Velkommen til Gaustad Gruve og den 70 meter lange stollen - som også er flaggermusreservat.
Gaustad gruve er et stort hull i bakken, og så går det en 70 meter lang stoll sydøstover. Startkoordinatene fører deg til stollen mens gruva ligger litt lenger opp - se ekstra waypoint.
Gruven er fylt igjen så stollen ender blind nede i jorden som er fylt i gruve-hullet. Stollen ble brukt til drenering og til å kjøre ut malm. Stollen er laget ved fyrsetting som gir det fine buede taket og gir sikrere berg enn ved spregning. Se mer om dette lenger ned.
Stollen er i dag reservat for flaggermus og derfor stengt fra 1. oktober til 31. april. Resten av året kan man gå innover. Ta med lommelykt!
Dette var luke 6 i adventskallenderen for 2018
OPPGAVEN:
Ved startkoordinatene står det en liten plakat om flaggermusreservatet og litt om gruva. På denne plakaten står det et telefonnummer på formatet:
ABC DE FGH
Du finner koordinatene til cachen ved å plukke ut tall fra dette og sette inn her:
N 59 58.BAD E 10 43.BGH
Gaustad Gruves Geologi
 |
 |
| Kambrosilurstein i stien mot gruva. |
Permstein som stikker opp |
Selve gruva, som ligger ovenfor stollen, ligger på overgangen mellom akeritt og Kambrosilur knollekalk. Det er skjedd "kontaktmetamorfose" når den eruptive dypbergarten akeritt ble dannet inntil kambrosilurlaget. Dette skjedde under stort trykk langt nede i jordskorpa. Smeltemassen ga fra seg metallholdige gasser som samlet seg i kalksteinslag som den hadde metamorfosert til marmor. Skilte ut bl.a. kobber, bly og sink. Ikke drivverdige etter dagens målestokk.
Overgangen går som en linje fra Bånntjern til sydenden av Sognsvann og det finnes også et lite område øst for Sognsvann hvor Sogn gruve ligger. Sogn gruve er større enn denne, men drevet samtidig av samme personer.
Stollen går fra gruva og nedover. Den går gjennom akeritt som er en grå og kjedelig granittstein. Fordelen med granitt, i forhold til knollekalken, er at den er grei å lage hull i for den sprekker ikke så lett opp. Knollekalken smuldrer lett opp i små biter. Fordelen med knollekalken er at den smuldrer opp og inneholder kalk, noe som planter liker. Derfor er det en del sjeldne planter her i skogen der det er knollekalk i grunnen. Der det er blåveis er det knollekalk under. Man finner også noen orkideer og andre morsomheter som tysbast med bær som ble brukt til å drepe ulv. Der det er granitt er det stort sett bare lyng... Går du litt fram og tilbake i skogen her - når det ikke er snø - vil du se forskjellen.
Første runde med gruvedrift ca 1540-1620 ved Konge og Kirke
Gruva slik den ser ut i dag.
Under Christian II (1502-32) var jakten på edle metaller og jern igang. Bisper og embetsmenn må ha fått ordre om å lete og å hjelpe tyske bergfolk som kongen hadde sent til Norge.
Kongen trengte kapital for å starte gruve - og det hadde kirken. Mariakirken eide området ved Vettakollen/Sognsvann (dette var rett før reformasjonen) og hadde penger. Prost til Mariakirken i Oslo: Morten Krabbe fikk i 1538 tillatelse fra kongen til å drive gruver og jernverk i områdene ved Sognsvann.
To år etter døde Krabbe og arvingene hans (! selv om det var Mariakirken som vel eide dette) solgte gruver og mutingstillatelse til Peder Hansson Litle som var lensherre på Akershus. Han var svigersønn til "fru Inger til Østeråt". Man tror også at han drev med steinbrudd (Nordmarkitt) ved Sogn gruve fordi han hadde ansvaret for vedlikehold av Akerhus festning.
Så gikk gruvene med vekslende eiere og lønnsomhet fram til ca. 1620 - ca 80 år. Trolig var det smelteovn ved Brekke i Maridalen som utvant jernet, ca 1550. Man kan vist se slagg fra smeltehytta nord for teknisk museum.
Jernmalmen kan også ha blitt levert til Bærum jernverk som startet rett etter 1600. Man var avhengig av en elv med ganske god vannføring for å kunne drive blåsebelger til jernverket. Sognsvannsbekken var ikke stor nok.
Det ble drevet i både Gaustad og Sogn gruve fra ca. 1540 - og dette skal være Norges første jerngruver. Omtrent samtidig i Hakadal, mens Bærum verk først kom i drift på 1600-tallet.
Ny aktivitet fra ca 1798-1854 av Peder Anker
"Neste kapittel" i driften av jerngruvene er knyttet til Peder Anker. Han var bror til Bernt Anker som hadde vannrett til Sognsvann m.m. fra 1788. Gruvene ble da igjen drevet fra ca. 1798 til 1854, dvs 64 år.
Stollen som er flaggermusreservat
Fra 1798 ble stollen drevet ut (fyrsetting - billigere en krutt, 2-7m pr mnd, totalt 70 m). Denne kan man i dag gå inn i - ta med lommelykt - og den er fredet for flaggermus som bor der. Fra 1803 var det gruvedrift både her og ved Sogn, samt Riis skjerp v. Bånntjern. 2/3 gaustadmalm og 1/3 sognmalm var en god blanding.
Siste kapittel
Gaustad Gruve ble til dels fylt igjen i 1967 av Gaustad gård som var redd for ansvaret hvis noen skulle ramle nedi... Malmen er ikke drivverdig i dag.
Flaggermusreservat
Les om dette på plakaten ved startpunktet. Mye artig informasjon!