Læremomentet med denne earthcachen er å bli bedre kjent med skiferstein, og dens egenskaper i Kvartsitt eksempelet.
Veggen til dette bygget er her kledd med et typisk norsk bygningsmateriale kvartsitt. Her på GZ kan vi se på skiferstykkene i veggen dra slutninger på hvor i naturen skiferen er dannet, hvordan den er dannet og av hvilket materiale som sand,silt, leire og stein den er dannet av. Skifer steinen i veggen representerer et godt utvalg og variasjon av skiferfarger og egenskaper og gir deg en anledning og enkel tilgang til å studere bergartens egenskaper samt de observasjonene og slutningene du skal gjøre i oppgavene under. Studere lokasjonen godt å du vil ha et godt grunnlag for å besvare spørsmålene lengre nede. Nyt!
Det geologiske kartet viser Oslo Graben som består av vulkansk masse, intrusive metamorfe bergarter og dypbergarter. Bergarter som disse inneholder gjerne mineraler som har verdi av metallinnhold. I kartet over vises kun det som er dominerende i området, men selv innimellom her vil en kunne finne spor av andre bergarter. Diverse mineral forekomster, også med innhold av metall m.m som gjerne opptrer i hydrotermaler, i overgangssoner eller som pegmatittganger kan ikke plukkes ut fra slik et kart, men kan gi antydning på at det i dette området kan finnes.
Skiferforekomster:
Det vi i dag forbinder med norsk skifer, er et resultat av en serie geologiske prosesser gjennom mange hundre millioner år, og det er samspillet mellom disse prosessene som har gitt den enkelte skifertype sin egenart og karakter.
Skifer er bygd opp av flere grunnstoffer, f.eks. kvarts, glimmer og feltspat. Et aggregat eller ”blanding” av flere mineraler kalles en bergart, og følgelig er f.eks. skifer en bergart. De vanligste mineralene på jorden er feltspat og kvarts, som står for mer enn 70 % av hele jordskorpen, og disse er sammen med glimmer hovedmineralene i svært mange bergarter, eksempelvis skifer og granitt. I skifer finnes det dessuten større eller mindre mengder av følgende mineraler: Muskovitt, biotitt, hornblende, kalkspat og magnetkis.
Alle skiferforekomster skriver seg fra sedimenter, avsatt som sand, silt og leire. Disse igjen er blitt til ved nedbryting av allerede eksisterende bergarter på jordoverflaten. Det skjer på et vis en evig ”runddans” pågående over hundrevis av millioner av år der fjell brytes ned for så å gjenoppstå. Hvilken type sedimenter, utgangsmaterialet, er avgjørende for hvilken skifertype vi får, f.eks. fyllittskifer som Ottaskiferen, eller kvartsskifer som Alta-, Li- eller Oppdalskifer. I tillegg avhenger resultatet av hvilke temperatur- og trykkpåkjenninger løsmassene gjennomgår etter avsetting og sammenpressing, altså hvilken type metamorf omdanning som skjer.
Ved høyere temperaturer i jordskorpen vokser glimmermineralene på bekostning av leirmineralene. Størrelsen på mineralkornene øker, og det blir dannet fyllitt/fyllittskifer, som Ottaskiferen er et eksempel på.
Lagdelt stein:
Man forbinder skifer med lagdelt stein som er spaltbar/kløvbar. Denne skiferkløven er dannet ved at under store trykk- og temperaturpåkjenninger rekrystalliseres mineralene i sin streben etter å finne ny likevekt, slik som snøkrystaller opptrer i ulike former avhengig av temperaturforholdene. Glimmermaterialene orienterer seg parallelt, vinkelrett på trykket. Samtidig skjer det en differensiering (separering) slik at mineralene deles i atskilte sjikt, og ender opp som en båndet bergart med vekselvis glimmerrike og kvartsrike bånd.
Kvartsittskifer :
En meget solid bergart som ble dannet ved kaledonsk omvandling av sandsedimenter, og overveiende består av kvarts, feltspat og glimmer. Skiferen er en middelskornet gneisglimmerskifer av bergartstypen kvartsittskifer. (Bergarten kvartsitt inneholder lite eller mangler glimmer. Den er derfor ikke lagdelt som kvartsittskiferen.) Skiferen leveres som skifermurstein, peiser, støttemurer, trappetrinn, gulvflis, bruddheller, tråkkheller, bekledningsheller o.l. Spaltbarheten skyldes tynne lag av parallellstilt glimmer (sericitt) som ligger mellom de mer kvartsrike lagene.
Den omtrent 750 millioner år gamle Oppdalskiferen/Kvartsittskiferen er lys grå med lette grønntoner eller mørk grå. Den er lett å bearbeide og lett å tilpasse til ulike lokale forhold.
Kvartsittskifer er dannet ved avsetning (sedimentering) av sand, på bunnen av elver, vann (innsjøer eller hav) fra kambro til silur perioden.
Leiren er avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Senere er disse brakt ned i jordskorpen. Ved høy temperatur på omtrent 600 °C og trykk opptil 5 kB, har sedimentlagene blitt omdannet (metamorfose) fra leire til skifer.
Graden av omdanning (metamorfose) fra leire gir ulike kvaliteter av skifer. Leirskifer er ikke omdannet og er en ganske myk skifer. Fyllitt er hardere og mer omdannet, mens glimmerskifer og kvartsittskifer er hardest og de mest omdannede.
Den har knekke-egenskaper som ikke er ulik glass, den ripes på overflaten og deretter knekkes eller hugges på baksiden. Dermed oppnås en tilnærmet vinkelrett, rustikk kant.
Mineralogi:
Kvarts 35-45%,
Glimmer 15-33%
Feltspat 20-25%
Epidot 2-8%
Titanitt 2%
Fe-oksider 1-2%
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Studer skiferen ved GZ nøye. Hvordan vil du karakterisere skiferen med hensyn til dens evne i å dele seg opp i flak. Studer og beskriv også steinens farge. Hva mineral utgjør grønnskjæret?
B. Skifrighet / lagdelingen er fin synlig i steinen på lokasjonen. Hvor stor avstand er det mellom lagene?
C. Hvilken gjennomsnittlig størrelse har krystallene i steinen?
2.Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!