Steinen på Ekeberg.

Læremomentet i denne earthcachen er å bli bedre kjent med hva en flyttstein er, og hva ferd og historie den har hatt.

Lokasjon/Områdebeskrivelse:

Oslofeltet er en geologisk provins. Det består av en gammel, innsunket del av jordskorpen (paleorift) som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord, og har bergarter som skiller det fra områdene omkring. Innsynkningen har funnet sted langs rette, nær nord–sørgående forkastninger hvor spranghøyden kan ha vært opptil et par tusen meter. Man kan skille ut ett segment utenskjærs, Skagerakgraben, og to segmenter på land, Vestfoldgraben i sør og Akershusgraben i nord. Det finnes også en rekke runde innsynkninger (kalderaer) inne i feltet.

Ved innsynkningen har Oslofeltet fått bevart en omfattende lagrekke av skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Lagrekken ligger på grunnfjellet og er erodert bort andre steder. Lagene er foldet om ØNØ–VSV-lige akser, og i Oslo-Bærum gjerne slitt ned til et lavt terreng med parallelle rygger og forsenkninger.

Mot slutten av karbon og begynnelsen av perm trengte havet frem, og det ble avleiret tynne lag av sedimenter som man nå finner igjen som kvartskonglomerat, sandstein og rød skifer. I løpet av sen karbon og inn i permtiden ble det omfattende vulkansk virksomhet, først med skjoldvulkaner som gav strømmer av basaltisk lava, og senere med spalteerupsjoner med mange og tykke lavastrømmer med rombeporfyr og forskjellige typer basalt. I dypet trengte smeltemasser frem, kontaktomvandlet omgivende berggrunn til hornfelser og størknet selv til bergarter som nå har fått navn etter steder i Oslofeltet (drammensgranitt, larvikitt, ekeritt, nordmarkitt).

Ekeberg ligger på et felt av Tonalittisk til granittisk gneis, grå, middels- til grovkornet sort. Med et nabofelt like nord av området gitt til Vålerenga, som består av både skifer, svart og grønn, i lagvis veksling. Kalkstein med dolomitt i toppen av formasjonen. Skifer, karbonholdig (alunskifer), med konkresjoner av stinkkalk og tynne kalk- og sandsteinslag.

De fleste flyttblokkene sentralt i Oslo blir/ble ikke liggende da de fleste området er berørt, bebygd eller for sentrumsnært. Er steinen lokal, eller langveisfra?

En blir her og der påminnet istiden som har vært over det norske landskapet ved å finne store steinblokker liggende malplassert rundt i naturen, disse defineres som flyttblokker og har blitt fraktet, flyttet på og hatt sin ferd med isen. Den siste istiden sluttet forholdsvis brått for ca 10.000-12 000 år siden, en brå klimaendring gjorde at isen smeltet raskt etter dette.

Breen som smeltet inneholdt store mengder med masser, der i blant flere flyttblokker som den vi har her på gz. Det er denne løsemassen som har vært i breen som danner et moreneområde.

Opp gjennom jordas historie har istider kommet i perioder, som har vart i flere millioner år. I løpet av de siste 800 millioner år har det vært 6 stk istidsperioder. Den siste istidsperioden begynte for ca 2-3 millioner år siden innledet i kvartærperioden. Hver istidsperiode består av flere istider, atskilt av mellomistider. Denne mellomistiden vi lever i er den lengste som har vært i jordens historie. Den siste istiden begynte for ca 100 000 år siden, og den sluttet for ca 10 000-12 000 år siden.

Så hva er en isbre?

En isbre består av masser av snø og is som er i bevegelse. Isbreer dannes når det gjennom lengre tid faller mer snø om vinteren enn det som smelter bort om sommeren. Dersom dette gjentas over flere år vil den hardpakkede snøen etter hvert bli så trykt sammen at den omdannes til is. Forstetter ismassen å vokse blir de underste lagene plastiske på grunn av tyngden som er over. Plastisk beskrives og forklares med at ismassen blir myk og kan bevege seg. Blir nesten som leire, bevegelig. Har man hellende terreng kan hele ismassen begynne å sige nedover pga tyngdekraften. Da vil isen bevege seg nedover fjellsiden. Isbreen har både en indre bevegelse samtidig som den sklir på underlaget. Snømengden om vinteren og temperaturen om sommeren bestemmer hvor mye en bre vil vokse eller minke i størrelse.

Når klimaet ble varmere mistet isbreene mye av massen og kraften sin, og kunne dermed ikke lenger dytte og dra de store massene av sand, grus og stein lenger. Morener og flyttblokker ble da liggende igjen i terrenget.

Flyttblokk, typisk omtalt som kampestein?

Flyttblokkene ble i sine eldre dager bare sett på som kampesteiner, mange har hatt en funksjon som avgrensning av eiendom, grensestein mellom gårdsbruk og jordbruksområder. I åpne lende brukte gjerne og husdyr disse som ly og tak for vær og vind. Mindre påaktet er flyttblokkenes fascinerende geologiske historie. Kampesteinene er nemlig resultater av isbreenes voldsomme arbeid for inntil 12 000 år siden. Steinene ble eller var fanget av isbreen, enten ved at de falt ned på den eller ble brutt løs fra grunnfjellet. Deretter fulgte de med isen nedover, enten fastfrosset innvendig eller skurende under. Massene og steinene besto gjerne av harde bergarter som ble revet løs fra berggrunnen og fraktet med isen over enorme avstander. Noen fra fjellene i Ryfylke, andre helt fra Oslofjorden og endog fra sørlige deler av Sverige. Da isen trakk seg tilbake ble de langtransporterte steinene liggende igjen som naturens egne skulpturer i landskapet rundt sørlandskysten.

Ved å studere flyttblokken kan en lese på dens form hvor den typisk har vært plassert henne på sin ferd i isbreen. Dette da avrundede kanter tyder på at blokken har ligget nederst i isbreen og blitt slipt mot underlaget, mens en mer kantet flyttblokk tyder på at steinen har vært frosset inn høyere opp i ismassen. Ser man på steinens sammensetning kan man ofte finne ut dens tilhørighet, og fortelle i hvilken retning den har blitt fraktet i isbreen. Setter man dette opp imot retninger på daler, fjorder og områder kan man gi en indikasjon på hvilken vei isen har beveget seg.

1. Steinblokk innfryst og fastlåst i innlandsisen.

2. Et stykke av innlandsisen løsner og steinblokken transporteres med isens bevegelse.

3. Isbergsstykket smelter og gir etter.

4. Og steinblokken løsner og plasseres.

Logging av cachen.

For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.

Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.

Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.

Logger uten svar mottatt på mail/message senter eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.

Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.

Oppgaver:

1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.

A. Hva bergart består flyttblokken av? Og vil det si at den er kortreist eller langreist, begrunn ditt svar?

B. Ved å studere flyttblokken, kan du si noe om hvor denne flyttsteinen har vært plassert under isbreens ferd?

C. Hva retning vil du si at vannet/ismeltingen fra isbreen under istiden har rørt seg i?(Feks: Nord-Sør/Sør-Øst ....)

2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!