Skip to content

Julestri(l) 23 - Julebukk Traditional Geocache

This cache has been archived.

Hexa Nomos: Hei:

Det har nå gått 30 dager eller mer etter min forrige melding, og jeg har ikke registrert tilbakemelding om denne geocachen fra deg. På grunnlag av dette arkiveres derfor oppføringen til geocachen på nettsiden www.geocaching.com

Husk å fjerne eventuelle rester etter geocachen så snart som mulig, hvis den ikke er registrert i andre systemer. Dette for å hindre forsøpling.

Med vennlig hilsen,
Hexa Nomos
Geocaching.com Volunteer Cache Reviewer for Norge, Svalbard og Jan Mayen

English version:

Hello:

30 days or more has passed since my last message regarding this geocache. No answer or message has been registered, so I am archiving this geocache on the web page www.geocaching.com. Please remove any remains of the geocache, if it’s not registered in another location based game. This is to avoid littering from any remains of the geocache.

Regards,
Hexa Nomos
Geocaching.com Volunteer Cache Reviewer for Norge, Svalbard and Jan Mayen

More
Hidden : 12/9/2016
Difficulty:
2 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size:   regular (regular)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Dette er den 23. og siste nest siste luke i adventskalenderen 2016, Julestri(l). Håper dere får en god jul!  


Julebukk

Julebukk eller julegeit er eit fleirtydig omgrep med røter i førkristen juletradisjon og bondekultur. Julebukk var dels namnet på geitebukken som blei slakta til jul, dels namnet på ein bukkefigur som dukka opp då, anten som ein oppsett figur eller som ein utkledd person. Julebukk viser au til «å gå julebukk», altså å kle seg ut og gjennom opptreden be om mat og drikke i romjula, på nyårsafta eller 13. dag jul. Det finst liknande skikkar i heile Europa. Ein bruker også framleis bukkar til å pynta til jul, særleg i form av store og små halmbukkar

Bukk eller geit som juleånd

Julebukken eller julegeita var lenge sett på som eit vesen som stadig kom nærare i førjulstida. Han passa på at juleførebuingane gjekk rett føre seg, og at alle fekk nye klede til jul. Julaftan kom julebukken heilt inn i huset. Mange stader var julebukken rekna som ein av deltakarane i Oskoreia.

Geiteslakting

Frå norrøn tid var det vanleg å slakta ein bukk eller ei geit til jul. Dette blei sett på som lukkebringande, til dømes ved at ein ville få eit godt år. Geit som julemat blei mindre vanleg mot nyare tid, men skikken med å slakta ei geit til jul var framleis i hevd i Vest-Skottland på 1700-talet.

Bukkefigur

Ein kunne laga ein bukkefigur av halm og brukt han til pynt eller leik til jul. Ein svensk skikk var å gøyma julebukken hjå naboane. Desse skulle så prøva å usett ta han tilbake. Det er blitt vanleg å ha små og store halmbukkar, gjerne pynta med raude band, som julepynt. Dei minste bukkane kan henga på juletreet, medan dei største, som den tretten meter høge Gävlebocken, blir sett opp som utandørs juledekorasjonar.

Utkledning som bukk

Bukkeskikkelsen var ofte skremmande, og kunne utstyrast med horn, skinnfell, og kanskje ein ekte bukkeskalle, gjerne med ei snor slik at han kunne opna og lukka munnen, horn og stativ til å halda det oppe. Julebukken kunne òg sverta ansiktet. Han kunne koma inn og spørja om folk hadde vore snille i året som var gått, likt den seinare julenissen. Dei som gjekk julebukk kunne ganske enkelt visa fram julebukken eller framføra songar eller spel om han. Ofte «døydde» bukken under ein slik opptreden, før han plutseleg blei sprell levande igjen. Bukkeleiken er blitt knytt til dyrking av Tor, både fordi bukken som døyr og blir levande igjen minner om guden sine bukkar Tanngrisnir og Tanngnjóstr, og fordi julebukken kunne utstyrast med ein trehammar som minner om Tor sin hammar.

I løpet av 1600-talet endra synet på bukken seg, og ein likna skikkelsen med Djevelen. I Danmark fekk julebukken etterkvart meir og meir preg av ein djevel eller ei skremmande julevette, eller blei til ei utkledd dokke som var ein slags motsats til jesusbarnet. I Noreg og Sverige endra skikken seg mindre frå mellomalderopphavet sitt.

Forbod og forvandling

Ei gammel framstilling av Julenissen der han har granbar i håret, julemat og ein unge i armane og rir på ein geitebukk.

Den eldste nedskrivne omtalen ein har av julebukkegang er frå Danmark i 1543, då Peder Palladius åtvara folk mot rangling og ulovleg natteopptreden som dette.[5] Den danske regjeringa la ned forbod mot å halda julesamlingar (Julestue) der julebukkar kunne opptre, men skikken heldt seg likevel på landet i heile Skandinavia fram til 1800-talet. Julebukkopptredenar blei også forbodne av politimesteren i Bergen i 1840-åra.

I løpet av dette hundreåret endra likevel julefeiringa form, og julebukkvesenet med det. I Sverige blei det vanleg at ein Julbock kom med gåver, og bukken blei etter kvart ein julenisse.

Julesongar og -leikar blei meir respektable, og det blei lagt større vekt på jula som ei høgtid for barn. I moderne tid er det helst ungar som går julebukk, gjerne utkledd som nissar. Dei ringer på dører i nabolaget, syng julesongar og får gjerne julekaker, frukt eller godteri som takk. Det er vanleg å gå julebukk i romjula, nokre stader på særskilde dagar. I Bergen blir det helst gjort på nyttårsaftan, i nokre svenske område på tjuandedagen. I Dalane i Rogaland går ein «lossi» den 12. desember.

 

Slik nissen vart fremstilt før

 

Ein fin stor julebukk
 

Kilde: https://nn.wikipedia.org/wiki/Julebukk

 

Additional Hints (Decrypt)

Fgrvazhe

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)