Litt om hvor denne veien fører.

Dette er veien til Lilloseter sportstue som ble drevet av et ektepar i over 40 år. De hadde byens beste skillingsboller. Det er nå nye eiere, men jeg må få lov å si at bollene er ikke like gode nå som før. 

Fra vi var i 10 års alderen gikk vi til Lilloseter og sto utfor bakkene her, hjem igjen. Det gikk unna fra toppen og ned. I bunnen av bakken som går bratt ned og litt opp igjen, ble det alltid ei grop, når det var mange som hadde kjørt. Da ble det nok litt ekstra svikt i knærne noen ganger. Men da man kom ned på parkeringen, syns man at det var synd det var over.

Etter å ha slitt seg opp til Lilloseter. Jeg sier slitt, for jeg hadde ei venninne som ventet på hver bakketopp, dermed måtte jeg gå i ett sett uten hvile. Men Skillingsboller lokket. Så man kunne ikke gi seg før man var oppe.

Dette er grommarka over alle marker rundt Oslo. Mye spennende som skjuler seg her. Gruver både ned i bakken og innover, hoppbakker, små vann, masse cacher, fugleliv og firbentliv. Den skjulte også en gang Ole Høiland. Hula hans har desverre mistet bakveggen.

Kos dere på den lille turen.