Læringsmålet med denne earthcachen er at loggeren skal bli kjent med ingeniørgeologien som utøves i form av rassikring og dens tema som fjellets egenskap, svakhetssoner, mulighet for blokkutglidning og faren for ras.
Koordinatene viser til gz som er et flott velegnet eksempel og sted for å studere en bergvegg som er rassikret. Du skal her som logger studere fjellet med tanke på potensialet for ras og utglidninger av steinblokker og steinmasse. Ved å bruke og lese deg opp på teksten under vil du bli kjent med de ulike typene stabilitetsproblemer vi har i fjell, samt det å vise hvordan dette henger sammen med den valgte rassikringen som blir brukt ved lokasjonen. Den lokale bergarten i område er tett parallelt plassert opp mot skiller som, tonalittisk til granittisk gneis, granittisk til granodiorittisk gneis og rombeporfyr som dominerende bergarter i området, samt her i fjellveggen ved gz. Dette er vanligvis en hard og stabil bergart for oppspreknign og ras. Veiskjæringen viser imiddlertid noe av det motsatte, hvorfor blir besvart av deg utfra oppgavene til cachen.
Ingeniørgeologi er et fag som er beslektet med geoteknikk og geologi. Det er en geologisk vitenskap anvendt på ingeniøroppgaver for å forsikre om at de geologiske forholdene på et sted er forsvarlige til byggverk med hensyn til lokalisering, utforming, konstruksjon, drift og vedlikehold. Når bruer, hus og andre byggverk skal settes opp, må først grunnen undersøkes. Ingeniørgeologen kartlegger blant annet sprekker og svakhetssoner i berggrunnen for å avgjøre om grunnen er stand til å bære en tung konstruksjon. Ingeniørgeologer undersøker og gir geologiske og geotekniske anbefalninger, analyse og utforming. De ingeniørgeologiske studiene kan gjøres under planleggingen, miljøvern-analysen, utformingen av ingeniøroppgaver eller konstruksjonsfasen av prosjekter, og under etterarbeider og forensic-faser av prosjekter.
Arbeidstyper kan være geologiske katastrofer, geoteknikk, materialegenskaper, skred og helningsstabilitet, erosjon, flom, uttørking, seismiske undersøker osv. Ingeniørgeologiske undersøkelser er utført av geolog eller ingeniørgeolog som har utdannelse og arbeidserfaring fra gjenkjennelse og analyse av geologiske katastrofer og spesielle geologiske forhold. Deres hensikt er å beskytte liv og eiendom mot ødeleggelse og å løse geologiske problemer.
Områdebeskrivelse:
Oslofeltet er en geologisk provins. Det består av en gammel, innsunket del av jordskorpen (paleorift) som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord, og har bergarter som skiller det fra områdene omkring. Innsynkningen har funnet sted langs rette, nær nord–sørgående forkastninger hvor spranghøyden kan ha vært opptil et par tusen meter. Man kan skille ut ett segment utenskjærs, Skagerakgraben, og to segmenter på land, Vestfoldgraben i sør og Akershusgraben i nord. Det finnes også en rekke runde innsynkninger (kalderaer) inne i feltet.
Ved innsynkningen har Oslofeltet fått bevart en omfattende lagrekke av skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Lagrekken ligger på grunnfjellet og er erodert bort andre steder. Lagene er foldet om ØNØ–VSV-lige akser, og i Oslo-Bærum gjerne slitt ned til et lavt terreng med parallelle rygger og forsenkninger.
Mot slutten av karbon og begynnelsen av perm trengte havet frem, og det ble avleiret tynne lag av sedimenter som man nå finner igjen som kvartskonglomerat, sandstein og rød skifer. I løpet av sen karbon og inn i permtiden ble det omfattende vulkansk virksomhet, først med skjoldvulkaner som gav strømmer av basaltisk lava, og senere med spalteerupsjoner med mange og tykke lavastrømmer med rombeporfyr og forskjellige typer basalt. I dypet trengte smeltemasser frem, kontaktomvandlet omgivende berggrunn til hornfelser og størknet selv til bergarter som nå har fått navn etter steder i Oslofeltet (drammensgranitt, larvikitt, ekeritt, nordmarkitt).
På lokasjonen oppgitt vil du få muligheten i å studere rassikringer som er brukt. Det blir din oppgave å skulle studere, konkludere og analysere stedet. Du må i forbindelse av dette bruke informasjonen som er satt opp her på siden.
Som gitt av informasjon over så er dette en helt vanlig bergvegg av kjent bergart som har synlige deformasjon, sprekker, skade eller lignende derav bruk av rassikring på lokasjonen.
Bergspenninger er spenninger som oppstår i berggrunn av ulike årsaker, derfor finnes det flere forskjellige typer av bergspenning. I noen tilfeller kan spenninger forårsake stabilitetsproblemer. Moderate spenninger er normalt gunstig for stabiliteten av tunneler og andre bergrom, mens manglende innspenning kan gi ustabile forhold. Høye spenninger kan gi sprakefjell der det spraker og knitrer i fjellet før steinflak faller ned.
*Gravitasjonsspenninger er spenninger som gravitasjonskraften alene er i stand til å sette opp i berget. Den deles opp i horisontale og vertikale spenninger.
*Topografisk betingende spenninger er spenninger som er forårsaket av terrengoverflates form. Det kan være komplisert å beregne og å få oversikt over den type spenninger.
*Tektoniske spenninger kan utløses gjennom jordskjelv eller gjennom langsomme bevegelser som landhevningen (Den skandinaviske halvøy).
*Restspenninger eller residualspenninger defineres som spenninger som er låst fast i materialet fra dets tidligere historie. Grunnen kan være hurtig avlastning eller volumendringer på grunn av temperatur. Erosjon er den vanligste årsaken til at likevekten i restspenningen blir forskjøvet. Noe som kan føre til unormalt høye vertikalspenninger i dalsidene.
*Struktur betingende spenninger er forårsaket av inhomogeniteter i berggrunnen. Det kan være vekslende lag av bergarter med forskjellige elastiske egenskaper. Men den vanligste årsaken er svakhetssoner som f.eks. leirholdige knusningssoner.
KATEGORIER:
Steinsprang
Steinskred med et volum under 100 kubikkmeter kalles steinsprang og forårsaker bare tilfeldige skader. Steinsprang forekommer fra alle typer fjellskråninger over 30 grader der det sitter løse stein.
Steinskred
Skred som omfatter mellom 100 og 10 000 kubikkmeter stein benevnes som steinskred, og disse kan forårsake store skader på bygninger eller annen infrastruktur i skredbanen. Steinskred opptrer i større fjellsider, fra 50 meters høyde og oppover, hvor det finnes svake partier.
Fjellskred
Skred på over 10 000 kubikkmeter steinmasser benevnes som fjellskred. Disse har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge.
Bergmassens stabilitet kan inndeles i enkelte problemområder som:
• Grovblokkig ((u)gunstig sprekkeretning)
• Tett oppsprukket
• Skifrig eller lagdelt
• Store vannlekkasjer
• Knusning og leirsone (svelleleir)
• Svake (løse) bergarter og løsmasser
• Bergtrykksproblemer
• Tytefjell (kombinasjon av de tre forrige)
• Liten fjelloverdekning (manglende innspenning)
• Sprengningsskadet bergmasse
• Store utfall
Innstøpte bolter En fullt innstøpt bolt vil fungere som en armering av berget. Bolten gis mulighet for å ta opp strekkog skjærkrefter, men lasten vil konsentreres over begrensede områder, f.eks. over en sprekk. Fullt innstøpte bolter, uten forspenning, blir virksomme etter hvert som berget deformeres. Fullt innstøpte bolter er generelt godt egnet til permanent boltesikring, da gysemørtelen fungerer som en korrosjonsbeskyttelse i seg selv. Bolter til permanentsikring bør imidlertid som et minimum være korrosjonsbeskyttet ved varmforsinking. Det må da benyttes en gysemørtel som ikke gir uheldig kjemisk reaksjon med forsinkingsbelegget.
Fjellbånd Fjellbånd benyttes bl.a. der det er behov for å oppnå samvirke mellom fjellbolter, ofte på en slik måte at antall bolter kan reduseres i forhold til om det ikke blir benyttet fjellbånd. Fjellbånd brukes også som arbeidssikring i forbindelse med sikring av meget ustabile steinblokker, som det vil være risikabelt å bore i. Fjellbåndet spennes da over fronten på den ustabile blokken og festes med korte festebolter i intakt berg på hver side.
Sprøytebetong i skjæringer Sprøytebetong kan være egnet som sikring i skjæringer der det forekommer forvitret og / eller meget løst berg. Det benyttes sprøytebetong tilsatt stålfiber eller polymer makrofiber. Sprøytebetongen påføres fjelloverflaten i et 8 - 10 cm tykt lag.
Flettverksnett Dette er et finmasket nett bestående av ca. 3 mm ståltråd og enkelttvunnede masker med maskevidde 50 x 50 mm. Nettet egner seg godt til sikring av småfallent berg i skjæringer og skrenter, og som innernett til f.eks. wirenett for å hindre at småstein går gjennom dette. Flettverksnett er fleksibelt og lett å tilpasse til formen på fjelloverflaten. Nettet er imidlertid sårbart for trådbrudd, da dette lett fører til at nettet rakner på grunn av de enkelttvunnede maskene. Flettverksnett festes til berget med egnede festebolter, som enten plasseres i rutemønster med faste senteravstander eller med mer tilpassede plasseringer etter fjelloverflatens topografi. Normalt benyttes Ø16 eller Ø20 kamstålbolter som forankres med polyesterpatroner og påmonteres flettverksskiver.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.
A. Fjellet ved GZ består av magmatisk bergart og forekomst som du må studere konturen, formen og skjæringen av. Fortell ut fra dine observasjoner hvorfor bergarten i fjellet her er et problem eller et utsatt område?
B. Du skal nå si noe om den magmatiske forekomstens stabilitet her i fjellveggen. Hvilke problemområder ser vi, og har den/de noen retninger? Begrunn ditt svar ut fra informasjonen gitt i cachebeskrivelsen!
C. Studer fjellet og vurdere bergspenningene ut fra hva fjellet er sikret med og for her på gz. Beskriv hva bergspenninger det er tatt hensyn til her på stedet?
D. Hva type kategori skred er det sikret for her ved gz og hva sikringsmetoder er det brukt?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!