Åker gård er en av de eldste gårdene i Hedmark, med rundt to tusen års bosetningshistorie. I yngre jernalder og vikingtid var Åker et maktsentrum. Det var sannsynligvis her forliksmøtet mellom kongene Magnus den gode og Harald Hardråde fant sted i 1046, hvor Harald ble valgt som medkonge. Harald Hardråde flyttet imidlertid i etterkant markedsplassen fra Åker til Storhamar, og la dermed grunnlaget for at Hamarkaupangen ble det nye maktsenteret i regionen.
Fra 1237 og fram til reformasjonen hørte Åker til kirka, sannsynligvis under biskopen av Hamar. Åker var i tillegg tingstedet for Eidsivating før dette ble flyttet til Eidsvoll på Olav den helliges tid. I nyere tid var Åker adelig setegard, og hørte til blant andre Georg Reichwein, Jørgen Otto Brockenhuus og Peder von Todderud.
Gården ble kjøpt av Forsvarsdepartementet i 1947 og var hovedsete for Distriktskommando Østlandet fram til nedleggelsen i 2002. I 2004 tok daværende arbeids- og administrasjonsminister Morten Meyer initiativ til at Statsbygg skulle kjøpe Åker fra Forsvarsbygg. Dette skjedde året etter, og salgssummen var 24 millioner kroner. I 2017 havnet gården i private hender igjen, da den ble kjøpt av menigheten BKM Hamar.
Store deler av tettstedet Ridabu er fradelt Åker: I 1886 hadde garden ei skyld på 74 mark og 46 øre, mens i 1950 var skylda nesten halvert til 38 mark og 90 øre. Det året var det 175 bruksnummer under Åker, de aller fleste av dem villatomter. Gårdsanlegget består av tolv bygninger, hvorav fem er fredet både innvendig og utvendig, og fjøslåven utvendig. Hovedbygningen ble rammet av brann den 12. februar 1947, som følge av at man tinte opp frosne vannrør. Den ble bygd opp igjen i gammel stil i 1949. I tillegg har gården et stort hageanlegg med karpedam.
Kilder: lokalhistoriewiki.no og www.wikipedia.no.