St. Nikolas av Myra (også kjent som Nicolaus, Nicolas, Nikolai, Nicholas, Niklas, Nicola, Klaus, Claus, Klaes, Claes, Nils og Mikulas) var biskop i Myra i Lykia i det 4. årshundre. Utover dette er de fleste opplysningene om ham svært usikre. Han er ansett som en av de viktigste helgener i både den katolske og den ortodokse kirken.

Han ble født ca. 280/286 i Patara i Lykia (nå Xanthos i Tyrkia). Faren, som het Eufemius, var rik og kjent for sin velgjørenhet. Hans mor, Anna, var søster av biskopen av Myra, som også het Nikolas. Foreldrene hadde vært gift i mange år og hadde gitt opp å få barn da Anna ble gravid med Nikolas.

Som ung mann ble han ordinert til prest av onkelen. Kort tid etter døde foreldrene av pest, og Nikolas arvet farens formue. Han ga bort alt til fattige, men gjorde det i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det. Onkelen bygde et kloster, der Nikolas ble innsatt som abbed.

I år 300 ble han valgt til biskop av Myra etter onkelens død. Bispedømmet var da i dårlig forfatning, men han fornyet det med sin glød og ifølge legende ved hjelp av mirakler.

Under keiser Galerius Valerius Maximinus begynte kristenforfølgelser i området, og ca. 310 ble Nikolas fengslet og grovt mishandlet. I 325 skal han ha deltatt på konsilet i Nikea, der han skal ha hatt tydelige kroppslige spor etter mishandlingen.

Han døde 6. Desember et år mellom 345 og 351 Hans jordiske levninger ble flyttet fra Konstantinopel til Bari, Basilica di San Nicola. Han kalles derfor enkelte ganger Nikolas av Bari.

På grunn av sin gavmildhet blir festdagen 6. Desember mange steder feiret med at barna får gaver, og St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til Julenissen. I mange land identifiseres også julenissen med Nikolas' navn, f.eks. Nederlandske Sinterklaas som har gitt opphavet til engelske Santa Claus.

(Informasjon hentet fra Wikipedia)

I Nederland ble jeg raskt introdusert til det å feire Sinterklaas. Det var ganske spesielt å feire "jul" den 5. Desember (som de aller fleste Nederlendere feirer dagen på). Som regel ble det trukket lodd blandt de voksne, om hvem som skulle kjøpe gaver til hvem. Barna fikk gaver av alle. Det som er forskjellen, er at alle gavene er fra Sinterklaas, ikke personen som har kjøpt dem. De voksne lager også ett dikt, til personen som skal ha gaven. Gaven blir gitt personen, og denne må da lese diktet høyt for alle sammen. Diktet er fra Sinterklaas, og burde bestå av ting du har gjort i året som har gått. Flauser og fadeser er veldig populært å bruke, da det er til god latter for de som hører på. Ofte inneholder også diktet hint om hva som er i gaven, hvorfor du trenger det eller har ønsket deg det. Dette er da diktet om deg, fra Sinterklaas, og etterpå kan du åpne gaven din.

Det er mange skikker som tilhører Sinterklaas, blandt annet så setter barna frem skoene sine foran peisen, med en gulerot i (til Sinterklaas sin hest) og de finner da godteri der dagen etter. Sinterklaas har alltid med seg mange hjelpere, disse kalles svarte Piet, de er skøyeraktige, glad i barn og leverer ut lekene og godteriet for Sinterklaas. De går rundt i fargerike klær og barna elsker dem.

Barna lærer mange sanger de synger til og om Sinterklaas, og kommer Sinterklaas på besøk, har han med seg den store boken sin, som han så leser litt fra. Barnet går frem til Sinterklaas, han leser fra boken om barnet har vært snillt eller slemt, prater litt med barnet om det som har skjedd og så får de gaven sin.

Hvert år ankommer Sinerklaas Nederland i båten sin (han kommer fra Spania) i slutten av November, og han blir til 6. Desember. Barn som ikke har vært snille, blir straffet ved at de blir stappet ned i den tomme gavesekken og tatt med på båten til Spania.