Juleneket
I motsetning til mange andre gamle juletradisjoner fra landsbygda har skikken med julenek overlevd til i dag, og den er like utbredt i bystrøk som på landet. Juleneket ble tidlig en fast del av det romantiske bildet av julen, som norske malere og tegnere begynte å skape på midten av 1800-tallet.
I jula var alle typer varsler av stor betydning. Det varslet godt kornår når spurv, dompap og kjøttmeis ivrig flokket seg i neket, men var de får og spiste lite, ble det uår og dårlig kornhøst. Var det store fugler som skjæra som kom først, spådde det ikke godt, og noen passet derfor på å jage dem unna før de fikk satt seg. Kom det en spurv i neket før det kom på plass, eller var neket tomt, var det et tegn på dødsfall i slekta.
Det å sette ut mat til småfugler gir et hyggelig avbrekk i en ellers travel hverdag. Det er ofte stor aktivitet rundt matfatet og innimellom kommer det også andre gjester innom for å forsyne seg.
