle settes opp. Avhengig av hvor i landet det var, skulle juleneket opp straks det ble lyst, klokka tolv, før middag, når det ble mørkt eller før julen ble ringt inn.
Juleneket skulle henge høyt på en stake eller i et tre, slik at det var godt synlig.
Skikken om julenek er veldig gammel, antakelig fra før-kristen tid. Første skriftlige opplysninger er fra Erik Pontoppidan og hans "Norges Naturlige Historie" fra 1753.
Eldre forskere tolket julenek som et offer til Odin eller fruktbarhetsdemoner. Eilert Sundt, 1817 - 1875, mente kornbandet var et førkristent beskyttelsesmiddel mot onde makter på samme måte som ild, lys, brent brød, grønt løv og kvister.
Skikken er også forklart som en form for magisk bestikkelse av skadegjørende fugler, for å hindre disse i å ødelegge neste års avling.
Prester på 1700-tallet fordømte skikken med julenek som hedensk. Disse reaksjonene har ført til spekulasjoner om at neket er en tradisjon fra førkristen tid, og at det opprinnelig var et vinteroffer.
Eller det kan rett og slett være at man ville at alle skulle ha det godt i julen, både mennesker, dyr og fugler. For et julenek skulle være det siste man laget om høsten, og det skulle være stort og av beste sort korn.
Jula hadde alle typer av varsler, som hadde stor betydning. Hvis spurv, dompap og kjøttmeis flokket seg i neket, ble det godt kornår! Var det få fugler og de spiste lite, ble det uår og dårlig kornhøst.
Var det store fugler som skjæra som kom først, spådde det ikke godt, så det gjalt å jage dem før de fikk satt seg!
Kom det en spurv i neket før det kom på plass, eller var neket tomt, var det et tegn på dødsfall i slekta.
Juleneket ble stående oppe lenge utover vinteren, så lenge snøen lå, til det ikke var flere fugler i det eller helt til påske.
Skikken med julenek er en av få gamle tradisjoner som har overlevd til i dag, og det er like utbredt i byen som på landet.
