Alle har vi hørt om St.Lucia men de fleste kan ikke historien. Derfor har jeg lagd en liten mysteri omkring St.Lucia
I de mørke tunnelene dypt nede i jorden, der satt en gang for lenge siden noen av de første kristne og hutret og frøs gjennom natten. Sulten rev og slet. Om de bare kunne ha gått opp en liten tur, om de bare kunne ha hentet et brød.
Men de kunne ikke gå opp i lyset. Det var soldater og folk over alt, og det var ingen grenser for hvilke lidelser man kunne påføre de kristne på den tiden. Noen kristne hadde blitt brent som levende fakler, noen hadde blitt kastet stener på til de døde, andre hadde soldatene latt hestene trampe ihjel. Og det var heldigvis én som tenkte på dem, én som passet på dem.
Takk Gud, nå hørte de en stille sang lenger oppe i tunnelen. Der så de lysskimmeret. Barna stormet mot den vakre jomfruen som sakte kom mot dem med en lyskrans i håret og knytter med deilig mat. Jomfru Lucia, den vakreste og godeste som var. Enda en natt hadde hun trosset farene og kommet ned til dem med den velsignede maten.
Skjønne jomfru Lucia, født til et liv i luksus og overflod. Men nå ville det snart bli slutt på dette! Lucias syke mor hadde bestemt at Lucia skulle gifte seg
Men Lucia ville noe annet! Hadde ikke den gode Jesus Kristus sagt at man skulle forlate alt og følge ham? «Vær god!», hadde han sagt. «Vær barmhjertig!» Det var dét Lucia ville, hun ville ikke gifte seg for å leve et liv i luksus hvis det innebar at hun ikke kunne hjelpe andre. Men selv om hun tryglet og ba moren om å få slippe å gifte seg, så ville ikke moren høre på henne.
Fortvilet løp Lucia til Sankt Agathas grav og bønnfalt henne om hjelp. «Gode Sankt Agatha, hjelp moren min til å forstå! Hun vil at jeg skal være lykkelig. Men jeg kan ikke være lykkelig om jeg ikke kan hjelpe dem som har det vondt! Jeg kan bare tenke på dem!»
Og tenk, det skjedde et under. Helt plutselig ble moren til Lucia frisk. Da forsto moren til Lucia at kristendommen var sann. Bryllupet ble avlyst med én gang. Gjett om Lucia ble glad!
Men det var en annen som ikke ble så glad! Det var mannen som hadde trodd han skulle få gifte seg med Lucia. «Om ikke jeg skal få henne, så skal ingen andre få henne heller!», sa han til seg selv. Så gikk han rett til dem som bestemte i byen og fortalte dem at Lucia var kristen.
Samme ettermiddag kom det mange soldater, sammen med en stor menneskemengde som ikke likte de kristne, hjem til Lucia. De skulle arrestere henne. Men Gud passet på Lucia. Han gjorde det slik at hun satt fast i bakken. Soldatene greide ikke å rikke henne.
«Da tenner vi på henne!», var det noen som sa. Tørr ved ble stablet opp rundt Lucia, de tente på og det ble et mektig bål. Men Gud passet på Lucia. Da all veden var brent opp stod Lucia der.
Da var det en som tok et sverd og hugget av det vakre hodet til Lucia. Nå kunne ikke Gud gjøre annet for henne enn å ta henne med til sitt rike. Men hun fortsatte å leve i hjertene til alle dem hun hadde hjulpet. Ryktet om denne gode og modige jomfruen spredte seg vidt og bredt. Og det er derfor vi den dag i dag feirer Santa Lucia den 13. desember.
Kilde:
http://www.skoletorget.no/abb/kr/lucia/stl.html
1. Hvor satt Lucia fast?
2. Hvem ville Lucia hjelpe?
3. Hvem løp Lucia til for å få hjelp med moren sin?
4. Hvem ville at Lucia skulle gifte seg?
5. Hvordan døde Lucia?
6. Hva ga hun til de kristne?
For å finne ordet som skal inn i Certitude, bruker du siste bokstav i hvert av løsningsordene, og stokker litt på disse.
Lykke til :-)
You can validate your puzzle solution with certitude.