Skyte inn jula er en gammel tradisjon som forsvant de fleste steder i Norge på midten av 1800-tallet. Det skulle skytes tre skudd på juleaften for å markere at jula hadde satt inn. Tidspunktet har variert noe de forskjellige stedene, og selv Lille Juleaften er nevnt som alternativt tidspunkt. Noen få steder har tradisjonen fortsatt.

Bakgrunnen for tradisjonen er ukjent, men hovedsakelig følger forklaringene to hovedretninger, enten at skytingen skulle være for å skremme juleskreia eller at det var for å varsle folk langt inne på åsene om at nå ringte kirkeklokkene. Etter at det var skutt tre skudd ble det malt kors over dører og på alt løs redskap, og kjelker ble snudd slik at ski eller meier vendte opp.
Eldre historier, fra den tiden man ladet børsene via munningen, blir det sagt at disse skulle tømmes før jul da ingen våpen skulle være ladd i den hellige tiden. Bakgrunnen for at børsene stort sett alltid var ladd, var naturlig nok at tok forholdsvis lang tid å lade børsene på denne måten.

I bygdene Hølera og Garthus i Sør-Aurdal kommune (Oppland) lever tradisjonen fortsatt, og det skytes klokken 14 på juleaften. De tradisjonstro bruker rifler og i noen tilfeller eldre våpen, mens det også brukes sprengstoff av de som vil markere litt ekstra.

Skikken lever også i beste velgående i Bleskestad, en liten grend beliggende i Suldal kommune (Rogaland). Tre skudd blir avfyrt kl 17.00, etter gammel tradisjon for å holde tusser og rovdyr borte, slik at både folk og husdyr får en fredelig jul.

I Ljørdalen lengst øst i Trysil kommune lever også skikken. Det skytes kl. 17.00, umiddelbart etter første klemtet i kirkeklokka. De som bor nærmest, begynner, deretter sprer det seg rundt. De som bor for langt unna til å høre klokkene, lytter etter børseskudd og/eller følger godt med på klokka. Før ca. 1960 ringte kirkeklokkene jula inn kl. 18.00, og det ble sjølsagt skutt da. Noen oppi grenda Skåret, som bor for langt unna til å høre kirkeklokkene, holder ennå på det tidspunktet-

Bare noen få meter fra GZ for denne cachen ligger det en boplass fra yngre steinalder.
I fire av 16 prøvestikk ble det funnet fem flintavslag og tre flintfragmenter. Undergrunnen består av grusholdig sand. Terrenget heller svakt vestvendt, og flater ut i partier. Lokaliteten er til dels skjermet i vest, da terrenget stiger litt før det skråner bratt nedover i denne retningen. Boplassen er godt skjærmet i øst av en bergvegg. I nord avgrenses lokaliteten av en mindre bergnabb, og går over i nordvendt skrånende terreng. Lokaliteten har ingen terrengmessig avgrensning i sør, men fortsetter som en flate mot sør og vest frem til et oppdemmet vann. Lokaliteten er ca 30 meter bred øst-vest. Avgrensning nord-syd er uklar

Kilde: https://snl.no, https://kulturminnesok.no, https://no.wikipedia.org/, https://snl.no