Læremomentet med denne earthcachen er å bli bedre kjent med skiferstein, og spesielt alunskiferen/svartskifer.
Det vi i dag forbinder med norsk skifer, er et resultat av en serie geologiske prosesser gjennom mange hundre millioner år, og det er samspillet mellom disse prosessene som har gitt den enkelte skifertype sin egenart og karakter.
Skifer er bygd opp av flere grunnstoffer, f.eks. kvarts, glimmer og feltspat. Et aggregat eller ”blanding” av flere mineraler kalles en bergart, og følgelig er f.eks. skifer en bergart. De vanligste mineralene på jorden er feltspat og kvarts, som står for mer enn 70 % av hele jordskorpen, og disse er sammen med glimmer hovedmineralene i svært mange bergarter, eksempelvis skifer og granitt. I skifer finnes det dessuten større eller mindre mengder av følgende mineraler: Muskovitt, biotitt, hornblende, kalkspat og magnetkis.
Skiferforekomster:
Alle skiferforekomster skriver seg fra sedimenter, avsatt som sand, silt og leire. Disse igjen er blitt til ved nedbryting av allerede eksisterende bergarter på jordoverflaten. Det skjer på et vis en evig ”runddans” pågående over hundrevis av millioner av år der fjell brytes ned for så å gjenoppstå. Hvilken type sedimenter, utgangsmaterialet, er avgjørende for hvilken skifertype vi får, f.eks. fyllittskifer som Ottaskiferen, eller kvartsskifer som Alta-, Li- eller Oppdalskifer. I tillegg avhenger resultatet av hvilke temperatur- og trykkpåkjenninger løsmassene gjennomgår etter avsetting og sammenpressing, altså hvilken type metamorf omdanning som skjer.
Ved høyere temperaturer i jordskorpen vokser glimmermineralene på bekostning av leirmineralene. Størrelsen på mineralkornene øker, og det blir dannet fyllitt/fyllittskifer, som Ottaskiferen er et eksempel på.
Lagdelt stein:
Man forbinder skifer med lagdelt stein som er spaltbar/kløvbar. Denne skiferkløven er dannet ved at under store trykk- og temperaturpåkjenninger rekrystalliseres mineralene i sin streben etter å finne ny likevekt, slik som snøkrystaller opptrer i ulike former avhengig av temperaturforholdene. Glimmermaterialene orienterer seg parallelt, vinkelrett på trykket. Samtidig skjer det en differensiering (separering) slik at mineralene deles i atskilte sjikt, og ender opp som en båndet bergart med vekselvis glimmerrike og kvartsrike bånd.
Alunskifer :
Alunskifer er en sedimentert bergart som ble dannet fra marine avsetninger av leire under anaerobe forhold (uten oksygen) i sen kambrium og tidlig ordovicium for 5-600 millioner år siden. Alunskifer er skifrig og svart, og inneholder kvarts, illitt (glimmer), litt feltspat, karbonat, og kismineraler. Den inneholder også mye svovel og vanadium, små mengder sølv, samt 10-170 mg/kg uran. Alunskiferen i Sør-Norge forekommer hovedsakelig i Oslo-feltet, fra Porsgrunn/Skien i sør til Hamar og Lillehammer i nord. Den er spesielt vanlig i Oslo, hvor det er områder med alunskifer på Akershus festning, i hele sentrum med Stortinget og Domkirken, i Konows gate ved Ekebergskråningen, Tøyenområdet og deler av Trondheimsveien.
Alunskiferen er spesielt vanlig i Oslo, hvor det er områder med alunskifer på Akershus festning, i hele sentrum, i Konows gate ved Ekebergskråningen, samt i Tøyen-området og deler av Trondheimsveien.
De anaerobe forholdene under leire/skifer avsetningen førte til at det ble dannet metallsulfider, for eksempel magnetkis og pyritt. Når et byggeprosjekt, eller grunnarbeid feks gjør at alunskiferen får tilgang på oksygen går sulfidet over til sulfat, og samtidig dannes svovelsyre med frigjøring av blant annet jernhydroksid (Fe(OH)3 ). For å vite om en har med alunskifer å gjøre, kan en rispe i overflaten med en kniv. Hvis streken blir svart er det sannsynligvis snakk om alunskifer. Denne lille bergknausen finner en lokalisert ved prydbuskene. Magmatiske intrusjoner (lagerganger, eller siller) av "mænaitt" har her trengt inn i svart, kambrisk alunskifer. Skiferen er bevart i en eller flere svært tynne soner mellom lagergangene. Det kan nevnes at en liknende lokalitet ligger i Åkebergveien på Grønland.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Studer steinen, hvordan kan du bekrefte sikkert at du er på rett sted? Forklar hva du gjorde for å få svar! Nevn også noen mineraler som er synlige i steinen her!
B. Skifrighet / lagdelingen er fin synlig i steinen på lokasjonen. Hvor stor avstand er det mellom lagene?
C. Er det frigjort jernhydroksid (Fe(OH)3 ) på lokasjonen? Hvordan kan du bekrefte eller avkrefte ditt svar?
D.(Frivillig) Hva radioaktiv gass er Alunskifer en viktig kilde til?
2.Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!
