En vinterkveld for mange hundre år siden gikk
en prest gjennom skogen på veg hjemover.

Det var julaften, og presten gledet seg til å komme hjem
og feire jul sammen med familien sin.

Han var alene i den hvite, stille skogen.
Snøkrystallene glitret på trærne, og høyt over
tretoppene skinte tusener av stjerner.
Fylt av andakt stanset han og kikket opp på
den strålende stjernehimmelen.

Han ville så gjerne dele denne opplevelsen med
dem han var glad i. Derfor hugget han et
grantre da han kom hjem. Han tok det inn i
stuen, festet lys på treet og tente dem.

Så ropte han på barna og samlet dem rundt juletreet.
Lyset på den gamle granen skulle gi barna et
bilde av nattehimmelen med alle stjernene, -
som om det var englene selv som kom ned til
dem i julenatten.